Akademikere opprøres når fag havner i bakgrunnen

— Det er ingen tvil om at denne saken har skapt et veldig stort engasjement. Det var også mye uro rundt tilsettingen av sjef for oljefondet. Man er nesten fristet til å si at det har noe med hverandre å gjøre, sier valgekspert og professor emeritus Bernt Aardal, ved Universitetet i Oslo.

Flere politiske partier mener at ansettelsesprosessen bør granskes.

—Det er ikke gjort noen juridiske feilvurderinger eller brudd på reglene så vidt jeg kan se. Men om det er klokt, er et annet spørsmål, sier jussprofessor Ola Mestad.

Kommer i bakgrunnen

Valgforsker Aardal mener det ikke er overraskende at ansettelsen også har skapt et sterkt engasjement hos Khronos lesere og i akademiske kretser.

— Det er nok lett å se dette i sammenheng med prioriteringen mellom faglighet og politisk engasjement. Det er en diskusjon i hvilken grad faget kommer i bakgrunnen for hva som blir de endelige maktforholdene i samfunnet, sier Aardal.

Norges bank-rekruttering

Høykompetent akademiker og kvinne i skyggen mot Jens

Han viser til at det i diskusjonen har vært trukket frem at Stoltenberg ikke er en like sterk fagøkonom som visesentralbanksjef Ida Wolden Bache.

— Samtidig så ble det vektlagt at Wolden Bache ikke hadde samme tyngde med tanke på at sentralbanksjefen også er styreleder i oljefondet, sier Aardal.

Han mener at debatten om akademisk bakgrunn lett setter sinnene i kok.

— Mange trigges når de opplever at det ikke er eksamener og doktorgrader som teller, men helt andre hensyn. Selv om diskusjonen ikke er svart-hvitt når det gjelder faglighet, sier Aardal.

les også

Stoltenberg blir ny sentralbanksjef

Partipolitisert

Han viser også til at en tredje kandidat, Jacob Bjorheim, ikke så ut til å være særlig reell, trass i at han hadde svært tung bakgrunn både utdanningsmessig og jobberfaring, også internasjonalt.

— Da burde de vel heller gjort det enkelt for seg selv å valgt Ida Wolden Bache?

— Det er jeg enig i. Men saken er blitt så partipolitisert at regjeringen måtte nærmest erkjenne et nederlag ved å velge en annen enn Jens Stoltenberg. Og motstanderne ville si at de vant. Det er mulig at partipolitisering har styrket Stoltenbergs kandidatur på den måten, sier Aardal.

Han tenker at den opphetede debatten og det store engasjementet vil kunne påvirke hvordan Jens Stoltenberg vil opptre i stillingen som sentralbanksjef.

— Nettopp fordi det er fokusert på bindingene til politikken kan det hende at Stoltenberg vil legge ekstra vekt på at jobben han gjør skjer uavhengig av politikken og sørge for å vise at det er slik. På den måten kan debatten ha vært med på å sikre uavhengigheten til sentralbanken, sier Bernt Aardal.

Fagkompetanse ikke avgjørende

— Noen mener at rekrutteringen til denne typen stillinger i større grad dreier seg om faglige kvalifikasjoner foran andre egenskaper og erfaringer?

— Det er både og. Vi ser at ledere i sentrale statsinstitusjoner ikke har vært helt fri for en politisk bakgrunn heller. Og det er jo definitivt ikke slik at du som toppsjef sitter med alle de faglige vurderingene alene. Slik sett er det vel så viktig at den som blir sjef er i stand til å rekruttere dyktige medarbeidere. Fagkompetansen til toppsjefen er dermed ikke helt avgjørende, sier Bernt Aardal.

— Med et så stort engasjement, hvordan påvirkes opinionen av en slik ansettelse?

— Jeg tror nok at Arbeiderpartiet vil slite med fortellingen om denne ansettelsen. Den faller nok inn i mønsteret av det folk oppfatter som partiansettelser. Det blir nok hovedinntrykket som fester seg, og blir en bekreftelser for dem som ikke har mye til overs for Arbeiderpartiet, sier Aardal.

Juridisk grønt lys

Jussprofessor Ola Mestad, ved Universitetet i Oslo, har jobbet mye med sentralbankloven. Han sier ansettelsen av Jens Stoltenberg som sentralbanksjef er juridisk uproblematisk.

I gårsdagens episode av jusspodden kommenterer Mestad hele ansettelsesprosessen, i forkant av dagens utnevnelse. Mestad viser til at lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet ikke har funnet at Stoltenberg er inhabil.

— Det ble påpekt at han kan være inhabil i enkeltsaker. Om man så for seg at mange slike situasjoner ville oppstå, ville det nok talt imot å utnevne han til ny sentralbanksjef. Men jeg er enig med kollega Eivind Smith i at jeg er usikker på hvilke situasjoner det skulle ha vært, sier Mestad.

En jussfeil

Han mener prosessen har vært åpen og ryddig. Men det som har vært mindre ryddig er alle middagsselskapene.

— Men igjen, det er ikke noe juridisk feil i dette, sier professoren.

Den eneste jussfeilen Mestad har sett i opptakten til utnevnelsen, dreier seg ikke direkte om at Jens Stoltenberg nå har fått jobben, men om det som skjedde på en av de mange middagsselskapene.

—Det handler om da oljefondsjef Nicolai Tangen var på middag med den gang opposisjonsleder Jonas Gahr Støre, uten å varsle Finansdepartementet om dette. Når lederen av oljefondet møter lederen av opposisjonen slik, så er det aldri bare personlig, sier Mestad.

Når Fremskrittspartiet nå varsler at de ønsker å granske ansettelsesprosessen, så mener Mestad at det ikke er noe å hente på jussen.

— Jussen er ok, sier professor Mestad.

Partiutnevnelser

Han forstår at det prinsipielle blir ekstra vektlagt.

— Det er ikke minst en prinsipiell diskusjon om sentralbankens uavhengighet som åpenbart er et gyldig argument når du har en kandidat som har en så sterk knytning til politikken som Jens Stoltenberg, sier valgforsker Bernt Aardal.

Der har Arbeiderpartiet en historie som henger ved, poengterer han.

— Dette handler nok også mye om det som tidligere også tidligere har rammet Arbeiderpartiet, nemlig partiutnevnelser. Jeg husker en sak fra min ungdom om en som fikk jobben som bademester i Kristiansund, han kunne ikke svømme, men hadde partiboken i orden. Det ble kroneksempelet på dette systemet, sier Aardal.

Eliteklikk

Han forklarer at dette bildet likevel er nyansert.

— Vi ser også andre regjeringer som utnevner sine til høytstående posisjoner. Ikke minst med Erna Solberg som utnevnte statsråder til fiskeridirektørjobben og som statsforvaltere, sier Aardal.

Det er også et aspekt av at utnevnelsen skjer i en engere krets.

— En slik utnevnelse utløser også et sterkt følelsesmessig engasjement. Du får i tillegg en del av kritikken som handler om at dette skjer i en eliteklikk. For det er jo ikke bare høyresiden som vil kritisere denne ansettelsen, her får regjeringen det også fra venstresiden, sier Bernt Aardal.

— I hvilken grad har likestillingsaspektet spilt inn på engasjementet?

— For noen er det viktig at man for første gang kunne fått en kvinnelig sentralbanksjef. Vi har hatt kvinnelige partiledere, utenriksminister, stortingspresident osv. Dette blir ansett som viktig. Derfor tror jeg debatten også preges av reaksjoner med tanke på likestillingsperspektivet. Det er jo kanskje litt ironisk. Stoltenberg var jo leder av mannsrolleutvalget i sin tid, sier Bernt Aardal.