Evaluering: OsloMet kan hente ut mye mer fra forskningsinstitutter

Et eksternt utvalg ledet av Arvid Hallén har evaluert innlemmelsen av de fire forskningsinstituttene som utgjør Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet.

Utvalget har vurdert organisatoriske, administrative og økonomiske sider ved overdragelsen, samt effekten senteret SVA har hatt på utdanningene ved OsloMet.

Evalueringen bunner ut i flere anbefalinger som skal bidra til tettere bånd mellom forskningsinstituttene i SVA og fakultetene ved universitetet. En av anbefalingene er at SVA blir ett enhetlig senter med felles ledelse på samme måte som ved fakultetene, i stedet for dagens modell der de fire forskningsinstituttene er egne økonomiske enheter.

«Forbausende lite lagt til rette»

SVA består av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og velferdsforskningsinstituttet NOVA, som ble overdratt til OsloMet i 2014. By- og regionforskningsinstituttet NIBR og forbruksforskningsinstituttet SIFO kom etter i 2016.

Hensikten med virksomhetsoverdragelsene var å styrke forskningen på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), styrke evnen til å hente inn ekstern finansiering, og ikke minst bidra til at høgskolen kvalifiserte seg som universitet, noe som skjedde 12. januar i år, da HiOA ble til OsloMet.

— Konklusjonen er at mye har skjedd, men forbausende lite er lagt til rette for at samarbeidet mellom SVA og fakultetene ved OsloMet skal utvikles videre, sier utvalgsleder Arvid Hallén.

• Les også: Hele evalueringsrapporten

Uavklarte forventninger

I evalueringen påpeker Hallén-utvalget at det er gjort for lite for å avklare forventningene til det videre samarbeidet mellom SVA og fakultetene, og for å bygge ned barrierer mellom det oppdragsbaserte forskningsmiljøet og fakultetene. Dette er viktig om man skal ta ut potensialet.

— På noen områder er det etablert samarbeid som kan bidra til å styrke både instituttene og de forskningsbaserte utdanningene, særlig har AFI tatt flere initiativ og aktivt utnyttet de nye mulighetene som virksomhetsoverdragelsen ga, men vi mener det er mer å hente, sier Hallén.

Ifølge evalueringen er det dermed et urealisert potensial for særlig økt forskningssamarbeid, men også utdanningssamarbeid.

«For å utløse dette kreves det engasjement og tiltak fra både OsloMet sentralt, fakultetene og SVA-instituttene. Blant annet kan bedre informasjonsflyt, og mer tilrettelagte prosedyrer og systemer både for akkvisisjon og gjennomføring av prosjekter utløse mer samarbeid», heter det.

Universitetet har gjort for lite

— Man kan gjerne si at det har gått kort tid - det er bare drøyt to år siden de siste to instituttene ble innlemmet i OsloMet, og instituttene må jobbe hardt for å utvikle sin rolle i et krevende oppdragsmarked. Her har de klart seg bra, men vi mener at særlig universitetet har gjort for lite for å konkretisere målsettingene og avklare hvordan samarbeidet mellom disse miljøene, som har ulike roller, tradisjoner og kultur, skal foregå og videreutvikles, sier Hallén.

• Les også: Kulturelle barrierer mellom ulike forskere på høgskolen

Han mener at det også er viktig å avklare hva slags rammebetingelser oppdragsmiljøet må ha for å fungere i et konkurranseutsatt marked, samtidig som miljøet skal være en ressurs inn mot utdanningene på OsloMet.

— Dette er et område der det ikke er oppgåtte stier og som man må jobbe aktivt med, sier Hallén.

Barrierer mot samarbeid

Han sier at det viktigste er å avklare forventningene til samarbeid og ta tak i barrierene mot å utvikle samarbeid mellom forskningsinstituttene og øvrige miljøer på OsloMet.

Blant barrierene som utvalget peker på er, i tillegg til kulturforskjeller, er at det ikke foreligger noe system for internprising av oppdragsforskernes bidrag inn i forskning og utdanning ved OsloMets fakulteter.

Forskningsinstituttene i SVA forventer å kunne ta betalt for timer de bruker på internt samarbeid på nivå med det de får fra eksterne oppdragsgivere, men det blir for dyrt for fakultetene og dyrere enn for eksempel toerstillinger eller å bruke andre gjesteforelesere. Fra 2018 er det avsatt midler som skal kompensere instituttene for lavere timepris og dette vil bidra.

«Utvalget har merket seg at det er i ferd med å bli etablert modeller for internprising i tilknytning til KAI-senteret som kan anvendes mer generelt. Uansett vil det være av stor betydning at dette spørsmålet blir løst», heter det.

KAI-senteret er et kompetansesenter for arbeidsinkludering som OsloMet har etablert i samarbeid med NAV.

Et senter på nivå med fakultetene

SVA er etablert som et senter på nivå med fakultetene ved OsloMet, og en av anbefalingene til utvalget er at det blir en felles ledelse, og at dagens senterstyre erstattes av et senterråd på samme måte som fakultetene har fakultetsråd.

I dag er de fire forskningsinstituttene egne økonomiske enheter, men utvalget anbefaler heller at SVA organiseres som en enhet med instituttene som avdelinger i en vanlig linje, og med en samlet ledergruppe som kan utvikle SVA som et sterkt forskningssenter.

— SVA er en konstruksjon med uklare styringslinjer og ansvarsforhold. Vi tror at dette bremser på mulighetene for å utvikle instituttene som en integrert del av OsloMet, og at SVA vil bli en sterkere aktør internt i OsloMet hvis det omorganiseres til ett senter. Det ble bare tatt et halvt skritt da instituttene ble innlemmet, og vi mener det er på tide å gå videre, sier Hallén.

Instituttenes autonomi

Hensikten med å la forskningsinstituttene i SVA fortsette som egne økonomiske enheter var at de skulle få bevare mest mulig autonomi, basisfinansiering, egenart og anledning til selvstendig profilering.

Hallén-utvalget sier i evalueringsrapporten at en mer enhetlig ledelse og organisering av SVA ikke står i motsetning til muligheten for å profilere de ulike enhetene innenfor SVA på en god måte.

— Mer hensiktsmessige strukturer vil gi større muligheter for å ta ut mer av gevinstene ved å ha fått forskningsinstituttene inn i OsloMet, sier han, og legger til:

— Vi tror på ryddige strukturer som gir tydelige ansvarsforhold, men er samtidig klar over at strukturer i seg selv ikke er nok for å realisere målsettingene.

• Les også: AFI blomstrer på høgskolen

Vil nedlegge senterstyret

I dag har hvert av de fire instituttene en instituttdirektør. Senterleder ved SVA, Kåre Hagen, er en del av rektors ledergruppe, mens SVA også har et senterstyre som ledes av prorektor for forskning ved OsloMet, Morten Irgens.

I rapporten påpeker utvalget at senterlederen kommuniserer med rektoratet både gjennom SVA-styret og gjennom rektors ledermøte, samtidig som han ikke har formell myndighet til å iverksette tiltak og prosesser for å utvikle instituttene som inngår i SVA.

Derfor er en av anbefalingene å gjøre om senterstyret til et faglig råd, som både skal være en ressurs for senterledelsen og universitetsledelsen.

Betydning for universitetet

— Hvor stor betydning har innlemmelsen av SVA hatt for at HiOA oppnådde å bli universitet?

— Vi må anta at SVA har hatt betydning, i og med at man fikk inn disse sterke forskningsmiljøene som ga økt publisering og økt ekstern finansiering. Da HiOA var interessert i å ta instituttene inn, var det også fordi det ga en styrking mot universitetsstatus. Men det er klart et nytt grep sier han og påpeker at det slett ikke er vanlig å innlemme forskningsinstitutter i et universitet eller høgskole.

I tillegg til OsloMet er det bare Høgskolen i Innlandet som hittil har valgt en slik løsning. Der ble Østlandsforskning nylig innlemmet i høgskolen ved en virksomhetsoverdragelse. Ellers er det vanlige at instituttene er selvstendige organisasjoner, selv om universitetene kan ha eierinteresser og et aktivt samarbeid. Det er for eksempel tilfellet med NTNU Samfunnsforskning, som er et aksjeselskap heleid av NTNU.

• Les også fra 2015: For tidlig å fastslå suksess