pandemi og penger

— Pandemien er negativ for samfunnsøkonomien, men positiv for UH-økonomien

Professor i samfunnsøkonomi, Ola Kvaløy, tror pandemien vil gi UH-sektoren et løft på sikt, men minner også om at aktiviteten som nå ikke skjer i sektoren, vil ha en negativt påvirkning på samfunnet ellers.

En gruppe førsteårsstudenter og faddere samles på plenen ved Universitetet i Stavanger under studiestarten i fjor, som på grunn av koronapandemien naturligvis ble av det spesielle slaget. Hva får pandemien å si for den økonomiske fremtiden til disse personene, og samfunnet ellers?
En gruppe førsteårsstudenter og faddere samles på plenen ved Universitetet i Stavanger under studiestarten i fjor, som på grunn av koronapandemien naturligvis ble av det spesielle slaget. Hva får pandemien å si for den økonomiske fremtiden til disse personene, og samfunnet ellers?
Publisert

— Det kan være veldig vanskelig å vite nøyaktig hvordan noe påvirker en økonomi, på kort og lang sikt. Spesielt ikke når man står midt oppi det.

Det sier dekan ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger (UiS), Ola Kvaløy, som også er professor i samfunnsøkonomi, til Khrono.

Koronapandemien slipper ikke taket helt ennå, og vi kan regne med at vi alle må fortsette å forholde oss til strenge og mindre strenge tiltak, anbefalinger og regler en god stund fremover.

Pandemien påvirker det meste rundt oss, og er det noe vi mennesker er spesielt opptatt av, særlig i krisetider, så er det hvordan det går med økonomien.

— Generelt sett er nok pandemien negativ for samfunnsøkonomien, mens den for økonomien i universitets- og høgskolesektoren, er mer positiv, mener Ola Kvaløy.

Mange tall

Forrige uke kom nyheten om at Holden-utvalget, som ledes av professor ved Universitetet i Oslo og instituttleder for Økonomisk institutt, Steinar Holden, er i gang med å vurdere hvordan samfunnsøkonomien påvirkes av strategier og tiltak som ligger i regjeringens tre scenarioer for pandemien fremover.

— Mange av tiltakene som iverksettes har store konsekvenser. For å få et godt og helhetlig beslutningsgrunnlag, trenger vi vurderinger av hvordan ulike strategier og tiltak vil kunne påvirke samfunnsøkonomien, sier helsedirektør Bjørn Guldvog i en uttalelse på Helsedirektoratets nettsider.

Ola Kvaløy vet hva han snakker om når temaet dreier seg om samfunnsøkonomi. Som dekan har han også en formening om hvordan koronapandemien påvirker universitets- og høgskoleøkonomien.
Ola Kvaløy vet hva han snakker om når temaet dreier seg om samfunnsøkonomi. Som dekan har han også en formening om hvordan koronapandemien påvirker universitets- og høgskoleøkonomien.

En måned inn i den første nedstengingen 12. mars i fjor, la en gruppe forskere ved Statistisk sentralbyrå frem en rapport som viste at nedstengingen av høyere utdanning ville koste sektoren godt over 2 milliarder kroner bare i vårsemesteret.

Samtidig, og her må det understrekes at tallene ikke er sammenlignbare, kunne Khrono i oktober fortelle at universiteter og høgskoler brukte omtrent 1,3 milliarder kroner mindre det første halvåret av 2020 enn det som var tilfelle i 2019.

Så å si den samme summen ble trukket frem av Universitets- og høgskolerådet (UHR) i juni i fjor, da daværende UHR-leder Dag Rune Olsen og resten av UHR ba Finanskomiteen vurdere å gi en ekstrabevilgning til UH-sektoren pålydende 1,29 milliarder kroner som følge av merkostnader i sektoren på grunn av pandemien.

Fire dimensjoner

Det har vært flere mindre eller større nedstenginger, det har vært og er fortsatt både nasjonale og lokale restriksjoner, og det har ved flere tilfeller kommet økonomiske tiltakspakker fra regjeringen til flere ulike sektorer. Også til UH-sektoren.

Det siste er at også studentene får en ny krisepakke, den første siden i fjor vår, etter at det fredag 29. januar ble kjent at regjeringen la frem et forslag om målrettede tiltak for studenter for å motvirke frafall og forsinkelser i studiene på 1,1 milliard kroner.

Det kan bli større etterspørsel når de gjelder utdanning også på lengre sikt. For inntektsutviklingen til UH-sektoren kan en krise som dette være positivt, og vår sektor kommer til å komme bedre ut av dette enn resten av samfunnet.

Ola Kvaløy, dekan og professor

Ola Kvaløy har mange tanker og kunnskap om hvordan koronapandemien påvirker både samfunnsøkonomien og økonomien i den høyere utdanningssektoren.

I et intervju med Khrono sier professoren at det – i UH-sekoren – er fire dimensjoner man må ta høyde for når man snakker om økonomi; kort sikt, lang sikt, det samfunnsøkonomiske generelt og økonomien i den høyere utdanningssektoren spesielt.

— Det at man på sett og vis må snakke om alle disse dimensjonene om en annen, fører gjerne til at det hele kan virke litt komplisert, sier Kvaløy.

Akutte merkostander

Ved siden av å være dekan og professor i Stavanger, er Kvaløy fast spaltist i Dagens Næringsliv. Her skriver han kronikker om alt som har med økonomi å gjøre, og i mai i fjor meldte han blant annet at Koronagenerasjonen kan bli mer opptatt av penger. Eksempler på andre kronikker Kvaløy har skrevet er Velfungerende markeder gir bedre ledelse og Digitalisert og demotivert.

Kvaløy har sitt spesialfelt innenfor samfunnsøkonomi, men som dekan ved et stort universitet i Norges tredje største bykommune, har han også noen tanker om det økonomiske bildet i UH-sektoren.

— På kort sikt vil denne sektoren oppleve en del rene besparelser, som er knyttet til at det rett og slett er mindre aktivitet. Samtidig er det jo slik at denne aktiviteten er ment å være verdiskapende for samfunnet ellers, noe som igjen kan bety at det vil føre til kostnader for samfunnet på sikt, sier Kvaløy.

Noen akutte merkostnader opplevde UH-sektoren riktignok, og Kvaløy trekker frem omleggingen til digital undervisning i fjor vår som et eksempel på noe som førte til økte kostnader i seg selv.

Han nevner nevner faktorer som redusert forskningsaktivitet, utsatte prosjekter og forlengelser av enkelte typer stillinger i rekken over faktorer som var med på å skape akutte merkostnader i fjor vår.

Verre med skolepenger

Samtidig minner Kvaløy om at inntektstapet for institusjonene kunne vært mye større, dersom man for eksempel opererte med skolepenger, noe som er mer vanlig i utlandet.

— Men etter en stund opplevde ikke størsteparten at den norske UH-sektoren et inntektstap. Tvert om kunne man få inntrykk av at det ble romsligere økonomisk som følge av at det ble mindre aktivitet. Men som nevnt, dette er aktivitet som igjen skaper verdier på sikt. Så det spørs litt hvordan man ser på det, sier Kvaløy.

Dekanen trekker også frem at store deler av UH-sektoren er resultatfinansiert.

— Hvordan dette slår ut når det gjelder studenter – hvis man ser på faktorer som gjennomføringsgrad – vet vi ikke ennå. Det vi vet er at vi ser en økende tendens til mer frafall og lavere studiekvalitet. Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil ikke dette være positivt, og for sektoren kan det også bety mindre produksjon og mindre inntekter i en tid fremover, sier Kvaløy, før han understreker:

— Men også her er det flere sider, og spesielt i UH-sektoren vil man oppleve at når noen alternativer forsvinner i andre deler av samfunnet, velger mange å gå i gang med utdanning eller videreutdanning. Det har vi merket på søkertallene.

— Kan du gå litt mer inn på akkurat det?

— I Stavanger har vi merket en kraftig økning i søknader til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon (ØKAD). Et høyere søkertall, fører trolig til bedre studenter, noe som igjen kan føre til mindre frafall, svarer økonomiprofessoren.

— Større etterspørsel

Det er med andre ord litt både–og når det gjelder de kortsiktige økonomiske konsekvensene for UH-sektoren. Men hva med de mer langsiktige følgene?

Ifølge Kvaløy er dette noe man ikke med nøyaktighet kan si noe helt sikkert om per nå. Samtidig er han tydelig på at en pandemi og en krise som den vi har opplevd og fortsatt opplever nå, neppe vil føre mer godt enn vondt med seg i det lange løp. I alle fall ikke når det gjelder det samfunnsøkonomiske. Men hva med UH-sektoren?

— Det kan bli større etterspørsel når de gjelder utdanning også på lengre sikt. For inntektsutviklingen til UH-sektoren kan en krise som dette være positivt, og vår sektor kommer til å komme bedre ut av dette enn resten av samfunnet. Mindre kostander, mer romslighet, flere studieplasser, studenter og mer etterspørsel, vil gi høyere inntekt.

— Så samfunnsøkonomisk, både på kort og lengre sikt, vil koronapandemien ha en klar negativ effekt, mens det vil være motsatt for UH-sektoren og institusjonene?

— Man kan si det slik, ja, svarer Ola Kvaløy bekreftende.

Powered by Labrador CMS