På to år har denne firerbanden gått fra ja til tja

I 2020 tok fire rektorer til orde for at utviklingsavtalene bør spille en større rolle i finansieringssystemet. Nå kan det se ut som om det blir tilfellet. Det foreslår i hvert fall det siste finansieringsutvalget, som nylig leverte sin rapport.

Rektorene var Petter Aasen, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Berit Rokne, daværende rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Kathrine Skretting, daværende rektor ved Høgskolen i Innlandet (HiNN) og Curt Rice, daværende rektor ved OsloMet.

De fire rektorene tok også til orde for at det bør knyttes finansiering til utviklingsavtalene.

«Utviklingsavtalene bør spille en rolle i finansieringssystemet. Mangfoldet bør øke i norsk universitets- og høgskolesektor, og utviklingsavtalene kan være et viktig instrument for å lykkes. Da bør finansiering koples tydeligere til utviklingsavtalene, slik som det gjøres mange i andre land,» skrev de.

Nå, to år etter, er ikke disse institusjonene like klare i talen, og Curt Rice, som har blitt rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, argumenterer nå hardt mot det han argumenterte for i 2020.

— Det vil jeg kalle styring i det små, sa han nylig til Khrono.

Khrono har spurt han hvorfor han har endret mening, men har ikke fått svar på dette.

• Se også: Her er utvalgets rapport

Krogh er skeptisk

Khrono har også spurt de nåværende rektorene ved USN, HVL, HiNN og OsloMet om de fortsatt mener det samme — altså at det bør knyttes finansiering til utviklingsavtalene.

Bare én av disse, USNs Petter Aasen, er like klar på at han mener det samme i dag.

— Rektor er i utgangspunktet positiv til å knytte finansiering til utviklingsavtalen, skriver Aasen i en epost.

Han viser til USNs innspill til ekspertutvalget. Her står det blant annet:

«For at utviklingsavtalene skal fungere som nasjonal styringsmekanisme med særegne virksomhetsmål for den enkelte institusjon for å fremme mangfold i sektoren, bør det knyttes finansielle midler til avtalene».

Rektor ved OsloMet, Christen Krogh, er imidlertid skeptisk til at det etableres en finansiering knyttet til utviklingsavtalene.

— Fordi vi ser utfordringer knyttet til hvordan gjøre dette på en måte som verken uthuler utviklingsavtalenes formål, eller etablerer dem på en slik måte at Kunnskapsdepartementet i praksis detaljstyrer institusjonene, skriver han i en epost til Khrono.

— For tidlig å svare på

Rektorene ved HVL og Høgskolen i Innlandet er mer ulne i svarene sine om hvor de står.

Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Høgskolen i Innlandet, skriver at de er usikre på om det å knytte finansiering opp mot utviklingsavtalene er en god idé. Men han understreker at det er for tidlig å gi et konkret svar ettersom de fortsatt jobber med sin høringsuttalelse til finansieringsutvalgets rapport.

— Hvordan vil en utviklingsavtale som er knyttet til økonomi påvirke forholdet mellom institusjonens strategi og utviklingsavtalene?

— Dette er det for tidlig å svare på. Det kommer helt an på hvordan utviklingsavtalene faktisk blir. Vårt styre har imidlertid lagt til grunn at målene i avtalen må ligge innenfor de rammene strategien setter for utviklingen vår, skriver Svenkerud.

— Hvordan syns du dette vil påvirke autonomien til institusjonene?

— Kunnskapsdepartementet utøver allerede etatsstyring, og sier selv at nye utviklingsavtaler ikke skal gi mer detaljstyring.

— Kan spille en rolle

Rektor ved HVL, Gunnar Yttri, skriver at de er åpne for at utviklingsavtalene kan bli et virkemiddel for en mer differensiert styring og for å bidra til et godt mangfold i sektoren.

— Ut i fra det perspektivet mener vi at utviklingsavtalene kan spille en rolle i finansieringssystemet, skriver han.

Samtidig, skriver han, peker flere på behovet for å forenkle finansieringssystemet, og da må ikke utviklingsavtalene ende opp som et resultatbasert og snedig system på siden «som tek mykje merksemd i den daglege prioriteringa, og der det er frykt for å miste finansiering om ein ikkje når måla», skriver Yttri.

Han mener ellers at debatten om finansieringssystemet og utviklingsavtaler, og en eventuell kobling mellom disse, er viktig framover.

— Og som debatten her i Khrono har vist er innrettingen og omfanget av en eventuell finansiering knyttet til utviklingsavtaler avgjørende for om utviklingsavtaler og institusjonen sin strategi støtter opp om hverandre. HVL er nå i startfasen med ny virksomhetsstrategi, og mener dette må henge sammen, skriver han.

Må ikke føre til lavere ambisjoner

Khrono har også bedt alle de andre universitetene og høgskolene om hva de mener. Noen av dem har svart.

Norges idrettshøgskole mener det ikke bør knyttes finansiering til utviklingsavtalene.

— Utviklingsavtalen vil bli snevrere enn strategisk plan. Autonomien ivaretas best dersom det ikke knyttes økonomi til avtalen, skriver rektor ved høgskolen, Lars Tore Ronglan, til Khrono.

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, skriver at de har vært, og er kritiske til å knytte finansiering til utviklingsavtalen.

— Dersom det nå allikevel blir slik, blir det vesentlig at finansieringen er et stimuleringsmiddel for at institusjonene skal lykkes og ikke en etterskuddsvis finansiering. Dersom det siste blir alternativet vil det kunne virke inn på ambisjonsnivået i utviklingsavtalene, altså medføre at man snarere jobber for å sikre finansiering snarere enn å strekke institusjonens ambisjoner, skriver han i en epost.

NTNU ser sammenheng med strategi

NTNU har hele tiden har argumentert for at finansiering bør knyttes til utviklingsavtalene. «Uten finansiering får ikke avtalene like mye betydning,» skriver rektor ved NTNU, Anne Borg.

— Ved NTNU setter vi i stor grad målene i avtalene i tråd med vår egen strategi og de overordnede målene for sektoren. Det gjør vi i dialog med departementet, og avtalen er dermed med på å forplikte departementet til vår strategi, skriver hun.

Borg forteller at de ikke kan se isolert på eventuell finansiering av avtalene.

— Det er den samlede finansieringen av institusjonene som er avgjørende. Andre delelementer er viktigere, for eksempel finansiering gjennom Norges forskningsråd.

— Hvordan vil dette påvirke forholdet mellom institusjonens strategi og utviklingsavtalene?

— NTNUs utgangspunkt er at vår utviklingsavtale skal bygge videre på NTNUs strategi.

— Hvordan syns du dette vil påvirke autonomien til institusjonene?

— Vårt utgangspunkt er at finansiering knyttet til utviklingsavtalen ikke skal gå på bekostning av institusjonens autonomi, avslutter Borg.

Hatlenutvalgets rapport er nå på høring for å få innspill fra universitetene og høgskolene. Høringsfristen er 10. juni.