Har gyldig bachelor, men OsloMet vil ikke godta den

— Jeg har brukt så mye tid og penger for å ta en bachelorutdanning. Jeg har gjort alt for å få denne graden, men nå godkjenner ikke OsloMet den.

Marta Maria Naged Castro er fortvilt når Khrono snakker med henne.

Til høsten ønsker hun å studere praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i drama og teaterkommunikasjon ved OsloMet. Nå ser det ut som hun må skrinlegge planene.

Fikk bruke studiepoeng fra lavere nivå

I 2012 begynte hun på fagskolen som da het Norsk skuespillerinstitutt hvor hun studerte skuespillerfag. Fram til 2012 tok hun 114 studiepoeng.

I 2014 fikk skolen sin første akkrediterte bachelorutdanning i skuespillerfag. Norsk skuespillerinstitutt ble til NSKI Høyskole og tilbyr i dag fire akkrediterte bachelorutdanninger.

Castro har 114 studiepoeng fra Norsk skuespillerinstitutt. Disse studiepoengene sørget NSKI Høyskole for å innpasse i bachelorutdanninga. De resterende 66 studiepoengene har hun fra høyere yrkesfaglig utdanning ved høyskolen.

På vitnemålet står det at hun «har i høstsemesteret 2021 fullført bachelor i skuespillerfag ved NSKI Høyskole.

I tillegg har hun et dokument underskrevet av rektor Øyvind Frøyland ved NSKI Høyskole som bekrefter innpassing av student. Der skriver rektor at Castro «...ble innpasset i utdanningen BA i Skuespillerfag ved NSKI Høyskole basert på tidligere fagskoleutdanning ved samme institusjon (på den tiden kalt Norsk Skuespillerinstitutt.)»

— En kjent historie

Da Marta Maria Naged Castro søke på studiet ved OsloMet, var hun overbevist om at hun oppfylte opptakskravene siden hun har en bachelorgrad fra en høyere utdanningsinstitusjon.

Men det stemte ikke.

Ett av opptakskravene er nemlig at man for å ta PPU må ha en bachelorgrad på minimum 180 studiepoeng avlagt ved høyere utdanningsinstitusjon i utøvende eller skapende kunstfag. Men siden en del av studiepoengene hennes ikke er tatt ved en høyere utdanningsinstitusjon, men på en fagskole, mener OsloMet at hun ikke oppfyller kravene som skal til for å komme inn på studiet.

— Denne historien med OsloMet er en kjent sak. Vi hadde nøyaktig den samme situasjonen for to år siden. Da var det også en student som var innpasset fra en fagskole og hvor jeg måtte ta flere runder med lederen av opptaket ved OsloMet, sier rektor Øyvind Frøyland ved NSKI Høyskole.

Frøyland sier det skjer stadig vekk at søkere til høyskolen har en toårig eller treårig fagskoleløp fra før. Ifølge rektoren ber de om å bli innpasset slik at de kan ta det tredje året. Da får de typisk 60 studiepoeng fra NSKI og 120 fra en fagskole.

Både Frøyland og Castro har fått beskjed om at det er opp til hver utdanningsinstitusjon å bestemme slike opptakskrav.

— Det er noe spesielt med opptakskravene til OsloMet. Vi har en rekke liknende praktisk-pedagogiske utdanninger hvor våre studenter i samme situasjon kommer inn på studiene, sier Øyvind Frøyland.

— Veldig rart

Rektoren reagerer på praksisen til OsloMet.

— Det er veldig rart at OsloMet har opptakskrav hvor de underkjenner en bachelor basert på innpass. Det er som om deler av høyere utdanning ikke snakker med hverandre.

Frøyland mener Nokut burde kreve at en bachelor er en bachelor.

— Marta Maria har gått på fagskolen til NSKI og så på høyskolen, så faggrupperinga er identisk. Fra et formelt ståsted heter det fagskole, men vi hadde drevet fagskole i 5-6 år da vi fikk akkreditert våre utdanninger.

Rektoren er kritisk til at Nokut på den ene siden sier at man har lov til å innpasse en student basert på en fagskoleutdanning, for deretter å si at det er opp til utdanningsinstitusjonen selv hva som vil kvalifisere til opptak.

— Når dere innpasser studiepoeng fra fagskolen inn i en høyere yrkesfaglig utdanning, bidrar ikke det til å vanne ut nivået på en bachelor?

— Nei, det er ikke å vanne ut en bachelor. Det er bra for en fagskolestudent å ta en bachelor i samme fag og få en annen innfallsvinkel på fagene. Dessuten arbeider vi med praktiske fag. Tradisjonelt har ett bachelorår tilsvart to fagskoleår, så studentene med fagskolebakgrunn har flere timer bak seg for å kunne ta en bachelor.

— Underslår ikke bachelor

Seksjonssjef Martin Halvorsen ved seksjon for opptak og vurdering ved OsloMet opplyser at det er en del søkere innen estetiske fag som har fått innpasset et betydelig omfang fra fagskole i sine bachelorgrader.

— Dersom det foreligger en slik innpassing av fagskole i bachelorgraden, vil ikke opptakskravet om 180 studiepoeng fra høyere utdanning være oppfylt. Da vil ikke søker være kvalifisert med dagens opptakskrav selv om søker har en bachelorgrad, sier han.

Halvorsen forteller at de har hatt liknende saker i klagenemnda tidligere, og at det seinest ble fattet et vedtak i en helt tilsvarende sak i 2022.

— Med tanke på opptakskravets utforming og kjennelser fra klagenemnda, kan vi vanskelig lande på en annen konklusjon.

Seksjonssjefen understreker at ingen underslår bachelorgraden og dens gyldighet som grad. Men den oppfyller i disse tilfellene ikke de faglige kravene til innhold som er satt for opptak.

— Tilsvarende problemstillinger oppstår jo jevnlig ved opptak til master der søker har bachelorgrad, men ikke oppfyller de spesifikke kravene til masterprogram, sier han.

Klager på avslag

Marta Maria Naged Castro ønsker å få formelle kvalifikasjoner for å bli lærer. Å ta en praktisk-pedagogisk utdanning innenfor drama og teaterkommunikasjon var ett videre skritt på veien for å oppnå dette. Nå klager hun på avslaget fra OsloMet i håp om at de snur.

— Jeg mener avslaget er urimelig, sier hun.

I klagen viser hun til vitnemålet fra NSKI, hvor det står at hun har bestått 180 studiepoeng. At NSKI tidligere har vært en fagskole og nå er en høyskole, mener hun er av mindre relevans siden hun har oppnådd bachelor i Skuespillerfag fra NSKI Høyskole, som er en høyere utdanningsinstitusjon.

Hun opplever det som bittert at hun etter så mye arbeid blir hindret i å utdanne seg til læreryrket. Hun har to års studier ved et av Colombias høyest rangerte universiteter, Ponificia Universidad Javeriana, med toppkarakterer. Studiene ble ikke fullført på grunn av urolighetene i landet.

I tillegg har hun i 12 år drevet privatundervisning i Norge som lærer. Hun opplever at universitetene er lite interessert i slik realkompetanse og at det nesten er umulig å veiledning og å komme i kontakt med noen for å bli intervjuet eller få tatt eksamener.

— Positivt med mobilitet

Nokut, nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, opplyser at høyere utdanningsinstitusjoner selv bestemmer hvilke deler av en fagskoleutdanning de vil gi innpass på, altså bli en del av for eksempel en bachelor. Vurderingene er blant annet basert på læringsutbyttebeskrivelsene til utdanningene.

Nokut betegner dette som en faglig prosess og ikke noe de deltar i.

Nokut mener videre at det er positivt at det er muligheter for mobilitet også innenfor det norske utdanningssystemet. Det har ikke noe å si om det kalles fagskoleutdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning for å få innpass. Vurderingene av innpass handler om hva studenten har av kompetanse. Om for eksempel en høyskole vurderer at studenten har kompetanse til å få innpass på en utdanning, så er det ikke noe Nokut legger seg opp i, skriver de til Khrono.