LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
konsulenter
OsloMet sprengte budsjettet på konsulenter
Konsulentbruken ved OsloMet ble nesten dobbelt så høy som budsjettert i fjor. Rektor varsler gjennomgang.
Publisert
Sist oppdatert
OsloMet ligger helt i toppsjiktet blant universiteter og høgskoler i konsulentbruk. I 2021 brukte universitetet 100,5 millioner kroner på konsulenttjenester, nesten det dobbelte av budsjettet som var på 51,9 millioner.
Sammenlignet med 2020 var økningen på 57 prosent.
Per årsverk utgjorde kjøp av konsulenttjenester 42.400 kr per OsloMet-ansatt (målt i årsverk) i 2021, bare slått av NTNU med 43.200 kroner per årsverk.
Kutt på kommunikasjonsbyråer
Regjeringen har gått til felts mot konsulentbruken i staten og vil at den skal kuttes og at man i stedet skal utvikle egen kompetanse. Særlig skal innkjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen reduseres.
Etter budsjettforliket i Stortinget før jul fikk OsloMet som en av «verstingene» et kutt på 3,9 millioner kroner til konsulenttjenester i 2022.
I alt fikk 20 virksomheter i staten konsulentkutt, blant dem også NTNU, Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Norges forskningsråd.
Stor pott til campusutvikling
Ved OsloMet utgjorde konsulenttjenester innen organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning cirka en tredjedel av den totale konsulentbruken i 2021, men ifølge en orientering fra rektor Christen Krogh til universitetsstyret har andelen på dette feltet vært synkende de siste tre årene.
Likevel økte kostnadene til konsulenter innen kommunikasjon og organisasjonsutvikling ved universitetet fra 23,8 millioner kroner i 2020 til 32,8 millioner i 2021, viser statsregnskapet.
Ifølge orienteringen til styret skyldes økningen blant annet ekstraordinære kostnader til campusprogrammet på 15,6 millioner kroner.
Det er kontoen «Andre konsulenttjenester» som er størst med 39 millioner brukt i 2021.
Viser til manglende kompetanse og kapasitet
Fungerende direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Line Haugen, sier at økningen i konsulentbruken delvis skyldes økte kostnader til campusprogrammet, men også er knyttet til ikt-utvikling og juridiske tjenester.
— Kjøp av konsulenter relaterer seg både til behov for kompetanse og manglende kapasitet i linjeorganisasjonen, sier hun i en epost til Khrono.
— Ifølge orienteringen til styret vil OsloMet-ledelsen diskutere endringer for å gjøre bedre bruk av interne ressurser der det er mulig. Hvor stort kan potensialet for dette være?
— Potensialet for bruk av egne ressurser er ikke beregnet ennå. Dette vil også være en del av det videre arbeidet. Styret vil holdes løpende orientert, sier Haugen.
I orienteringen til styremøtet 12. mai står det at OsloMet-ledelsen vurderer endringer i prosesser for innkjøp og bruken av rammeavtaler for å legge bedre til rette for bruk av interne ressurser.
Til tross for planene om å erstatte en del av konsulentbruken med egne ressurser, er budsjettet for konsulenttjenester ved OsloMet i 2022 på 85 millioner kroner. Det er langt over budsjettet for 2021, men 15 millioner kroner lavere enn det faktiske forbruket av slike tjenester i fjor.
Khrono har også bedt om å få tallene brutt ned på den enkelte fakultet, men Haugen sier at OsloMet ikke per nå har tall på konsulentbruk per fakultet eller enhet
— Det kan imidlertid være aktuelt å gjøre dette som en del av det videre arbeidet, sier hun.
«Gir fra oss indrefileten»
Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved OsloMet, Erik Dahlgren, sier at de har tatt opp den omfattende konsulentbruken ved OsloMet ved flere anledninger.
— OsloMet har satt bort virksomhetskritiske oppgaver til konsulenter, for eksempel innen campusutvikling og virksomhetsstrategier. Vi kan ikke gi fra oss indrefileter til konsulenter på den måten, sier han.
Han er glad for de tydelige styringssignalene regjeringen har gitt om at konsulentbruken i staten skal ned.
— Vi har så mye dyktige folk internt som bør brukes i mye større grad, men selvfølgelig ikke på alt, sier han.
Han synes også det er gode signaler at OsloMet-ledelsen nå sier at den vil vurdere om flere oppgaver kan løses internt.
— Jeg tenker absolutt, jo før jo heller, selv om vi ser at det ligger an til høy konsulentbruk i 2022 også, sier han.
Ansatte-protest mot konsulentbruk
Professor Erika Gubrium var en av 54 ansatte ved OsloMet som gikk ut i høst og kritiserte universitetets konsulentbruk. De kritiserte OsloMet for å bruke millioner på konsulenter og store, institusjonelle programmer i stedet for å bruke pengene på å heve undervisningskvaliteten.
— Det vi undervisere ikke trenger er et tungrodd konsulentdrevet projektbyråkrati innpakket i grandiose begreper som «program» og som til alt overmål blir så ugjennomtrengelig og lite dynamisk at det kreves enda mer konsulentbistand, skrev de.
Erika Gubrium sier at avstanden mellom de faglig ansvarlige og de konsulentdrevne programmene er stor.
— Det er et mønster at vi emneansvarlige blir pålagt stadig mer administrative oppgaver, fordi lokal administrativ støtte er redusert. For oss undervisere fører dette til at vi ikke får nok tid til å utvikle oss faglig og pedagogisk. Samtidig som støttepersonell på lokalt nivå reduseres, outsources viktig utviklingsarbeid til disse store programmene, som ikke er basert på faglig skjønn. Det skaper et større skille mellom oss og dem, sier hun.
Gubrium er glad for signalene som er kommet fra regjeringen om å kutte i konsulentbruken i staten og basere seg mer på interne ressurser.
— Vi har en ny rektor som kanskje kan rydde opp i dette, så det håper jeg skjer, sier hun.
Synes det fremstår som et mysterium
Førsteamanuensis Åsmund Hermansen var også en av de OsloMet-ansatte som kritiserte universitetets konsulentbruk høsten 2021.
Han mener at OsloMet har en svært god administrasjon som strekker seg langt for de ansatte som underviser og forsker, og han sier at det derfor fremstår som et stort paradoks at universitetet, gitt sitt samfunnsoppdrag og sin stab, skal ha behov for å bruke slike summer på eksterne konsulenter.
Hermansen sier at hans erfaring med konsulenter på OsloMet er knyttet til programmet «Den gode studentopplevelsen», som har som mål å gi studentene en bedre brukeropplevelse og frigi tid slik at for de ansatte til oppfølging av studenter.
— For meg fremstår det som et mysterium at vi som universitet trenger å bruke så betydelige midler på eksterne konsulenter på «Den gode studentopplevelsen» . Det er jo tross alt studentene og de ansatte i samhandling med studentene som kjenner hvor skoen trykker, sier han.
.
