statsregnskapet

Brukte nær en milliard på konsulenter i 2021

Universiteter og høgskoler bruker stadig mer penger på konsulenter.

20 prosent vekst i konsulentbruk i 2021 sammenlignet med året før for universitetet og høgskoler.
Publisert Sist oppdatert

I 2021 brukte norske universiteter og høgskoler 988,9 millioner kroner på konsulenttjenester. Det er en vekst på 20 prosent fra 2020. Dette viser nye tall fra statsregnskapet.

FAKTA

Konsulentbruk

Konsulentbruken ved nettobudsjetterende virksomheter i staten (herunder alle universiteter og høgskoler som utgjør hovedtyngden i denne gruppen) føres under fire poster.

  • 670 - Konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss
  • 671 - Konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv.
  • 672 - Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.
  • 673 - Andre konsulenttjenester

Forbruket i 2021 var 988,9 millioner kroner, 20 prosent vekst fra 2020.

17 av 21 universiteter og høgskoler hadde vekst i sine konsulentbruk.

I statsbudsjettet for 2022 fikk tre universiteter og en høgskole kutt på post

672 - Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.

Veksten i 672 for alle universiteter og høgskoler var i 2021 på 40 prosent, totalt 177,8 millioner kroner.

NTNU og OsloMet brukte mest både i rene kroner og per årsverk ved universitetene. de brukte også mest på post 672.

Kilde: statsregnskapet.no

Den nye regjeringen har signalisert at de ønsker at konsulentbruken i staten skal ned. Som et signal fikk de som bruker mest penger på konsulenttjenester til organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning i staten, et kutt på denne posten i årets statsbudsjett.

Totalt er kuttet 13,3 millioner, og det utgjør 1,3 prosent av det totale forbruket. Kuttet er fordelt mellom NTNU 6,45 millioner, OsloMet 3,9 millioner, Universitetet i Bergen 1,65 millioner og Høgskulen på Vestlandet 1,35 millioner.

På denne posten hadde universiteter og høgskoler totalt sett en vekst i forbruket på 40 prosent fra 2020 til 2021.

I Tildelingsbrevet for 2022 til universiteter og høgskoler heter det: «...institusjonene skal arbeide for å redusere konsulentbruken på områder der det ligger til rette for å benytte interne ressurser og kompetanse. Utover informasjons- og holdningskampanjer skal tjenester fra kommunikasjonsbransjen som hovedregel ikke benyttes.»

NTNU og OsloMet i toppen

NTNU brukte 343,6 millioner kroner på konsulenter i 2021, Universitetet i Bergen var nærmest i totalsum med 136,6 millioner og Universitetet i Oslo med 129,6 millioner kroner.

Universitetet i Bergen er blant få institusjoner som både hadde reduksjon i konsulentbruk totalt med 18 prosent, men også på den omtalte posten knyttet til organisasjon og kommunikasjon. Her hadde de redusert forbruket med 27 prosent.

Hvis man deler summen man bruker på konsulenter på antall årsverk finner man at NTNU og OsloMet ligger i toppen. NTNU brukte drøyt 43.000 kroner per årsverk på konsulenter, mens beløpet for OsloMet var drøyt 42.000 kroner.

Høgskolen i Volda, Universitetet i Agder og Høgskolen i Molde er de tre som bruker minst konsulenter målt i forhold til antall årsverk ved de 21 statlige universitetene og høgskolene.

— Unødvendig detaljstyring, sier Robert Rastad om krav til konsulentbruk ved universiteter og høgskoler.

Oppgitte i Bergen

Robert Rastad er universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB):

— Konsulentbruk er ønskelig og riktig i en del sammenhenger, spesielt i sammenhenger hvor det er behov for å hente inn spisskompetanse for et konkret prosjekt eller i en kortere periode. Dette er selvsagt mest aktuelt innenfor utvalgte områder, som for eksempel eiendomsfaglig spesialkompetanse eller it-prosjekter, skriver han i en e-post til Khrono.

Og legger til:

— For UiB er det et mål å bare bruke konsulenter der det er formålstjenlig. Vi har ikke noe forhåndsdefinert nivå, og bruken vil naturlig variere over tid knyttet til ulike behov.

Om regjeringens kutt i budsjettene har Rastad følgende kommentar:

— Jeg mener videre at det er unødvendig detaljstyring å skulle overvåke dette fra regjeringens side. Jeg synes også kuttet som vi fikk i budsjettet fremsto som vilkårlig og vanskelig å forstå.

NMBU fikk gjennomgå

En annen institusjon, utover Universitetet i Bergen som også har nedgang i sin konsulentbruk i 2021, både totalt og i posten for organisasjon og kommunikasjon er NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet).

NMBU brukte 22 prosent mindre i konsulenttjenester til organisasjonsutvikling og kommunikasjonsrådgivning i 2021 sammenlignet med året før. Reduksjonen i konsulentbruk for universitetet i på svar på 4,3 prosent.

Tidligere i vinter fikk NMBU og Curt Rice refs av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

— Avtalen går på tvers av hva eier, altså vi i Kunnskapsdepartementet, eksplisitt har uttrykt. Hvilke konsekvenser det vil få vil vi komme tilbake til i den ordinære styringsdialogen, men det kan virke som NMBU fremdeles ikke har tatt poenget, sa Ola Borten Moe til Khrono i februar.

Avtalen statsråden nevner ble nylig inngått av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med selskapet Sustainability AS, et datterselskap opprettet i 2020 av PR-byrået First House.

Avtalen ble senere avsluttet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Forventer nedgang i 2022

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er tydelig i sin tilbakemelding til universiteter og høgskoler.

— Jeg forventer at statlige universiteter og høgskoler kun bruker konsulenter i tilfeller der de ikke kan bruke interne ressurser og kompetanse, sier han til Khrono.

Han legger til:

— Konsulentbruk skal reduseres, og tjenester fra kommunikasjonsbransjen skal som hovedregel ikke brukes. Dette har vi vært tydelige på i tildelingsbrevene, og jeg forventer at konsulentbruken går ned i 2022.

Powered by Labrador CMS