Samfunnsforsker: Kvinner endrer seg mer enn menn, og over tid blir de likere menn
Kjønnsdeling. Alt forskere fant i arbeidet med ny rapport om utvikling over tid, tyder på at psykolog Jordan Peterson tar feil: Kvinner velger ikke mer, men mindre, tradisjonelt jo mer frihet de får. — De blir likere menn, sier forsker Liza Reisel.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt, men trenden er på vei ned. Forsker bak ny rapport, Liza Reisel, mener dette skyldes kvinnene, og at de blir likere menn.
Bare 15 prosent av norske arbeidstakere jobber i yrker med mellom 40 og 60 prosent av begge kjønn. Samfunnsforskere trekker fram at en av hovedgrunnene til den store kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet er at unge tar kjønnsdelte utdanningsvalg.
En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning slår imidlertid fast at det har vært en nedgang i kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet i Norge de siste tiårene. Dette skyldes hovedsakelig kvinnene.
— Som gruppe velger menn ganske likt måten tidligere menn valgte. Derfor har kvinnenes valg vært utslagsgivende for denne utviklingen. Det er her endringen stort sett har funnet sted, sier hovedforfatter av rapporten, Liza Reisel, til Khrono.
Økt kvinneandel i høyere utdanning
Ser man på høyere utdanning, har kvinneandelen på mannsdominerte utdanninger økt kraftig siden 1970-tallet, mens mannsandelen på kvinnedominerte utdanninger ikke har økt tilvarende.
— Kvinneandelen har særlig økt i utdanninger til yrker som medisin, psykologi, juss og økonomi, men det har også vært en betydelig økning i andelen kvinner på en del av ingeniørutdanningene, sier Reisel.
Hennes ferske rapport viser at det finnes begrenset med forskning på miljøfaktorer som påvirker gutter og jenters utdanningsvalg, men hovedfunnene viser at:
FAKTA
Kjønnsdelt utdannings- og yrkesvalg
I Norge er cirka to tredjedeler av kjønnssegregeringen på tvers av yrker forklart av kjønnssegregeringen i utdanning.
Fersk rapport viser at det finnes begrenset med forskning på miljøfaktorer som påvirker gutter og jenters utdanningsvalg, men hovedfunnene viser at:
- Foreldrenes utdanning påvirker barnas utdanningsvalg, men denne sammenhengen er svakere for jenter enn for gutter.
- Barn av innvandrere gjør noe mindre kjønnsdelte utdanningsvalg enn majoritetsbefolkningen.
- Utdanningsvalgene er generelt mer kjønnsdelte i mindre sentrale strøk.
Samtidig kan ikke utdanning forklare
- hvorfor det er så få kvinner i lederstillinger
- hvorfor og når menn og kvinner med samme utdanning får ulike yrkeskarrierer,
- hvorfor det er betydelig kjønnssegregering innad i yrker.
- Foreldrenes utdanning påvirker barnas utdanningsvalg, men denne sammenhengen er svakere for jenter enn for gutter.
- Barn av innvandrere gjør noe mindre kjønnsdelte utdanningsvalg enn majoritetsbefolkningen.
- Utdanningsvalgene er generelt mer kjønnsdelte i mindre sentrale strøk.
Kvinner blir likere menn
Reisel trekker fram et aspekt hun synes er spesielt interessant ved rapporten. Nyere psykologisk forskning viser at kjønnsforskjellene i egenskaper som «dominant, kompetent, individualistisk» tradisjonelt er sett på som maskuline egenskaper, har blitt mindre i takt med kvinners inntog i utdanning og arbeid, mens kjønnsforskjeller i egenskaper som gjerne blir tenkt på som feminine, som «hjelpsom, støttende, sosial, familieorientert» i stor grad består.
For kvinner har de andre yrkene gitt en mulighet til sosial mobilitet; bedre inntekt og bedre arbeidsforhold. Det har ikke vært motivasjon eller insentiver for menn til å gå andre veien.
— Jeg var ikke klar over dette før jeg begynte å skrive rapporten, sier hun.
— Dette føyer seg inn i samme mønster. Kvinner endrer seg mer enn menn, og over tid blir de likere menn. Dette gjelder tydeligvis ikke bare i utdanningsvalg og yrkesvalg, men også i psykologiske egenskaper, sier hun.
Reisel mener det gir mening at mønstrene endrer seg på denne måten i tråd med de andre endringene.
— Forestillingene man har hatt om realfag som noe «maskulint» har blitt svakere, men vi vet ikke hva som er årsak til hva. Likevel er det en slags indikasjon på at disse tingene kan ha mer med det sosiale å gjøre enn biologi - i og med at dette endrer seg over tid, sier hun.
— Dette står i kontrast til påstanden som har versert i offentligheten, om at det norske arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt som det er fordi kvinner velger mer tradisjonelt når de får større frihet. Slike påstander har blitt fremmet med jevne mellomrom de siste ti årene. Vi så det i diskusjonen rundt tv-programmet Hjernevask og nå sist fra psykologen og YouTube-profilen, Jordan Peterson, fortsetter hun.
— Alt vi fant i arbeidet med denne rapporten om utvikling over tid empirisk, tyder på det motsatte. Kvinner velger mindre tradisjonelt jo mer frihet de får. De blir likere menn - både i yrkes- og utdanningsvalg, sier hun.
Endringen skyldes kvinners inntog i mannsbastioner
Et hovedfunn i rapporten er at gutters og jenters prestasjoner i realfag har blitt likere, og kjønnsstereotypiene knyttet til realfag har blitt svakere over tid.
— Det er ikke i seg selv noe galt i å velge kjønnstradisjonelt, sier Reisel.
— Det vi påpeker er at nedgangen vi har sett både i utdanning og arbeidsmarked stort sett handler om jenters inntog i tidligere mannsbastioner: høystatusyrker som medisin, jus og økonomi. Også innenfor ingeniørfag, der andelen kvinner tidligere har vært unaturlig lav, har kvinneandelen nå gått betydelig opp. Så er det andre områder hvor det har skjedd lite, også på kvinnefronten, som på yrkesfag, legger hun til.
— Hva tror du er grunnen til at det først og fremst er kvinner som nå velger annerledes?
— En forklaring har vært sosial mobilitet: kvinnedominerte yrker har historisk sett hatt lavere status og lavere lønn enn mannsdominerte yrker. For kvinner har de andre yrkene gitt en mulighet til sosial mobilitet; bedre inntekt og bedre arbeidsforhold. Det har ikke vært motivasjon eller insentiver for menn til å gå andre veien, sier hun.
Kjønnsdelingen øker gjennom livsløpet
— Men så kommer kjønnsforskjellene tydeligere fram i arbeidslivet?
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
— Ja, vi ser dette i karriereutviklingen. Det å få barn påvirker mødre og fedre svært forskjellig. Menn og kvinner går ulike karriereveier etter de stifter familie, og denne kjønnsdelingen øker gjennom livsløpet. Det er ikke helt klart hva som er hovedårsakene til dette, men mye tyder på at det er prosesser både i arbeidsmarkedet og familien som får konsekvenser for hvilke muligheter man får, sier hun.
Forskerne skriver i rapporten at den store kjønnsdelingen i utdanning og arbeidsliv forklarer nesten halvparten av forskjellene i lønn og også er tett knyttet til arbeidstid, arbeidsbetingelser og karriereutvikling.
Trekker fram to tiltak
I rapporten nevnes flere tiltak gjort av både barnehager, skoler og universiteter for å stimulere til mer utradisjonelle valg med tanke på kjønn.
— En av konklusjonene våre er at vi ikke vet hva som fungerer og ikke fungerer. Tiltakene har ikke vært lagt opp for evaluering, sier Reisel.
Hun sier at de i rapporten peker på to typer tiltak som har blitt studert på en overbevisende måte, så langt.
— Det ene er bruken av rollemodeller. Studier tyder på at det å få besøk av rollemodeller som har gjort utradisjonelle valg, har effekt, sier hun.
— Det andre som ser ut til å fungere er en type helhetlig opplegg, der man går «all in» og investerer i dette internt. Det ble gjennomført en studie i USA, med en metode som er mulig å evaluere. I dette tilfellet handlet det om å få jenter til å bli sveisere. De aktuelle skolene gjorde et arbeid internt og fant ut hvilke fagfelt det var størst utfordringer med å få rekruttert kvinner til. Så fant de ut hva de ulike hindringene var - alt fra at verneutstyret ikke passet til kvinnelige kropper, til kulturen på studiet, og prøvde å møte disse hindrene med konkrete tiltak. Skolene samarbeidet også med bedrifter utenfor skolen og flere instanser. Dette hadde god effekt, sier hun.
— Lurt å samle det underrepresenterte kjønn
— Kjønnspoeng ser også ut til å fungere, men vi vet jo ikke hvordan økningen blant det underrepresenterte kjønn hadde vært uten, sier hun.
— Mener du man bør fortsette med kjønnspoeng?
— Det er i hvert fall verdt å utforske. Man innførte nylig kjønnspoeng på psykologi, ved flere utdanningsinstitusjoner og det blir spennende å se hva slags konsekvenser det får. Jeg er generelt for at man utforsker muligheter, men studerer om det virker, eller om det får negative bivirkninger, sier hun.
Reisel mener man bør ha tiltak for å beholde studentene som har valgt utradisjonelt, i tillegg til rekrutteringstiltak.
— Et eksempel er gutter som har valgt sykepleie. Klarer institusjonene å legge opp pensum og undervisningen på en slik måte at disse studentene ikke føler seg fremmedgjorte?
Hun sier mye tyder på at verdien av nettverk kan være stor.
— Det å samle det underrepresenterte kjønn på samlinger og i klasser og ha opplegg som gjør at disse studentene ikke føler seg så alene, kan ha noe for seg. Dette handler både om identitetsbygging, erfaringsutveksling og et fellesskap med noen som ligner en selv, sier hun.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Fire vil bli dekan i Innlandet
Stillingen som dekan ved Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) ved Universitetet i Innlandet blir ledig ved utgangen av 2026.
Da går dagens dekan, Maria Hörnell Willebrand, av etter to åremålsperioder i stillingen.
Stillingen er utlyst, og da fristen utløp hadde det meldt seg fire søkere. To av dem jobber ved fakultetet i dag, instituttleder Rasmus Verner Illeborg Sørensen og prodekan Peder Lombnæs.
Dette er søkerne:
- Emil Øvretveit, student
- Peder Lombnæs, Prodekan forskning ALB
- Rasmus Verner Illeborg Sørensen, Instituttleder, ALB
- Søker unntatt offentlighet
Blæstad utenfor Hamar er et av steder fakultetet er lokalisert. De to andre er Evenstad og Hamar. Høgskolen i Innlandet Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!