AFI blomstrer på høgskolen

Instituttdirektør Arild Steen vee Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) holder fram en liste over samarbeidsprosjekter som instituttene AFI og NOVA og fakulteter og sentre på Høgskolen i Oslo og Akershus står sammen om. 

Fellesprosjekter mellom AFI, NOVA og andre enheter på HiOA har en samlet kontraktsverdi på 191 millioner kroner. Steen anslår at cirka halvparten av dette ikke ville kommet i stand hvis ikke de to instituttene hadde blitt en del av høgskolen fra 1. januar 2014. De er nå samlet under paraplyen Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA).

Har fått større tyngde

— Det som er ganske overraskende er hvor godt det har gått etter at vi ble en del av HiOA. Vi har telt opp, og cirka halvparten av disse prosjektene hadde ikke kommet hvis vi ikke hadde vært en del av høgskolen. Det har gitt en veldig positiv effekt, sier Steen.

Han sier at noe av forklaringen er at instituttene får større tyngde sammen med en utdanningsinstitusjon.

— Vi ser at når vi har utdanningene med, så kan vi vise til at forskningen vår får en større samfunnsmessig virkning. «Impact» er jo det store buzzordet nå, og både Forskningsrådet og EUs rammeprogram Horisont2020 legger stor vekt på dette, sier han.

Fått store prosjekter

Et av de store samarbeidsprosjektene er OMEN, Organizing for Media Innovation, som er et samarbeid mellom AFI og Institutt for journalistikk og mediefag ved Fakultet for samfunnsfag ved høgskolen. Prosjektet har fått 24 millioner kroner fra Forskningsrådet, og skal undersøke hvordan mediehusene kan organisere seg for å få til innovasjon i en vanskelig markedssituasjon.

Et annet stort prosjekt handler om å utvikle velferdsteknologi, og er et samarbeid mellom AFI, Fakultet for helsefag og Fakultet for teknologi og design på HiOA, samt et firma som produserer sensorer. Dette har fått 22,6 millioner fra Forskningsrådet.

— Det er dette vi kan skryte av - at vi får til forskningssamarbeid på tvers. Administrative synergier er også viktig, men dette er noe annet, sier han.

Feiret 50 årsjubileum

I høst feiret AFI sitt 50-årsjubileum, et år på etterskudd. Ifjor var det ikke tid til noe feiring, for da hadde instituttet mer enn nok med virksomhetsoverdragelsen, som skjedde fra 1. januar. I stedet ble jubileet markert i høst, og da med å se framover, ikke bakover.

— Vi ønsket å tenke høyt om hvilke utfordringer som kan oppstå i arbeidslivet framover, og som vi ikke umiddelbart ser i dag. Kan vi for eksempel ta for gitt at forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver blir som i dag? Og er forestillingen om at man utdanner seg til et yrke avleggs? Et eksempel er folk som jobber i kriminalomsorgen. Hvorfor skal det være slik at de må jobbe der hele karrieren, noe mange ikke orker, når de kanskje kunne jobbet med utsatt ungdom, spør Steen.

Bør kalle det arbeidsliv

— Men HiOA kaller seg jo en profesjonshøyskole og ønsker å bli profesjonsuniversitet. Og i det ligger å utdanne til yrker. Er det feil?

— Nei, det er ikke feil, men profesjonene endrer seg, og det å bygge sin identitet utelukkende rundt dagens profesjoner kan bli feil. Det er ikke sikkert en sykepleier er en sykepleier i framtiden, og med framveksten av velferdsteknologi kan det hende at vi trenger sykepleieringeniører eller ingeniørsykepleiere, for eksempel. I stedet for profesjoner bør man snakke om arbeidsliv, sier Steen.

— Betyr det at du mener det blir feil av HiOA og andre å gå for å bli profesjonsuniversitet?

— Ja, profesjonsuniversitet kan virke innsnevrende. Vi er ikke bare et profesjonsuniversitet, vi utdanner arbeidskraft for det framtidige arbeidslivet, sier han.

Ja til universitet

— Men er det viktig at HiOA blir universitet?

— Det er det, og det ville være viktig for oss i kampen om de internasjonale pengene. Verden rundt oss har vanskeligheter med «university college»-begrepet, og det er for dumt at det skal hemme oss. Men det aller viktigste med universitetsprosjektet er at det er et utviklingsprosjekt som trekker oss i riktig retning og skal gjøre oss bedre, sier han.

For HiOAs universitetsprosjekt har innlemmelsen av de to forskningsinstituttene vært en gavepakke - det er ikke Steen i tvil om. Fra 1. januar 2016 kommer enda to institutter inn i folden, Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). Tilsammen betyr dette tilførsel av rundt 200 forskere til HiOA.

— HiOA har bestemt seg for å forske mer, og da trengs flere forskere. Ved å innlemme disse fire forskningsinstituttene får HiOA veldig mye gratis, både i form av publisering, andel ansatte med doktorgrad og evne til å skaffe eksterne inntekter.

Modellen interesserer

Både Arild Steen og Kåre Hagen, som er instituttdirektør på NOVA og senterleder på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, (SVA), har i det siste reist rundt og fortalt andre i universitets- og høgskolesektoren om SVA-modellen. Den innebærer at forskningsinstituttene blir en del av utdanningsinstitusjonen, men beholder sin økonomiske selvstendighet.

— Det er stor interesse for denne modellen, både blant universiteter og høgskoler og blant forskningsinstituttene.  Dette er en helt ny måte å organisere samfunnsvitenskapelig forskning i Norge på. Driveren er at forskningsprosjektene er blitt så mye større og krever mer muskler og større bredde i kompetansen. For eksempel er det nesten umulig for et lite institutt å få midler fra EUs rammeprogram Horisont2020 alene, men når en av landets største utdanningsinstitusjoner er med, så gir det betydelig drahjelp, sier Steen.

— Det er lettere og enklere å få til samarbeid i en slik modell, sier han.

Ingen trygg havn

Forut for at AFI og NOVA ble en del av høgskolen, var det mange kritiske røster på høgskolen. Blant annet var det flere som hevdet at de to instituttene bare søkte en trygg havn og skjøv risikoen over på HiOA.

— Det irriterte meg at de sa at vi trengte en trygg havn, for det gjorde vi ikke. Hvert institutt er en økonomisk resultatenhet og hvis det går dårlig for det ene skal det ikke gå utover de andre

Fra nyttår blir det fire institutter i SVA, denne gangen uten særlige protester. Høringsrunden viste at det kun var Senter for profesjonsstudier som var mot å overta SIFO og NIBR, og styremedlem og SPS-professor Anton Havnes gikk før styremøtet som skulle avgjøre saken ut og sa at han var mot, blant annet fordi han mente at den økonomiske risikoen for HiOA ville bli for stor. Vedtaket om å innlemme de to ble likevel fattet enstemmig.

På høgskolestyremøtet 15. desember i år ble de to nye instituttene ønsket velkommen og de formelle vedtakene i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen gjort. 

Arild Steen sier at han ser fram til å få SIFO og NIBR med på laget.

— Når vi blir fire må ting struktureres og formaliseres mer, men vi skal fortsette som tidligere som selvstendige resultatenheter, sier han.

Dagens senterleder på SVA, Kåre Hagen, skal fortsette to år til, mens ekstern styreleder Petter Aasen, som er påtroppende rektor ved den nyfusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge, blir byttet ut med HiOAs prorektor for forskning, Morten Irgens.

Kulturforskjeller

Etter et år på HiOA, ble det gjort en ekstern evaluering av SVA som ble presentert for SVA-styret  i juni i år. Ifølge evalueringsutvalget er det store kulturelle forskjeller mellom oppdragsforskerne, som forholder seg til markedet og må jobbe hele tiden for å skaffe oppdrag, og de andre forskerne som er ansatt på høgskolen og får sin forskning finansiert over statsbudsjettet.

Arild Steen synes ikke dette har vært noe stort problem.

— Den store forskjellen er at vi er resultatstyrt, mens resten av HiOA er budsjettstyrt. Erkjennelsen av denne forskjellen er viktig. men det påvirker ikke det aller viktigste, som er forskningsprosjektene og innholdet i forskningen, sier han.

For AFI har det aldri gått så bra som det gjør nå. Oppdragsinngangen doblet seg fra 2013 til 2014, og har fortsatt på 2014-nivå i år.

— Nå har oppdragsmengden nesten blitt litt for stor. Vi opplever også at det er blitt enklere å rekruttere forskere. Det er blitt mer attraktivt å komme til oss etter at vi ble en del av HiOA. Vi har greid å opprettholde en dynamikk, og for unge forskertalenter tror jeg det virker interessant å komme til oss, for her er ikke ting fasttømret, sier Steen.