Dra studiestart OsloMet 2018. foto: Ketil Blom Haugstulen

Overbooking og studiekvalitet

Overbooking. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har etter alt å dømme satt en heller tvilsom rekord med en overbooking på på drøyt flere hundre prosent på det nye masterstudiet i barnehagekunnskap.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det har i det siste kommet reaksjoner mot praksisen ved flere utdanningsinstitusjoner med å ta inn langt flere studenter enn det finnes studieplasser og finansiering til. Norsk studentorganisasjon (NSO) kaller overbookingen en risikosport som ødelegger for studiekvaliteten.

Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har etter alt å dømme satt en heller tvilsom rekord med en overbooking på flere 100 prosent på det nye masterstudiet i barnehagekunnskap. 131 studenter er tilbudt plass på et studium med 25 studieplasser. 57 studenter møtte opp første studiedag. Selv om instituttet mobiliserer ressurser for å takle denne utfordringen og sikre et godt tilbud til de nye studentene, reiser praksisen prinsipiell bekymring.

At den mest dramatiske overbookingen finner sted nettopp ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet er ikke så overraskende. Her har det gjennom mange år foregått en gradvis og omfattende rasjonalisering og effektivisering av studieløpene. Det dreier seg om å gjøre utdanningen kostnadseffektiv – å få stadig flere studenter gjennom studiet uten at ressursene til undervisning øker tilsvarende. Hvis vi ser 10-15 år tilbake i tid har klassestørrelsen på bachelor økt fra 30 til 45 studenter mens antall undervisningstimer i mange fag er mer enn halvert. Både behovet for å fylle pedagognormen i barnehagene og en finansieringsmodell basert på «hodetelling» bidrar til denne tendensen. Samtidig må vi være klar over at utdanningen er plassert i en lavere finansieringskategori og har mindre ressurser per studieplass enn grunnskolelærerutdanningen.

Det er på høy tid med en bemanningsnorm for studiet og krav til maksimale klasse- og gruppestørrelser.

Jan Sverre Knudsen

Sammenhengen mellom ressurser og kvalitet skulle være innlysende for de fleste, og nettopp ved barnehagelærerutdanningen burde man være godt kjent med dette. Omfattende forskningsprosjekter utdanningen har vært involvert i – GoBan og Blikk for Barn – viser at en helt vesentlig faktor for å sikre kvalitet i barnehagene dreier seg om bemanning. Med støtte i forskningen fra OsloMet førte «Barnehageopprøret» etter intens kamp til at en nasjonal bemanningsnorm, med minimumskrav for antall barn pr. ansatt, endelig ble vedtatt våren 2018. Kvalitet i barnehagen handler om at hvert enkelt barn blir hørt, sett og anerkjent av kompetente ansatte med nok tid og overskudd til dem. Det er ikke noe annerledes i høyere utdanning. For den enkelte student handler kvalitet om at foreleseren ser deg, anerkjenner deg, har tid til å gå i dialog med deg og utfordre deg faglig – og kanskje til og med husker navnet ditt. Dyktige fagfolk eller såkalt studentaktive læringsformer kan aldri kompensere for overfylte klasserom eller tap av undervisningstid. En inkluderende undervisningsdynamikk er mulig å få til i en gruppe på 20 studenter, men vanskelig med 50. Å ta inn flere enn det er plasser og finansiering til ville være utenkelig i en barnehage, men er anerkjent praksis ved noen høyere utdanningsinstitusjoner. I stedet for å operere med ventelister beregner man opptak ut i fra spådommer om stort frafall. Dette kan lett bli en selvoppfyllende profeti når studenter møter overfylte klasserom og «kostnadseffektive» undervisningsplaner.

Det kan selvfølgelig virke oppmuntrende med høye søkertall, men hvis stor søkning er basert på at det er enkelt å komme inn på et studium eller lettvint å gjennomføre det, får det en ubehagelig bismak. Attraktiviteten til et studium trenger å være grunnet i et rykte om faglig kvalitet, og god og utfordrende undervisning og veiledning. Det tar tid å bygge opp et slikt rykte.

Kanskje flere institusjoner innen høyere utdanning har noe å lære av Barnehageopprøret, som sprang ut fra en anerkjennelse av at barnehagelærerne med dagens arbeidssituasjon og rammevilkår rett og slett ikke kunne ivareta sitt mandat som formulert i den nasjonale rammeplanen. Denne beskrivelse kan i dag gjerne overføres til barnehagelærerutdanningen.

Det er på høy tid med en bemanningsnorm for studiet og krav til maksimale klasse- og gruppestørrelser. Barnehageopprøret var drevet av en kjærlighet til barnehagen og barnehagefaget. Et kvalitetsopprør i barnehagelærerutdanningen, drevet av kjærligheten til god undervisning, vil kunne bidra til at alle studenter opplever høy studiekvalitet fra første dag.​

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS