Et hovedfunn i rapporten er at gutters og jenters prestasjoner i realfag har blitt likere, og kjønnsstereotypiene knyttet til realfag har blitt svakere over tid, ifølge Liza Reisel. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Et hovedfunn i rapporten er at gutters og jenters prestasjoner i realfag har blitt likere, og kjønnsstereotypiene knyttet til realfag har blitt svakere over tid, ifølge Liza Reisel. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Samfunnsforsker: Kvinner endrer seg mer enn menn, og over tid blir de likere menn

Kjønnsdeling. Alt forskere fant i arbeidet med ny rapport om utvikling over tid, tyder på at psykolog Jordan Peterson tar feil: Kvinner velger ikke mer, men mindre, tradisjonelt jo mer frihet de får. — De blir likere menn, sier forsker Liza Reisel.

Publisert

Arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt, men trenden er på vei ned. Forsker bak ny rapport, Liza Reisel, mener dette skyldes kvinnene, og at de blir likere menn.

Bare 15 prosent av norske arbeidstakere jobber i yrker med mellom 40 og 60 prosent av begge kjønn. Samfunnsforskere trekker fram at en av hovedgrunnene til den store kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet er at unge tar kjønnsdelte utdanningsvalg.

En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning slår imidlertid fast at det har vært en nedgang i kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet i Norge de siste tiårene. Dette skyldes hovedsakelig kvinnene.

— Som gruppe velger menn ganske likt måten tidligere menn valgte. Derfor har kvinnenes valg vært utslagsgivende for denne utviklingen. Det er her endringen stort sett har funnet sted, sier hovedforfatter av rapporten, Liza Reisel, til Khrono.

Økt kvinneandel i høyere utdanning

Ser man på høyere utdanning, har kvinneandelen på mannsdominerte utdanninger økt kraftig siden 1970-tallet, mens mannsandelen på kvinnedominerte utdanninger ikke har økt tilvarende.

— Kvinneandelen har særlig økt i utdanninger til yrker som medisin, psykologi, juss og økonomi, men det har også vært en betydelig økning i andelen kvinner på en del av ingeniørutdanningene, sier Reisel.

Hennes ferske rapport viser at det finnes begrenset med forskning på miljøfaktorer som påvirker gutter og jenters utdanningsvalg, men hovedfunnene viser at:

Fakta

Kjønnsdelt utdannings- og yrkesvalg

Akuttsituasjon simulering

I Norge er cirka to tredjedeler av kjønnssegregeringen på tvers av yrker forklart av kjønnssegregeringen i utdanning.

Fersk rapport viser at det finnes begrenset med forskning på miljøfaktorer som påvirker gutter og jenters utdanningsvalg, men hovedfunnene viser at:

  • Foreldrenes utdanning påvirker barnas utdanningsvalg, men denne sammenhengen er svakere for jenter enn for gutter.
  • Barn av innvandrere gjør noe mindre kjønnsdelte utdanningsvalg enn majoritetsbefolkningen.
  • Utdanningsvalgene er generelt mer kjønnsdelte i mindre sentrale strøk.

Samtidig kan ikke utdanning forklare

  • hvorfor det er så få kvinner i lederstillinger
  • hvorfor og når menn og kvinner med samme utdanning får ulike yrkeskarrierer,
  • hvorfor det er betydelig kjønnssegregering innad i yrker.

Kilde: Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2019:6 Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg .En kunnskapsoppsummering

  • Foreldrenes utdanning påvirker barnas utdanningsvalg, men denne sammenhengen er svakere for jenter enn for gutter.
  • Barn av innvandrere gjør noe mindre kjønnsdelte utdanningsvalg enn majoritetsbefolkningen.
  • Utdanningsvalgene er generelt mer kjønnsdelte i mindre sentrale strøk.

Kvinner blir likere menn

Reisel trekker fram et aspekt hun synes er spesielt interessant ved rapporten. Nyere psykologisk forskning viser at kjønnsforskjellene i egenskaper som «dominant, kompetent, individualistisk» tradisjonelt er sett på som maskuline egenskaper, har blitt mindre i takt med kvinners inntog i utdanning og arbeid, mens kjønnsforskjeller i egenskaper som gjerne blir tenkt på som feminine, som «hjelpsom, støttende, sosial, familieorientert» i stor grad består.

For kvinner har de andre yrkene gitt en mulighet til sosial mobilitet; bedre inntekt og bedre arbeidsforhold. Det har ikke vært motivasjon eller insentiver for menn til å gå andre veien.
Liza Reisel
Forsker, Institutt for samfunnsforskning

— Jeg var ikke klar over dette før jeg begynte å skrive rapporten, sier hun.

— Dette føyer seg inn i samme mønster. Kvinner endrer seg mer enn menn, og over tid blir de likere menn. Dette gjelder tydeligvis ikke bare i utdanningsvalg og yrkesvalg, men også i psykologiske egenskaper, sier hun.

Reisel mener det gir mening at mønstrene endrer seg på denne måten i tråd med de andre endringene.

— Forestillingene man har hatt om realfag som noe «maskulint» har blitt svakere, men vi vet ikke hva som er årsak til hva. Likevel er det en slags indikasjon på at disse tingene kan ha mer med det sosiale å gjøre enn biologi - i og med at dette endrer seg over tid, sier hun.

— Dette står i kontrast til påstanden som har versert i offentligheten, om at det norske arbeidsmarkedet er så kjønnsdelt som det er fordi kvinner velger mer tradisjonelt når de får større frihet. Slike påstander har blitt fremmet med jevne mellomrom de siste ti årene. Vi så det i diskusjonen rundt tv-programmet Hjernevask og nå sist fra psykologen og YouTube-profilen, Jordan Peterson, fortsetter hun.

— Alt vi fant i arbeidet med denne rapporten om utvikling over tid empirisk, tyder på det motsatte. Kvinner velger mindre tradisjonelt jo mer frihet de får. De blir likere menn - både i yrkes- og utdanningsvalg, sier hun.

Endringen skyldes kvinners inntog i mannsbastioner

Et hovedfunn i rapporten er at gutters og jenters prestasjoner i realfag har blitt likere, og kjønnsstereotypiene knyttet til realfag har blitt svakere over tid.

— Det er ikke i seg selv noe galt i å velge kjønnstradisjonelt, sier Reisel.

— Det vi påpeker er at nedgangen vi har sett både i utdanning og arbeidsmarked stort sett handler om jenters inntog i tidligere mannsbastioner: høystatusyrker som medisin, jus og økonomi. Også innenfor ingeniørfag, der andelen kvinner tidligere har vært unaturlig lav, har kvinneandelen nå gått betydelig opp. Så er det andre områder hvor det har skjedd lite, også på kvinnefronten, som på yrkesfag, legger hun til.

— Hva tror du er grunnen til at det først og fremst er kvinner som nå velger annerledes?

— En forklaring har vært sosial mobilitet: kvinnedominerte yrker har historisk sett hatt lavere status og lavere lønn enn mannsdominerte yrker. For kvinner har de andre yrkene gitt en mulighet til sosial mobilitet; bedre inntekt og bedre arbeidsforhold. Det har ikke vært motivasjon eller insentiver for menn til å gå andre veien, sier hun.

Kjønnsdelingen øker gjennom livsløpet

— Men så kommer kjønnsforskjellene tydeligere fram i arbeidslivet?

— Ja, vi ser dette i karriereutviklingen. Det å få barn påvirker mødre og fedre svært forskjellig. Menn og kvinner går ulike karriereveier etter de stifter familie, og denne kjønnsdelingen øker gjennom livsløpet. Det er ikke helt klart hva som er hovedårsakene til dette, men mye tyder på at det er prosesser både i arbeidsmarkedet og familien som får konsekvenser for hvilke muligheter man får, sier hun.

Forskerne skriver i rapporten at den store kjønnsdelingen i utdanning og arbeidsliv forklarer nesten halvparten av forskjellene i lønn og også er tett knyttet til arbeidstid, arbeidsbetingelser og karriereutvikling.

Trekker fram to tiltak

I rapporten nevnes flere tiltak gjort av både barnehager, skoler og universiteter for å stimulere til mer utradisjonelle valg med tanke på kjønn.

— En av konklusjonene våre er at vi ikke vet hva som fungerer og ikke fungerer. Tiltakene har ikke vært lagt opp for evaluering, sier Reisel.

Hun sier at de i rapporten peker på to typer tiltak som har blitt studert på en overbevisende måte, så langt.

— Det ene er bruken av rollemodeller. Studier tyder på at det å få besøk av rollemodeller som har gjort utradisjonelle valg, har effekt, sier hun.

— Det andre som ser ut til å fungere er en type helhetlig opplegg, der man går «all in» og investerer i dette internt. Det ble gjennomført en studie i USA, med en metode som er mulig å evaluere. I dette tilfellet handlet det om å få jenter til å bli sveisere. De aktuelle skolene gjorde et arbeid internt og fant ut hvilke fagfelt det var størst utfordringer med å få rekruttert kvinner til. Så fant de ut hva de ulike hindringene var - alt fra at verneutstyret ikke passet til kvinnelige kropper, til kulturen på studiet, og prøvde å møte disse hindrene med konkrete tiltak. Skolene samarbeidet også med bedrifter utenfor skolen og flere instanser. Dette hadde god effekt, sier hun.

— Lurt å samle det underrepresenterte kjønn

— Kjønnspoeng ser også ut til å fungere, men vi vet jo ikke hvordan økningen blant det underrepresenterte kjønn hadde vært uten, sier hun.

— Mener du man bør fortsette med kjønnspoeng?

— Det er i hvert fall verdt å utforske. Man innførte nylig kjønnspoeng på psykologi, ved flere utdanningsinstitusjoner og det blir spennende å se hva slags konsekvenser det får. Jeg er generelt for at man utforsker muligheter, men studerer om det virker, eller om det får negative bivirkninger, sier hun.

Reisel mener man bør ha tiltak for å beholde studentene som har valgt utradisjonelt, i tillegg til rekrutteringstiltak.

— Et eksempel er gutter som har valgt sykepleie. Klarer institusjonene å legge opp pensum og undervisningen på en slik måte at disse studentene ikke føler seg fremmedgjorte?

Hun sier mye tyder på at verdien av nettverk kan være stor.

— Det å samle det underrepresenterte kjønn på samlinger og i klasser og ha opplegg som gjør at disse studentene ikke føler seg så alene, kan ha noe for seg. Dette handler både om identitetsbygging, erfaringsutveksling og et fellesskap med noen som ligner en selv, sier hun.

Siste fra Khronos forside: