Tidsskrifter rapporterter om større mannsdominans

— Eksemplene kan gi en indikasjon på at når både mor og far skal jobbe hjemme får fars karriere prioritet.

Ordene tilhører Mari Teigen, leder av senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.

Eksemplene hun snakker om kommer fram i en artikkel i Inside Higher Ed (IHE). I artikkelen forteller redaktørene for to ulike tidsskrifter om endringer i hvem som sender inn artikler, i begge tilfeller taper kvinner.

Redaktørene i et tredje tidsskrift forteller at andelen manuskripter fra kvinner har gått opp totalt sett, men at det har gått betydelig ned om man kun ser på artikler med bare en forfatter.

Rapportene fra redaktørene har utløst en debatt om hvordan stengingen av skoler og overgangen til hjemmekontorer påvirker kjønnsgapet i akademia. Svekker det forskningsproduktiviteten for kvinner? Øker det kjønnsgapet på sikt?

Konkurransen om prioritering av jobb

Campuser over hele verden er nå stengt. Det er også skoler og barnehager. I tillegg til eget arbeid skal barn, foreldre og venner følges opp. Så kommer ekstra husarbeid når alle er hjemme hele dagen.

Det krever sjongleringskunst på et høyt nivå. Eller som en kvinnelig akademiker skrev i en mye delt melding på twitter i mars: «The next person who tweets about how productive Isaac Newton was while working from home gets my three year old posted to them.»

Det er krevende for de fleste, men noen må sjonglere mer enn andre. For selv om ting har endret seg er det fortsatt store forskjeller i hvor mange timer menn og kvinner bruker på husarbeid og omsorg for barn. Kvinner gjør fortsatt mest av dette arbeidet. Så hva nå?

Teigen understreker at det er for tidlig å vite hva effektene av koronaepidemien blir, det tar tid før vi får evaluert konsekvensene. Forskeren forteller samtidig at hun har tenkt på disse tingene etter at campuser ble stengt og undervisning ble flyttet over på verdensveven.

Les også:

Kvinnelige forskere har kortere karrierer enn menn

Lavere publisering og færre siteringer av kvinner, skyldes først og fremst at kvinner forlater forskningsverden før menn, viser studie.

— Det jeg har tenkt er at vi ikke kan vite, det kunne hende at denne helt spesielle situasjonen snudde litt opp ned på tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Om det ikke gjør det vil det nettopp være sånn at i konkurransen om prioritering av jobb, hjemmeskole, familieansvar og alle disse tingene, skjer det som ofte skjer, at fars karriere får forkjørsrett, sier hun.

«Fantastisk tid for å konsentrere seg »

Det burde være en god tid for arbeid med vitenskapelige artikler, mener hun.

— Selv om jeg har full respekt for at universitetsforskere har fått store nye utfordring med tanke på digital undervisning, er det klart at det er mange ting som har roet seg ned. En kunne tenke at det var fantastisk tid for å konsentrere seg mer om å skrive ferdig artikler.

Det er samtidig grunn til at tro at det er store forskjeller mellom fagområdene, sier hun.

— Alle som er avhengige av å jobbe i fellesskap med forskningsprosjekter, enten det er snakk om observasjoner, intervjuer eller laboratorier, er mer rammet enn forskere som sitter med et stort datamateriale. Hva slags forskningsarbeid man driver med vil virke inn.

«Har aldri sett maken »

Så hva sier redaktørene IHE har snakket med?

Elizabeth Hannon i British Journal for the Philosophy beskriver i en melding antallet artikler de har fått inn fra kvinner den siste måneden som «ubetydelig».

«Never seen anything like it», konkluderer hun.

I tråden under svarer en forsker og alenemor at det er hardt nok å holde hodet over vann med unger og avbrytelser hvert andre minutt. «I can't imagine writing a paper now», skriver hun. «Every day the kids have eaten and failed to kill one another is the real achievement...!», svarer Hannon.

Utvalget fra ett enkelt tidsskrift over en måned er selvsagt begrenset, noe også Hannon påpeker. Det blir interessant å se hvordan det utvikler seg, om flere kvinner finner «en rytme i de ulike typene arbeid de sjonglerer», skriver hun i tråden og spør om en vil se en økningen i artikler fra kvinner neste måned.

Minda holm:

Om å være kvinne i akademia — og om reaksjonene når jeg skriver om det

Hannon er som sagt ikke den eneste som har observert et slikt mønster. David Samuels i tidsskriftet Comparative Political Studies forteller ifølge IHE at de har hatt en økning på 25 prosent så langt i april. Menn står for hele økningen, antallet fra kvinner står på stedet hvil.

Har analysert artikler for de siste tre årene

Det tredje tidsskriftet de viser til er American Journal of Political Science, som mandag denne uka publiserte en analyse av kjønnsmønstre i hvem som sender inn artikler. Analysen strekker seg over de siste tre årene, og viser at det i utgangspunktet er store kjønnsforskjeller.

De har også sett på tallene for de siste ukene, nærmere bestemt 108 manuskripter de har mottatt fra 15. mars til 19. april, for å se om gapet er blitt større med Covid-19.

«Det er tross alt fortsatt mer sannsynlig at kvinner — selv blant high-level professionals — tar brorparten av husarbeidet og omsorgen for barn og eldre. Det ville ikke vært overraskende om kjønnsgapet i manuskriptinnleveringer økte i løpet av denne tiden», skriver de.

Deretter skriver de at dataene viser at det ikke har gjort det. Kvinnelige forfattere utgjorde i denne perioden 33 prosent av totalen, langt høyere enn 25 prosent, som er fasit for alle artikler fra 2017-2019. Når de ser på artikler med bare en forfatter er bildet et annet, andelen kvinner er da 17 prosent, mot 22 prosent for hele perioden.

«Selv om kvinners totale andel har gått opp, synes de å ha mindre tid til å sende inn eget arbeid enn menn gjør under krisen», skriver de.

Studerer familie og arbeid blant akademikere

Men hvordan er det med akademia, skiller sektoren seg fra resten av samfunnet med tanke på arbeidsfordelingen i hjemmet?

Teigen sier de holder på med studier av familie og arbeid blant akademikere, men det er så langt ikke publisert resultater fra arbeidet.

— Jeg tror vi kan se på hva som er situasjonen i det fleste karriereyrker, sier hun og fortsetter:

— Et hovedfunn man finner nesten uansett hvilke karriereyrker man går inn i, er at menn i disse yrkene oftere har en partner som er i en karriere på et lavere nivå, med færre arbeidstimer. Kvinner i karriereyrker har ofte en partner med en høyere stilling eller flere arbeidstimer, i beste fall står de likt. Så den beste situasjonen for kvinner er en mann med lik posisjon som dem selv, mens menn oftere har en partner i en mindre krevende jobb.

Har aldri sett så mange soloppganger

En av dem som har beskrevet sjongleringen mellom arbeid og hjem under pandemien, som også refereres av Inside Higher Ed, er statistiker Alessandra Minello ved Universitetet i Firenze.

I en tekst i Nature beskriver hun tilværelsen etter at universitetet stengte dørene 12. mars, som følge av Covid-19. Siden da har hun sett flere soloppganger enn hele livet før, skriver hun. Poenget er at hun må være på jobb før sola står opp, forelesninger må hun ta opp enten da, eller på kvelden, når toåringen sover.

«Mødre og fedre står sammen overfor en omorganisering av omsorg og arbeidstid på kort sikt. På lang sikt vil disse endringene i produktivitet påvirke karrierer. De med færre omsorgsoppgaver sikter mot stjernene. Vil noen i akademia ta hensyn til den ubalanserte tilnærmingen til omsorg for familie og arbeid? Nei. Vi kommer alle til delta i en åpen konkurranse om opprykk og stillinger, både foreldre og ikke-foreldre», skriver hun.