ssb-anslag

Nedstengingen av høyere utdanning koster 2,2 mrd

Det er dyrt å stenge universiteter og høgskoler, konstaterer en ny SSB-rapport.

OsloMet er bare et av flere universiteter og høgskoler som stengte dørene og la om undervisningen i midten av mars. Det har hatt og får store kostnader, ifølge en ny SSB-rapport.
OsloMet er bare et av flere universiteter og høgskoler som stengte dørene og la om undervisningen i midten av mars. Det har hatt og får store kostnader, ifølge en ny SSB-rapport.
Publisert Oppdatert

Etter å ha drøftet ulike konsekvenser og ringvirkninger av de strenge tiltakene som er innført som følge av koronapandemien, har forskerne bak en fersk SSB-rapport kommet fram til dette:

I høyere utdanning antar de at et lite mindretall av studentene får forsinket progresjon og dermed kommer senere ut i arbeidslivet.

Mens SSB anslår at kostnadene ved å stenge ned grunnskoler og videregående koster 1,7 milliarder kroner hver dag, estimerer de kostnadene av forsinkelser i høyere utdanning til 2,2 milliarder for hele vårsemesteret.

— Vi har gjort så kvalifiserte, men forsiktige gjetninger som mulig ved å samle det som finnes av forskning og økonomisk litteratur, og diskutert oss fram til hva som er anvendbart i en slik ny situasjon, sier en av forskerne bak rapporten, Sturla A. Løkken til Khrono.

Som Løkken og hans kolleger Martin E. Andresen og Simon S. Bensnes skriver i rapporten, er en så rask og omfattende endring i undervisningssektoren unik i nyere tid i Norge. Derfor er det antagelser som må legges til grunn for å kunne si noe om de potensielle konsekvensene for framtidens høyst usikre økonomi.

Det er ikke tvil om at det er dyrt å stenge ned utdanningsinstitusjonene.

Sturla A. Løkken, forsker i SSB

Sturla A. Løkken er forsker i Statistisk sentralbyrå.
Sturla A. Løkken er forsker i Statistisk sentralbyrå.

Avgrenset analysen

Stengingen av universitetene og høgskolene har sine kostnader på ulikt vis. Noe kan nok tilskrives den større samfunnsøkonomiske kostnaden det er med lavere produktivitet med hjemmekontor, hjemmebarnehage- og skole.

Men i dette tilfellet har SSB-forskerne avgrenset sin analyse til å handle om de direkte samfunnsøkonomiske kostnadene det har at flere nå kan bli forsinket i sine studieløp, med blant annet utsatte eksamener, innleveringer av bachelor- og masteroppgaver og mangel på tradisjonell undervisning.

I rapporten skriver de:

«Studentene som påvirkes av tiltakene vil trolig være studenter som i utgangspunktet er på marginen mellom å fullføre og falle fra studiene. Vi legger til grunn at disse studentene har en lavere fremtidig inntekt enn snittet blant alle studenter.»

De ser også bort fra de studentene som skulle falle helt fra som følge av tiltakene, da det er vanskelig å si sikkert om studentene hadde fullført studiene sine dersom tiltakene ikke ble innført.

Heller ikke kostnaden av studenter som nå har blitt permitterte inngår i analysen, da det «er en kostnad som ikke skyldes skolestenging i seg selv, men koronapandemien», skriver de.

— 5 prosent et grovt anslag

Formelen de har brukt for å estimere kostnadene til 2,2 milliarder kroner lyder som følger:

Kostnad = andel marginale studenter * (årslønn marginale studenter - årslønn under studier) * (antall år med redusert progresjon).

Ifølge tilstandsrapporten for høyere utdanning, var det i 2018 omtrent 20 prosent frafall. Basert på dette har forskerne gjort et grovt anslag i at omtrent 5 prosent av studentene vil få forsinket sitt studieløp med et halvt år.

— Hvordan kom dere fram til akkurat dette tallet?

Dette er nok den minst forskningsstøttede delen av analysen, for noen ganger finnes det ingen tall å ta utgangspunkt i. Vi har ikke funnet bevis på at det har skjedd lignende inngrep av denne art tidligere. Men etter å ha resonnert og rasjonalisert ut i fra det vi ser i grunnskolen og videregående skole, kom vi fram til dette anslaget, sier Løkken.

Med utgangspunkt i antall studenter i høyere utdanning i 2019, som var på 296 000, så betyr SSBs anslag på 5 prosent, at det nå er 14 800 studenter som vil bli forsinket i studieløpet sitt.

Videre legger de til grunn av disse har en årslønn på 450 000 kroner etter fullført utdanning og at de tjener 150 000 kroner ved siden av studiene.

Da ser regnestykket slik ut:

2,2 milliarder kroner = 14 800 studenter * (450 000 - 150 000 = 300 000) * 0,5 (et halvt år/et semester forsinket)

— I dette antallet studenter, har dere tenkt på stipendiatene som nå kanskje får utsatt frist og dermed også blir forsinket?

Vi har ikke tenkt eksplisitt på dem nei, men de kan nok være en del av den prosenten på 5 prosent. Jeg tror likevel det vil være en liten andel av de totale kostandene her, sier Løkken til Khrono og legger til at det er flere ringvirkninger av nedstengingen som de kunne ha sett nærmere på.

Innspill til Holden-utvalget

I tillegg til å se på kostnadene av forsinkelser i høyere utdanning, har forskerne også estimert kostnadene av stengingen av grunnskolene og videregående skoler.

Barnas læringstap, kombinert med foreldrenes produksjonstap som en konsekvens av hjemmekontor- og skole, estimerer de til å koste samfunnet om lag 1,7 milliarder kroner per skoledag.

Den ferske rapporten og analysene ble til etter at forskerne skrev et notat som et frivillig innspill til Holden-utvalget, ekspertrådet som la fram konklusjonene sine like før påske.

De konkluderte med at de samlede realøkonomiske kostnadene av de nåværende tiltakene er rundt 24 milliarder kroner hver måned.

— Vi ser jo nå at regjeringen begynner å åpne barnehager og skoler, så vi håper jo at politikerne tar hensyn til økonomiske konsekvenser når de avgjør veien videre, svarer Løkken på spørsmålet om hva han tenker rapporten deres nå kan brukes til.

— Det er ikke vår jobb å veie opp fordelene og ulempene med tiltakene, men vi kan i alle fall si noe om kostnadene. Og det er ikke tvil om at det er dyrt å stenge ned utdanningsinstitusjonene, sier Løkken.