Over 300 signaturer mot regjeringens kutt i globale forsknings­programmer

I skrivende stund har 347 personer signert oppropet opprettet av OsloMet-professor Halla B. Holmarsdottir. 

— Vi la ut oppropet midt i ferien. At over 300 personer allerede har signert viser hvor engasjerte folk er, sier Holmarsdottir. 

Med seg til å skrive oppropet fikk hun førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, Jill Tove Buseth, og førsteamanuensene Hanne Haaland og Arnhild Leer-Helgesen ved Universitetet i Agder. 

Oppropet ble lagt ut 21. juli og har fått tittelen: «Regjeringen stopper globale forskningsprogrammer: kutt i bevilgningene til utviklingsforskning er ødeleggende.»

— At regjeringen valgte å fryse Norpart-samarbeidet var det siste strået, som gjorde at jeg tenkte: Nå har det gått for langt. Regjeringen sa i forbindelse med innføringen av studieavgiften at vi skal ha et stipendprogram. Deretter fryser de den eneste mulighet til å få studenter hit. De snakker med to tunger. 

Debatt ● Tor A. Benjaminsen

Regjeringens nye forsknings­politikk minner om Donald Trump og høyrepopulisme

Tilbake til 90-tallet

Partnerskapsprogram for Globalt Akademisk Samarbeid (Norpart) er et program som støtter akademisk samarbeid og gjensidig studentutveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utviklingsland. Det ble opprettet i kjølvannet av at kvoteordningen ble avviklet i 2016.

Rett før fellesferien startet, sendte Kunnskapsdepartementet ut et brev til universitetene og høgskolene for å informere om at programmet er satt på vent. Søknadsfristen for å søke midler fra potten på 175 mill. kroner, var opprinnelige i september, men den er utsatt til våren 2024. 

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) forklarte at det er naturlig å se på virkemidlene på internasjonaliseringsfeltet i kjølvannet av innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS. 

«Norge har, i likhet med Sverige, i mer enn 50 år vært en ledende aktør innen utvikling, forskning og forskningsbistand. Denne posisjonen, sammen med den økte internasjonaliseringen vi har hatt i akademia i Norge siden 1990-tallet, blir nå alvorlig undergravd», skriver forfatterne i oppropet. 

— Da jeg kom til Norge som utvekslingsstudent for 25 år siden, var vi veldig lite internasjonalt orientert. Universitetssektoren var ikke skrudd sammen for å ta imot internasjonale studenter, og det var lite internasjonalt samarbeid i utdanningsforskningen, for eksempel. Siden den gang har det vært mange positive endringer, men med endringene denne regjeringen har gjort blir vi ført tilbake til 90-tallet, sier Holmarsdottir

norsk fagspråk

Vil at alle skal lære norsk, men vet ikke hva de skal lære

Fem oppfordringer

Hun og hennes medforfattere mener Norge har et moralsk ansvar for å bidra til å løse og forebygge nye globale kriser, også gjennom kunnskapsutvikling som setter søkelys på forhold i det globale sør. 

«Kuttene som er gjort, betyr også et brudd i Norges historie med satsing på både bistand og forskningsstøtte. Det er en feilslutning at ved å redusere fokuset på «globale» eller angivelig «fjerne» problemer, kan vi konsentrere oss om mer presserende innenriksspørsmål eller kortsiktige formål. Høyinntektsland som Norge har alt å tjene på bredt internasjonalt samarbeid, og vi har også en forpliktelse til i fellesskap å håndtere de problemer og utfordringer som vår utvikling har forårsaket og som rammer lavinntektsland hardest.»

De kommer med fem oppfordringer til regjeringen: 

1. Returner midlene som ble fjernet ved kutt av Norglobal-programmet i fjor og fortsette gi støtten til Norpart og Norhed programmer.
   
2. Reverserer forslaget om innføringen av skolepenger for internasjonale studenter, og bevarer gratisprinsippet i norsk høyere utdanning.
3. Utrede og forankre reformer av forskningsstøttesystemet med aktører i universiteter, forskningsråd og internasjonale samarbeidsorganer.
4. Styrke forskningsfinansiørenes muligheter til å fremme forskningssamarbeid med forskere i lavinntektsland.
5. Droppe det foreslåtte kravet til et kvart år med norskopplæring for stipendiater og postdoktorer.

Debatt ● svenn-erik mamelund

Kvalitet i forskning skrus tilbake femti år

Håper på mer lyttende statsråd

Oppropet skal ligge ute en stund til, forklarer Holmarsdottir. I hvert fall til en ny forsknings- og høyere utdanningsminister er på plass. Da skal oppropet sendes til både Kunnskapsdepartementet og til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

Holmarsdottir håper, i likhet med rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, at den nye statsråden vil ha mer interesse for sektoren.

— Jeg håper vedkommende kan lytte til, og ønske å være i en dialog med sektoren. Endringene regjeringen har innført har ødelagt mye i sektoren. Jeg har jobbet internasjonalt i flere tiår i Afrika og gjennom EU-prosjekter, og jeg merker at den siste tiden har gjort at jeg har mistet gnisten for å engasjere meg. 

— Hva har gjort at du har gjort det? 

— Når mange av insentivene blir tatt bort … Det er ikke disse som gjør at jeg jobber, altså, men vi har så utrolig mye å lære av hverandre. Besøkene til kvinner i Sør-Sudan har vært utrolig lærerike, og det er så viktig å ta med seg denne kunnskapen hjem til klasserommene i Norge. Endringene regjeringen har gjort gjør at lysten har forsvunnet litt. 

skolepenger

Nær 80 prosent av studentene forsvant