Debatt ● Amalie Husby og Atle Rolstadaas
Over 6000 på venteliste — vi krever handling
Studentidretten gir studentene et uerstattelig tilbud av sosiale og helsefremmende fritidsaktiviteter. Men det har aldri vært så lange ventelister for å delta, og aldri før har så mange måttet stå utenfor.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I fjor kunne vi lese om lange ventelister i Khrono. Det har over lang tid vært ca. 5 000 studenter som har stått på venteliste hvert år for å kunne delta i den organiserte studentidretten i de store studiebyene. I år har tallet økt til over 6000. Nå har vi fått nok sympati, vi trenger handling.
Det er trist at noen i vennegjengen eller i sitt eget studiemiljø ikke får muligheten til å delta sammen med alle de andre på grunn av mangel på areal. Vi har forsøkt over flere år å gjøre noe med situasjonen, og vi forventer at dette nå prioriteres i nærmeste fremtid.
Vi har over 50.000 aktive medlemmer, fordelt på 65 frivillige studentidrettslag i hele Norge. Studentidrettslaget er det sosiale miljøet der alle aksepteres uansett ferdighetsnivå og bakgrunn. Det er det lokale studentidrettslaget som på dugnad tilrettelegger for trening, aktiviteter og de sosiale møteplassene — som nå er viktigere enn på lenge. I SHOT-undersøkelsen 2022 rapporterer én av tre studenter at de har psykiske lidelser og én av tre at de er ensomme.
Studentidretten er en resept mot ensomhet, og har en avgjørende rolle på campus for den enkelte students fysiske og mentale helse.
Den frivillige studentidretten gir studentene et uerstattelig tilbud av sosiale og helsefremmende fritidsaktiviteter, med ringvirkninger som gir er et økt sosialt samhold sentrert rundt idrett. Dette gir færre fysiske og psykiske plager, mer overskudd, bedre prestasjon og potensielt mindre frafall. Studentidretten er en god investering man sjelden ser paralleller til.
Nylig ga en samlet idrettsorganisasjon høringssvar på regjeringens forslag til endringer i spillemiddelregelverket for idrettsanlegg. Norges studentidrettsforbund stilte seg bak budskapet og høringsinnspillene fra norsk idrett, og vi ønsker nå å utfordre utdanningssektoren til å bli med på et høyst nødvendig anleggsløft for studentidretten. Studentidrettens målgruppe er hovedsakelig 20—30 år, og i kommunale anlegg er det barn og ungdom i alderen 6—19 år som prioriteres. Studentidretten har derfor behov for andre areal enn majoriteten i norsk idrett.
At barn og ungdom prioriteres i kommunale anlegg er vi helt enig i, og det er ikke noe vi ønsker å utfordre. Det betyr at våre medlemmer har behov for andre type anlegg, og som studenter ved norske universitet og høgskoler mener vi utdanningssektoren må ta sin del av ansvaret for økt anleggsdekning. Dette handler om studentvelferd, læringsmiljø og tilrettelegging av fritidstilbud
Våre medlemmer har behov for andre type anlegg, og som studenter ved norske universitet og høgskoler mener vi utdanningssektoren må ta sin del av ansvaret for økt anleggsdekning.
Amalie Husby og Atle Rolstadaas
Investering i idrettsanlegg er ikke en ensidig utgift, men en investering i samfunnet og samfunnsutviklingen. Dagens studenter er morgendagens kolleger, arbeidsgivere og skapere av arbeidsplasser, og skal gjøres i stand til å delta i, og bidra til å utvikle, fremtidens arbeidsliv (Stortingsmelding 16). Skal vi lykkes er det avgjørende å sikre et godt samspill på både nasjonalt og lokalt nivå, mellom idretten, det offentlige, studentpolitikerne og utdanningsinstitusjonene. Vi står klare til å bidra inn i videre arbeid, og inviterer nå til en tettere dialog fremover.
Vi har i flere år jobbet målrettet mot en økning i den lokale anleggsdekningen, og mener nå at anleggsutviklingen må systematiseres i større grad og forankres på et høyere nivå. På Forbundstinget i 2022 vedtok norsk studentidrett en resolusjon om anlegg, som nå i 2024 er oppdatert for å øke treffsikkerheten.
I vedtatt resolusjon stiller vi i norsk studentidrett fire forventninger til videre arbeid:
- Staten og lokale myndigheter skal sørge for at det utarbeides et rammeverk for arealplanlegging for bygging og utbygging av campus, med festet arealkrav dedikert til idrettsanlegg.
- Staten og utdanningsinstitusjonene skal bygge og dedikere friareal forbeholdt frivillige studentidrettslag som gjenspeiler lokale behov.
- Utdanningsinstitusjoner og samskipnader skal sikre at studentidretten er representert i alle arbeidsgrupper og fora som påvirker idretts- og aktivitetsarealer på campus.
- Utdanningsinstitusjoner og samskipnader skal kartlegge potensielle lokaler utover tradisjonelle idrettsanlegg som kan benyttes til studentidrettslige formål.
Med økende ventelister grunnet anleggsmangel, forventer vi at nasjonale og lokale myndigheter, utdanningssektoren og samskipnadene tar ansvar. Studentidretten er avgjørende for studentenes helse og trivsel, og det må legges til rette for at alle som ønsker å delta, får muligheten.
Vi trenger handling nå.
