Korona kan koste norske studenter flere milliarder

— Dersom koronasituasjonen fortsetter å vare gjennom hele 2021, og vi kanskje ikke er tilbake til normalen før i 2022, blir summen selvsagt mye høyere.

Uttalelsen kommer fra økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, Katrine Løken, som i vår var en del av regjeringens ekspertutvalg som fikk i oppdrag å vurdere om koronatiltakene i Norge er samfunnsøkonomisk forsvarlige.

• Les også: Over 600 internasjonale studenter har store økonomiske problemer

Fakta

Ekspertutvalgets beregninger

Disse forutsetningene og beregningene ligger til grunn for Holden-utvalgets tallfestelse av pandemiens virkninger for norske studenter:

• Det er 259.000 bosatte studenter i Norge. Vi tok utgangspunkt i gjennomsnittlig årlig startlønn på 515.000 kroner og arbeidsgiveravgift på 13,5 prosent.
• Studentene som forlenger studietiden, taper et halvt år i arbeidslivet.
• For tapt læring fulgte vi forskning som antyder tap i starten av arbeidslivet og satte dette til fem prosent mindre lønn første to årene i arbeidslivet. Etter to år antar vi at en har tatt igjen det tapte gjennom jobbspesifikk trening. Totalkostnaden blir da tre milliarder kroner.
• For dem som faller fra, antok vi at de mister i gjennomsnitt ett år med høyere utdannelse. Vi brukte avkastning per år høyere utdannelse på fem prosent som er gjennomsnittet for nordiske land og gjennomsnittlig livsløpsinntekt på 11 milliarder kroner. Totalkostnaden blir da 1,3 milliarder kroner

Langsiktige konsekvenser

Utvalget, som ble ledet av økonomiprofessor ved Universitet i Oslo, Svein Holden, estimerer at koronakrisen kan koste norske studenter 4,3 milliarder kroner.

— Når det gjelder studentøkonomi ha det vært mest fokus på hvordan man skal klare seg gjennom disse månedene. Det er i og for seg naturlig, men det er også viktig å huske på at koronapandemien også kommer til å få mer langsiktige konsekvenser, sier Katrine Løken til Khrono.

I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver økonomiprofessoren om hvordan de mange konsekvensene av pandemien kommer til påvirke den økonomiske fremtiden til de som studerer i dag.

Forlenget semester og frafall

I regnestykket sitt går Holden-utvalget ut ifra at omtrent fem prosent, altså 13.000 studenter, må forlenge studiet med ett semester og at fem prosent av studentene mister viktig læring selv om de fullfører.

— Vi antok også at rundt to prosent av studentene kommer til å falle fra, sier Løken til Khrono.

Hun understreker videre at man skal ta selve summen, 4,3 milliarder kroner, med en klype salt, og at den er basert på mange antagelser. Samtidig poengterer hun at anslagene som Holdenutvalget har brukt, er konservative.

— Ser man på litteraturen som finnes om konsekvenser av en krise, er det rimelig å anta at regnestykket vårt er forsiktig, sier økonomiprofessoren.

• Les også: Holdenutvalget leverer rapport i dag
• Les også: Gir lønn­kompensasjon til permitterte studenter

Tre hovedfaktorer

Løken nevner tre hovedfaktorer som kommer til å spille en direkte rolle når det gjelder dagens studenters økonomiske fremtid.

— Det første er at noen studenter mest sannsynlig fullfører med et lavere karaktersnitt, og dermed også risikerer å gå glipp av høytlønnede jobber man kanskje kunne fått med høyere snitt. Dette vil medføre en kostnad når man kommer ut i arbeidslivet, men vi regner med at denne ujevnheten kommer til å forsvinne etter omtrent to år i arbeid.

— Den andre faktoren er at mange mest sannsynlig må forlenge studietiden, med alt det måtte innebære av ekstra økonomiske kostnader. Dette vil også føre til at man kommer senere ut i arbeidsmarkedet, forklarer Løken, og fortsetter:

— For det tredje så er det dessverre slik at noen faller helt bort fra studiet. Dette er noe vi er bekymret for. Frafallet var relativt stort allerede før koronakrisen. Vi har ennå ikke fasiten på hvor mange som faller fra i løpet av denne perioden, men at det blir flere enn normalt, føler vi oss rimelig sikre på.

Løken minner om at følgene av de tre faktorene hun nettopp har vært inne på, kan være svært mange. Hun minner om at det er mye annet enn inntekt man går glipp av med mindre høyere utdanning.

— Det er kjent at høyere utdanning kan føre til bedre beslutninger når det gjelder egen helse, giftermål og barneoppdragelse. Man liker også gjerne jobben sin bedre, er sjeldnere arbeidsledig og mer tålmodig. Stengingen av universiteter og høyskoler kan føre til at disse effektene svekkes for de berørte studentkullene, sier hun.

• Les også: Trening kan beskytte studentenes psykiske helse

En reell bekymring

Løken legger ikke skjul på at 4,3 milliarder kroner fort kan komme til å bli til mange flere milliarder dersom man ikke snart kommer tilbake til normalen.

— Dette er en reell bekymring vi har. Tallet kan bli mye høyere. Krisen påvirker også arbeidsmarkedet, og det kan være vanskeligere å få seg jobb etter endt studietid. Frykten er at veldig mange kan gå rett fra studiet og inn i trygdeordningen, sier Løken.

Som økonomiprofessor har hun flere råd til dagens studenter om hva som bør være fokusområdet i den spesielle perioden vi nå befinner oss i.

— Det første er å bli klar over at det faktisk koster penger å utsette eller droppe studier. Dernest vil det være ekstra viktig å stå på litt hardere og være fleksibel når det gjelder de alternative undervisningsmetodene. Man må kanskje jobbe litt ekstra for å omstille seg, men det vil være verdt det til slutt.

— Det er fort gjort ikke å tenke på de langsiktige konsekvensene når man står midt oppi en situasjon som denne, men det er viktig å ha det i bakhodet, slutter Løken.