Kinesisk teknogigant henter norske studenter til Kina for «intensiv innføring i kinesisk språk og kultur»

I sommer har ni norske it-studenter fått tilbringe to uker i Kina, på regningen til et av verdens største teknologiselskaper.

Huawei satser tungt på nettopp denne typen studiebesøk, og opplyser selv i en pressemelding at flere enn 1000 studenter fra 110 land deltar på programmet bare i år.

Totalt har 4000 internasjonale studenter fått dekket reise, opphold og innføring i kinesisk språk og kultur i årene programmet har eksistert.

I Norge er det OsloMet og NTNU som videreformidler tilbudet fra Huawei til sine studenter, og samarbeider med selskapet om å velge ut søkere.

«Skaper gode assosiasjoner»

Professor på Universitetet i Oslo (UiO) og informasjonssikkerhetsekspert Audun Jøsang ser på et slikt tilbud som «helt innenfor det som er akseptabelt å drive med» for store aktører i bransjen.

— Slik driver nok de fleste, inkludert Google og Microsoft. Dette inngår i aktiviteter som selskapene kaller samfunnsengasjement, og så vil jo en effekt for dem bli å skape gode assosiasjoner til Huawei, bevisst eller ubevisst, hos disse studentene når de får seg jobb og sitter rundt i selskaper og departementer, sier Jøsang til Khrono.

Han beskriver en internasjonal politisk situasjon der it-industrien for tiden deles etter geopolitiske grenser, og for eksempel kinesiske Huawei vekker skepsis hos visse vestlige styresmakter, som Australia og USA.

— Men store internasjonale selskaper må kunne drive samfunnsengasjement uavhengig av geopolitiske spenninger, og dette arbeidet er nok viktig for Huawei i dagens situasjon med nettspionasje og cyberoperasjoner. Der er de en opplagt mistenkt sett fra Vesten, selv om det ikke finnes et eneste bevis på at noe slikt har foregått, sier Jøsang.

Les også: Studentene kom ikke til orde på Kina-arrangement

Interessant reise

NTNU-student Tore Stensaker Tefre deltok på studieturen i sommer, og kom tilbake fra Kina for et par uker siden.

— Jeg søkte fordi det virket veldig interessant å få et innblikk i hvordan Huawei jobber, og fordi vi skulle få en introduksjon til kinesisk språk og kultur, noe man aldri hadde fått på samme måte på en privat reise, sier Tefre til Khrono.

I fire dager fikk de ni norske studentene opplæring i språk og kultur, og omvisning i Beijing, før de ble flydd til Huawei-hovedkontoret i Shenzhen. Tefre forteller at det var mulig å lære overraskende mye språk på bare fire dager. Hos Huawei fikk studentene blant annet prøve seg på å konfigurere en mobilstasjon.

Tefre forteller at muligheter for en eventuell karriere hos Huawei tidvis ble tema på turen.

— Det føltes aldri som noe press, men det var et tema som dukket opp. Hvis man var interessert, fantes det folk man kunne snakke med om det, selv om det var på et lite konkret nivå.

Tok grep selv

Tefre bekrefter at overvåking ikke var et spesifikt tema før reisen, men forteller at it-studentene tok forholdsregler selv.

— Det var for eksempel ingen av oss som hadde med seg laptop, dels av sikkerhetsårsaker og dels at vi ikke kom til å trenge det. Og internettbruken gikk gjennom krypterte VPN-løsninger, igjen både på grunn av sikkerhet og fordi nett-tilgangen fungerte bedre da, sier Tefre, og legger til:

— Men jeg tror egentlig man kan være minst like utsatt på et åpent nettverk i Oslo.

Minner på overvåkningsrisiko

Men Jøsang minner på at også studenter som skal til Kina bør være klar over muligheten for å bli overvåket fra statlig hold.

— De må absolutt passe på, og være klar over at de kan bli overvåket. Man må regne med at datamaskinen eller smarttelefonen man har med seg, kan bli infisert av spionvare, eksempelvis idét man kobler seg på nettet ved et universitet, sier Jøsang.

Han trekker fram det aktuelle eksempelet med fiskeriminister Per Sandberg, som reiste til Iran med jobbtelefonen i lomma.

— Sandberg har vært naiv som ikke har søkt tekniske råd om disse tingene, men studenter så vel som toppolitikere bør være klar over slike risikoer.

Da mer enn 200 representater for den norske kunnskapssektoren besøkte Kina i april, skrev Universitetsavisa at Forskningsrådet bare hadde med seg tomme pc-er og telefoner på reisen. Utstyret skulle tømmes og formateres når de kom tilbake til Norge.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anbefaler generelt å ha enheter kun til reisebruk for å være tryggest mulig på reise.

Ikke vært tema

Instituttleder Laurence Habib ved Institutt for informasjonsteknologi ved OsloMet forteller at OsloMet ikke har forberedt studentene spesifikt på denne reisen, men at Huawei i Norge selv holdt forberedelsesmøter før turen.

— Men dette er jo it-studenter, og de vet generelt mye om it-sikkerhet og risikoer. Det er et tema for oss fra første semester, sier Habib.

PR- og kommunikasjonsansvarlig ved Huawei Norge, Erik Thomas Ganer, forteller at eventuell fare for overvåkning ikke er tema når studentene forberedes på reisen.

— Vi blander generelt ikke noe politikk inn i dette programmet. Dette er et ganske så uskyldig studenttilbud, hovedsakelig til bachelorstudenter. Er man redd for sikkerheten sin, får man heller holde seg hjemme i Norge. Det eneste vi anbefaler, er reiseforsikring og lignende, sier Ganer.

• Les også: Overvåkningsutstyr er pensum ved NTNU

Samfunnsansvar

Erik Thomas Ganer i Huawei Norge forteller at programmet, som de kaller «Seeds for the future», er selskapets største satsing i kategorien «samfunnsansvar».

— Vi er et enormt stort selskap som opererer i 170 land, og dette er et studentprogram som fungerer for både utviklede land og land som ikke har så store ressurser. Norske studenter reiser jo mye, men det finnes mange land der studenter ikke har i nærheten av de samme mulighetene, sier Ganer til Khrono.

Han sier at selskapets hovedmotivasjon til å gjennomføre det globale programmet er å få studenter ut av klasserommet, la dem oppleve andre kulturer og teknologiselskaper, for å inspirere dem til å fullføre studiet.

— Kan det gi jobbutsikter i Huawei å ha deltatt på programmet?

— Det vil neppe skade mulighetene, for å si det sånn. Men dette er først og fremst arbeid for samfunnsansvar, det er ikke noe rekrutteringsprogram. Da kunne vi gjort det på en helt annen måte, og styrt hele søknadsprossen selv.

• Les også: UiO-forsker fikk ikke Kina-visum