Penger til utdanning av piloter og veterinærer

Bevilgningene til forsvar, sikkerhet, politi og beredskap øker i regjeringens reviderte statsbudsjett, men universitets- og høgskolesektoren kan ikke regne med noe særlig ekstra i potten i år.

Kun ett forslag til ekstrabevilgning til universiteter og høgskoler var kjent på forhånd og 7,5 millioner som sikrer nytt opptak ved UiTs pilotutdanning i Bardufoss presenteres i det reviderte budsjettet.

– Flytrafikken binder Norge sammen, og for å nå målet om et styrket kortbanenett trenger vi dyktige piloter. I Bardufoss får pilotene trening i særegne arktiske forhold. Nå reddar vi den eneste offentlig finansierte, sivile pilotutdanningen i Norge. Dette sikrer tilgang på flyverutdanning og kompetanse i nord – og viktige arbeidsplasser i Bardufoss, sier forskings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Får 10 veterinærplasser

Regjeringen forslår videre å bevilge 1,6 millioner kroner til 10 studieplasser på veterinærmedisin ved NMBU. Dette for å bøte på veterinærmangelen rundt i landet.

– Vi vet at mange norske kommuner sliter med å få tak i nok veterinærer. For å ha et levende jordbruk i hele landet er vi avhengige av å utdanne flere dyktige veterinærer, sier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

NMBU fikk 20 studieplasser i veterinærmedisin som en del av utdanningsløftet i forbindelse med pandemien i 2020, men plassene var borte i statsbudsjettet for 2024. Nå kommer det altså 10 av plassene tilbake i revidert.

— Veterinærforeningen er glad for at regjeringen ser behovet for å utdanne flere veterinærer og slik styrke veterinærtjenestene i Norge. Vi ser på dette som en god start til å oppfylle Stortingets vedtak i 2008 om totalt 90 fullfinansierte studieplasser ved NMBU Veterinærhøgskolen, sier president David Persson i Veterinærforeningen.

I april la regjeringen fram Profesjonsmeldingen, som tar for seg de rammeplanstyrte lærer-, ingeniør,- og helse og sosialfagsutdanningene. I meldingen foreslås det tiltak blant annet for å kvalifisere flere lærere. I revidert foreslår regjeringen nå å tildele 8,5 millioner kroner til universiteter og høgskoler for å følge opp tiltak som er i tråd med profesjonsmeldingen.

Vil sikre Osebergfunnet

Det settes også av penger til å redde vikingskatter. Regjeringen vil bevilge et engangsbeløp på ni millioner kroner i 2024 til Universitetet i Oslo for tredje fase av forskingsprosjektet Saving Oseberg. Prosjektet skal sikre at det etablerte internasjonale forskingsmiljøet sammen finner nye løsninger for rekonservering, heter det.

Forskingsprosjektet for å finne fram til nye konserveringsmetoder er planlagt over 6 år med en totalkostnad på 53 millionar kroner.

Revidert nasjonalbudsjett

Ekstra­­millioner sikrer nytt opptak ved flyskolen

Styrker fagskolene

Det foreslås å øke bevilgningen til utviklingsmidler for fagskoler med 10 millioner kroner. Prosjektene er rettet mot blant annet økonomi- og administrasjonsfag, maritime fag og tekniske fag.

I tillegg kommer 1,5 millioner kroner til kompetanseutvikling for fagskolelærere.

Universiteter og høgskoler får et samlet kutt på 2,4 millioner kroner fordi det kommer færre studenter fra Ukraina enn forventet.

Griegakademiet må vente

Det ligger ikke midler til oppstart av nytt bygg for Griegakademiet i revidert budsjett.

SV la inn 28 millioner kroner i startbevilgning til et nytt bygg for Universitetet i Bergens musikkutdanning i sitt alternative budsjett for 2024, men fikk det ikke gjennom i forhandlingene i Stortinget. Årsaken var at regjeringen stilte krav om en ekstra runde med kvalitetssikring av prosjektet. Den er nå gjennomført og viser at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Opphever rammen for retur-EU

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett at den årlige rammen på 500 millioner kroner til Retur-EU i Forskningsrådet oppheves. Dette er en ordning som gir forskningsinstitutter som deltar i EU-prosjekter en kompensasjon for at de ikke får full dekning av kostnadene sine fra EU.

horisont europa

Ingen garantier for full uttelling for EU-prosjekter

Hadde håpet på oppgraderingspenger

Samskipnadsrådet er skuffet over at det ikke kommer mer tilskudd til oppgradering av studentboliger i revidert budsjett. Nå håper studentsamskipnadene at forhandlingene mellom regjeringen og SV skal gi resultater.

— Samskipnadsrådet har gitt beskjed om at det står flere hundre oppgraderingsprosjekter klare til oppstart allerede i 2024. Vi hadde håpet at regjeringen ikke bare ville satse på å bygge flere studentboliger, men også ta vare på de vi bygde for flere tiår siden, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet.

Ifølge Samskipnadsrådet er det innen 2030 behov for å oppgradere over 7000 studentboliger i regi av studentsamskipnadene.

Økt ramme til havteknologi

NTNU er fornøyd med at regjeringen foreslår en økt kostnadsramme på 459 millioner til Norsk havteknologisenter. 

— Dette er svært gledelig og nødvendig. Det betyr at vi ligger omtrent på styringsrammen når det gjelder brukerutstyr. Norsk havteknologisenter er nødvendig for at Norge kan satse videre på verdensledende forskning innenfor hav, miljø, sikkerhet og autonome teknologier, og en styringsramme justert for prisutviklingen er nødvendig for at prosjektet kan realiseres, sier rektor Tor Grande ved NTNU.

Tromsøundersøkelsen i fare

UiT hadde håpet på å få de første millionene til en den åttende datainnsamlingen i den store folkehelseundersøkelsen, Tromsøundersøkelsen, i revidert, men det kommer ingen penger. I alt har undersøkelsen et budsjett på 106 millioner.

– Nå kan vi rett og slett ikke vente lenger. Uten en avklart finansiering i statsbudsjettet for 2025, skrinlegger vi planene om den åttende innsamlingen. Da blir Tromsøundersøkelsen redusert til en historisk database og ikke et oppdatert kunnskapsgrunnlag for ny politikk og effektive folkehelsetiltak, sier prorektor Kathrine Tveiterås ved UiT Norges arktiske universitet.

statsbudsjett

SVs alternative budsjett: Lover penger til Griegakademiet

Prisstigning på 3,9

Regjeringen venter i revidert nasjonalbudsjett at prisene målt ved konsumprisindeksen (KPI) vil øke med 3,9 prosent i 2024.

Det er marginalt høyere enn anslaget på 3,8 prosent i forslaget til statsbudsjett fra i fjor høst.

I budsjettet for 2023 bommet regjeringen på anslaget for prisvekst og det kom en solid ekstrabevilgning i revidert i form av prisjustering.