opptak
OsloMet mente bacheloren var ugyldig — får refs av Sivilombudet
Marta Maria Naged Castro fikk avslag fra OsloMet da hun søkte seg inn på pedagogisk utdanning. Sivilombudet mener universitetet har gjort henne en urett som det bør rette opp i.
— Jeg opplever at jeg endelig får rettferdighet, sier spansklærer Marta Maria Naged Castro.
OsloMet sier til Khrono at de endrer praksis som følge av Sivilombudets uttalelse.
Klaget til ombudet etter avslag
Mye har skjedd siden Khrono fortalte historien hennes i fjor. Da var hun fortvilt etter at OsloMet avgjorde at hun ikke oppfylte de kravene universitetet har satt for å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i drama og teaterkommunikasjon på deltid.
Jurist Ove Kenneth Nodland leste oppslaget i Khrono og bestemte seg for å hjelpe Castro. Han hjalp henne å forfatte en klage til OsloMet, som ikke førte fram, og deretter rådet han henne til å klage til Sivilombudet.
— Det var et mirakel at han leste Khrono akkurat den dagen oppslaget var. Uten Nodland hadde jeg stått på bar bakke. Han har gitt meg så mye støtte og oppmuntring, sier Castro takknemlig.
Godtok ikke fagskolepoeng
Stridens eple var Castros studiepoeng fra det som da var fagskolen Norsk skuespillerinstitutt. Etter at fagskolen ble til NSKI Høyskole, ble studiepoengene innpasset i bachelorutdanninga i skuespillerfag.
OsloMet krevde imidlertid at for å ta PPU, måtte hun ha 180 studiepoeng fra en høyere utdanningsinstitusjon. Studiepoengene fra fagskolen telte ikke. Da satt hun igjen med kun 66 studiepoeng, og fikk avslag fra OsloMet. Hun kom ikke inn på studiet.
Castro klaget til Sivilombudet, som i en uttalelse skriver at OsloMet har gjort henne urett. OsloMet måtte forholde seg til at NSKI Høyskole godkjente bachelorutdanninga. OsloMet manglet rettslig grunnlag for å overprøve klagers bachelorutdanning da hun søkte opptak, anfører Sivilombudet.
— Ugyldig avslag
Videre skriver Sivilombudet at det ikke er samsvar mellom opptakskravet i programplanen, der det ikke sto noe om 180 studiepoeng, og opptakskravet på studiets nettside. Når det ikke er samsvar, må opptakskravet i programplanen legges til grunn.
«Avslaget var derfor ugyldig», heter det.
Sivilombudet konkluderer slik: «OsloMet bes vurdere hvordan den urett som er begått mot klager kan bøtes på og legge Sivilombudets konklusjon til grunn i sitt videre arbeidet.»
De setter en frist til 15. mai for å få ei tilbakemelding fra OsloMet på hvordan Sivilombudets konklusjon er fulgt opp.
Vil endre praksis
Prorektor Silje Fekjær ved OsloMet kommenterer Sivilombudets konklusjon slik i en e-post til Khrono:
— OsloMet tar Sivilombudets vurdering til etterretning og vil endre praksis fra og med årets opptak. Vi har kontaktet studenten og orientert henne om at praksisen nå er endret og at hun og søkere med tilsvarende bakgrunn vil kunne kvalifisere for opptak i 2024.
OsloMet kommenterer ikke spørsmålet fra Khrono om de vil be Castro om en unnskyldning etter det som skjedde ved fjorårets opptak.
Flere studenter er blitt rammet av OsloMets praksis fram til nå.
I et tidligere intervju med Khrono, sa seksjonssjef Martin Halvorsen at OsloMet har hatt liknende saker opp i klagenemnda tidligere. En tilsvarende sak var til behandling i 2022, der studenten ikke fikk medhold.
— Med tanke på opptakskravets utforming og kjennelser fra klagenemnda, kan vi vanskelig lande på en annen konklusjon, sa han da han kommenterte saken i fjor.
Søker på nytt
Nå har Marta Maria Naged Castro søkt PPU igjen, der hun har lagt ved uttalelsen fra Sivilombudet. Hun har dårlig tid. Fra 2025 innfører OsloMet et krav om master for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning.
— Når jeg nå søker på nytt, er dette min siste sjanse.
Hun sier det var tøft å få beskjed om at bacheloren ikke var gyldig for opptaket til PPU. Hun opplevde heller ikke at OsloMet tok hensyn til at hun har universitetsstudier fra før og praksis som lærer. Hun arbeider i Oslo-skolen i dag og opplever at det er behov for hennes kompetanse, hun trenger bare påfyll av PPU.
Det var derfor en lettelse at Sivilombudet har gitt henne rett i at hun har en gyldig bachelorgrad.
— Jeg har nesten 15 års erfaring som lærer på fulltid og høyere utdanning fra Colombia. Jeg har jobbet og stått på uten å få noe uttelling. Da heller ikke bachelorgraden min fra Norge ble sett på som gyldig av OsloMet, opplevdes det hele som en vits.
— Retter opp overtramp
Tidligere jusstudent Ove Kenneth Nodland har tidligere stått i spissen for et gruppesøksmål mot Universitetet i Oslo i en helt annen sak. Da han leste om saken til Castro, traff det ham midt i hjertet. Han tok kontakt og bisto henne som privatperson.
— Slik jeg tolker uttalelsen, sier Sivilombudet egentlig ingenting annet enn det vi sa til OsloMet i fjor sommer. Men det er først når Sivilombudet sier det at OsloMet legger seg flat. Jeg er veldig glad for at vi har en slik instans, som kan rette opp de verste overtrampene.
Nodland opplevde at de ble møtt med liten forståelse fra OsloMet da han og Castro tok kontakt. Rettskildebruken deres står til stryk, hevder han.
— De vektet en uttalelse på en hjemmeside høyere enn lover og forskrifter. Det var en opplagt feil, så det burde ikke vært nødvendig å gå til Sivilombudet. Nå må OsloMet ha en grundig gjennomgang om de har nok forståelse for det regelverket de håndterer.
— Bør gi en erstatning
Videre peker Nodland på at det at Castro ikke kom inn på studiet, har hatt betydelige konsekvenser for henne.
— Hun ble utestengt fra sitt planlagte karriereløp, som betyr at hun har tapt ett års inntekt som lærer. Videre ble hennes rett til utdanning krenket. Begge forholdene utløser erstatningsansvar. Hvis universitetet ønsker å ta ansvar, kan de vise det ved å kompensere Castro for det økonomiske tapet de har påført henne.
Khrono har spurt om OsloMet er enig i at utestenginga av Castro kan utløse erstatning og om dette er noe de vurderer. OsloMet svarer at de ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.