Debatt ● Amalie Husby og Atle Rolstadaas

Over 6000 på venteliste — vi krever handling

Studentidretten gir studentene et uerstattelig tilbud av sosiale og helse­fremmende fritidsaktiviteter. Men det har aldri vært så lange ventelister for å delta, og aldri før har så mange måttet stå utenfor.

Bildet viser lacrossespillere på en idrettsbane
Med økende ventelister grunnet anleggsmangel, forventer vi at nasjonale og lokale myndigheter, utdanningssektoren og samskipnadene tar ansvar, skriver Norges studentidrettsforbund. På bildet feirer lacrossespillerne i BSI Owls. Det gjør også motstanderne, så hva som egentlig foregår her er ikke helt enkelt å si.
Amalie Husby
President Amalie Husby
Atle Rolstadaas
Generalsekretær Atle Rolstadaas
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I fjor kunne vi lese om lange ventelister i Khrono. Det har over lang tid vært ca. 5 000 studenter som har stått på venteliste hvert år for å kunne delta i den organiserte studentidretten i de store studiebyene. I år har tallet økt til over 6000. Nå har vi fått nok sympati, vi trenger handling.

Det er trist at noen i vennegjengen eller i sitt eget studiemiljø ikke får muligheten til å delta sammen med alle de andre på grunn av mangel på areal. Vi har forsøkt over flere år å gjøre noe med situasjonen, og vi forventer at dette nå prioriteres i nærmeste fremtid. 

Vi har over 50.000 aktive medlemmer, fordelt på 65 frivillige studentidrettslag i hele Norge. Studentidrettslaget er det sosiale miljøet der alle aksepteres uansett ferdighetsnivå og bakgrunn. Det er det lokale studentidrettslaget som på dugnad tilrettelegger for trening, aktiviteter og de sosiale møteplassene — som nå er viktigere enn på lenge. I SHOT-undersøkelsen 2022 rapporterer én av tre studenter at de har psykiske lidelser og én av tre at de er ensomme. 

Studentidretten er en resept mot ensomhet, og har en avgjørende rolle på campus for den enkelte students fysiske og mentale helse.

Den frivillige studentidretten gir studentene et uerstattelig tilbud av sosiale og helsefremmende fritidsaktiviteter, med ringvirkninger som gir er et økt sosialt samhold sentrert rundt idrett. Dette gir færre fysiske og psykiske plager, mer overskudd, bedre prestasjon og potensielt mindre frafall. Studentidretten er en god investering man sjelden ser paralleller til.

Nylig ga en samlet idrettsorganisasjon høringssvar på regjeringens forslag til endringer i spillemiddelregelverket for idrettsanlegg. Norges studentidrettsforbund stilte seg bak budskapet og høringsinnspillene fra norsk idrett, og vi ønsker nå å utfordre utdanningssektoren til å bli med på et høyst nødvendig anleggsløft for studentidretten. Studentidrettens målgruppe er hovedsakelig 20—30 år, og i kommunale anlegg er det barn og ungdom i alderen 6—19 år som prioriteres. Studentidretten har derfor behov for andre areal enn majoriteten i norsk idrett.

At barn og ungdom prioriteres i kommunale anlegg er vi helt enig i, og det er ikke noe vi ønsker å utfordre. Det betyr at våre medlemmer har behov for andre type anlegg, og som studenter ved norske universitet og høgskoler mener vi utdanningssektoren må ta sin del av ansvaret for økt anleggsdekning. Dette handler om studentvelferd, læringsmiljø og tilrettelegging av fritidstilbud

Våre medlemmer har behov for andre type anlegg, og som studenter ved norske universitet og høgskoler mener vi utdanningssektoren må ta sin del av ansvaret for økt anleggsdekning.

Amalie Husby og Atle Rolstadaas

Investering i idrettsanlegg er ikke en ensidig utgift, men en investering i samfunnet og samfunnsutviklingen. Dagens studenter er morgendagens kolleger, arbeidsgivere og skapere av arbeidsplasser, og skal gjøres i stand til å delta i, og bidra til å utvikle, fremtidens arbeidsliv (Stortingsmelding 16). Skal vi lykkes er det avgjørende å sikre et godt samspill på både nasjonalt og lokalt nivå, mellom idretten, det offentlige, studentpolitikerne og utdanningsinstitusjonene. Vi står klare til å bidra inn i videre arbeid, og inviterer nå til en tettere dialog fremover.

Vi har i flere år jobbet målrettet mot en økning i den lokale anleggsdekningen, og mener nå at anleggsutviklingen må systematiseres i større grad og forankres på et høyere nivå. På Forbundstinget i 2022 vedtok norsk studentidrett en resolusjon om anlegg, som nå i 2024 er oppdatert for å øke treffsikkerheten.

I vedtatt resolusjon stiller vi i norsk studentidrett fire forventninger til videre arbeid:

  • Staten og lokale myndigheter skal sørge for at det utarbeides et rammeverk for arealplanlegging for bygging og utbygging av campus, med festet arealkrav dedikert til idrettsanlegg.
  • Staten og utdanningsinstitusjonene skal bygge og dedikere friareal forbeholdt frivillige studentidrettslag som gjenspeiler lokale behov.
  • Utdanningsinstitusjoner og samskipnader skal sikre at studentidretten er representert i alle arbeidsgrupper og fora som påvirker idretts- og aktivitetsarealer på campus.
  • Utdanningsinstitusjoner og samskipnader skal kartlegge potensielle lokaler utover tradisjonelle idrettsanlegg som kan benyttes til studentidrettslige formål.

Med økende ventelister grunnet anleggsmangel, forventer vi at nasjonale og lokale myndigheter, utdanningssektoren og samskipnadene tar ansvar. Studentidretten er avgjørende for studentenes helse og trivsel, og det må legges til rette for at alle som ønsker å delta, får muligheten.

Vi trenger handling nå.

atle rolstadaas amalie husby idrett studentidrett meninger debatt norges studentidrettsforbund student
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS