Øystein Olsen: — Du har nytte av forskning, men du praktiserer faget

Tirsdag holdt avtroppende sentralbanksjef Øystein Olsen sin siste årstale til studentene, før han går av med pensjon om en ukes tid.

Etter en tale som tok for seg det helhetlige bildet av norsk økonomi den siste tiden, fikk studentene stille spørsmål til sentralbanksjefen.

Gjennom hele sin periode som sentralbanksjef har Olsen holdt talen på Blindern. Nærmere bestemt Eilert Sundts hus, der Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) holder til.

— Det er klart jeg vil slå et slag for økonomifaget, sier Olsen til Khrono etter talen og spørsmålsrunden.

FAKTA

Øystein Olsen (1952-)

Olsen er Cand.oecon. fra Universitetet i Oslo (1977).

Han har vært sentralbanksjef siden 1. januar 2011. Han går av med pensjon før 1. mars 2022.

Noe av Olsens lange karriere:

• Direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) 2005-2010.
• 1993-1999: Professor II Handelshøyskolen BI.
• 1999–2005: Ekspedisjonssjef, Økonomiavdelingen, Finansdepartementet
• 1996–1999: Forskningsdirektør, Statistisk sentralbyrå

Kilde: Norges bank

sentralbanksjef

Akademikere opprøres når fag havner i bakgrunnen

Må ikke være forskningssjef

Dette var den ellevte gangen Øystein Olsen har holdt sentralbanksjefens årstale til studentene - noe som har blitt en tradisjon under hans tid i Norges Bank.

Sentralbanksjefen var selv økonomistudent på Blindern på 70-tallet. Han har blant annet også vært forskningsdirektør og direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB) og hatt en bistilling som professor ved Handelshøyskolen BI.

— Har du noen tips til studentene som ser for seg å bli sentralbanksjef en gang i framtida - må man innom SSB som forskningsdirektør?

— Jeg tror det er umulig å planlegge karrieren på den måten, det har aldri jeg gjort og jeg vil ikke anbefale noen å gjøre det. Hvis noen har ambisjoner om å gjøre det, er det helt greit, men jeg har egentlig ingen læring å bidra med på den måten, sier Olsen.

Men Olsen vil som nevnt slå et slag for økonomifaget. Han trekker fram makroøkonomi som det mest relevante fagområdet for Norges Bank.

— Makroøkonomi er et veldig spennende fag, og det å ha erfaring fra minst et av de stedene jeg har vært så heldig å ha jobbet er også bra. Du får tyngre erfaring for en jobb i Norges Bank ved å for eksempel jobbe i banken, Finansdepartementet eller et annet departement, men det er en fin utdanning å starte med.

Ny sjef skapte reaksjoner

Tidligere i februar ble Nato-generalsekretær og tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, utnevnt som ny sentralbanksjef av regjeringen.

Valget skapte mye diskusjon, når mange mener konkurrent og nåværende visesentralbanksjef, Ida Wolden Bache, er en bedre kandidat.

Det har også blitt stilt spørsmål rundt prosessen på grunn av hans tidligere politiske roller i Arbeiderpartiet og tilknytning til blant andre partikamerat Støre.

Utnevnelsen har også satt i gang en gransking på Stortinget.

Wolden Bache blir fungerende sentralbanksjef fra 1. mars til Stoltenberg tiltrer i høst.

Handler om å praktisere faget

— Jeg tror det å satse på det faglige og bygge opp økonomkompetansen vil være standardveien til å jobbe i Norges Bank, sier Olsen.

Olsen understreker at Jens Stoltenberg er en veldig spesiell kandidat til jobben som sentralbanksjef, men tror ikke politisk erfaring vil veie tyngst i framtida.

— Det er vanskelig å spå fremtiden, men jeg har vanskelig å se at det blir en mal med politisk erfaring. I hvert fall ikke at politisk erfaring vil veie tyngre enn økonomerfaring.

Men Olsen legger til at Stoltenberg «ikke bare har en viss økonombakgrunn».

— Han har en glimrende eksamen, han praktisert litt som forsker, også har han vært finansminister og regjeringssjef og har praktisert økonomisk politikk, sier Olsen.

— For å jobbe i sentralbanken har du nytte av forskning, men du praktiserer faget. Sånn sett er hans bakgrunn veldig relevant også, mener jeg som sentralbanksjef. Men vi får se hva slags folk som dukker opp etter hvert.

LES OGSÅ FRA 2021

Private økonomistudenter er mest fornøyde