Ønsker lærernorm i høyere utdanning: Maksimalt 20 studenter per foreleser

Det er skolelstart ved landets grunnskoler og en ny lærernorm er innført, ikke uten debatt. Kristelig folkeparti fikk gjennom forslaget under budejttforhandlingene med regjeringen sist høst, og resultatet ble 16 elever per lærer på 1.-4. trinn og 21 på 5.-10. På Politisk kvarter på NRK P2 mandag morgen sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner at han nå støtter lærernormen i grunnskolen og er positiv til den selv om Høyre har vært sterkt imot.

Norm i høyere utdanning også

Førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius ved Universitetet i Oslo, og medlem av Akademiet for yngre forskere, synes det er merkelig at det har vært så stor diskusjon om forholdet elev/lærer i skolen, men ingenting om student/lærer i høyere utdanning. Det skrev han på Twitter sist helg.

Jensenius mener at det burde innføres en lærernorm i høyere utdanning også, på lik linje med det som nå blir innført i grunnskolen.

Jensenius ser for seg at det ikke bør være mer enn 20 studenter per foreleser ved landets høgskoler og universiteter.

— Mener du dette eller var det bare et Twitter-innfall?

— Jeg mener det faktisk, og har tenkt på det en stund. Etter at debatten om antall elever per lærer i grunnskolen har gått og det nå er innført en lærernorm der, så mener jeg tiden er kommet for å diskutere det i høyere utdanning også, sier Jensenius til Khrono, og legger til:

— Når jeg tenker tilbake på studiene mine i USA, for eksempel , så var det slik vi vurderte kvaliteten. Der hadde man max 20 studenter per lærer, også på bachelorutdanningene. Her i Norge kan man ha både 100, 200, 500 og inntil 1000 studenter på en forelesning, sier han, og mener at det er vanskelig å følge opp studentene da.

Ikke forskningsbasert

Selv underviser han i musikk på Universitetet i Oslo og har stort sett små grupper å forholde seg til.

— Kritikerne av lærernormen mener at det er et politisk vedtak som er fattet uten å være forskningsbasert. Ingen forskning viser at færre elever per lærer gir bedre læringsutbytte eller læringskvalitet, hevdes det?

— For meg er det åpenbart at studiekvalitet henger sammen med at lærer har tid og mulighet til å følge opp den enkelte student, sier han.

Jensenius foreslår 20 studenter per foreleser.

12 studenter per vitenskapelig ansatt i dag

I Norge er det i dag ifølge Database for høgre utdanning (DBH) 273.325 studenter og 22.540 faglig ansatte ved landets høyere utdanningsinstitusjoner.

— Hvis man ser på tallene så er lærernormen i høyere utdanning allerede bedre enn det du foreslår, nemlig 12,13 studenter per faglige ansatt?

— Når man ser på tall så er det kanskje ikke alle som underviser og mange som bare forsker?

— Men selv om alle disse 22.540 vitenskapelig ansatte hadde hatt en forskningstid på 50 prosent så ville man likevel kunne hatt en lærernorm på 24 studenter per lærer i høyere utdanning?

— Men hvorfor er det da oppimot 200 studenter per foreleser på enkelte fag, spør Jensenius.

Skule: Frykt for autonomien med lærernorm

Vi spør direktør i NIFU og høyere utdanningsforsker Sveinung Skule om det samme, og hva han mener om en lærernorm i høyere utdanning. I sitt Twitter-svar til Jensenius mente han at en lærernorm i høyere utdanning ville svekke universitetenes og høgskolenes selvstyre.

— Å innføre en statlig styrt lærernorm ville bety å ta fra institusjonene autonomi og handlingsrom når det gjelder hvordan forsknings- og undervisningsressursene disponeres. Undervisningstiden for den enkelte varierer også veldig, sier Skule, og legger til:

— Professorer har mer tid satt av til forskning enn for eksempel lektorer, og andelen professorer varierer med både utdanningsnivå, institusjonstype og utdanning.

— Men henger virkelig studiekvalitet sammen med antall studenter per foreleser?

— Antall studenter per faglig ansatt er en av mange interessante indikatorer som kan brukes for å belyse undervisningskvalitet, og det påvirker betingelsene for undervisningen. Men forholdstallet varierer med fagområde, hvilken type kurs, og hvilket utdanningsnivå man snakker om. I noen fag, som legestudiet for eksempel, som krever mye praksis og klinisk oppfølging, kan det være vanskelig å ha mange studenter, sier han.

Ikke forskningsbasert

—På Universitets- og høgskolerådets debatt under Arendalsuka ble nettopp innføring av en lærernorm i grunnskolen brukt som eksempel på hvordan politiske vedtak ikke er forskningsbaserte - ingen har funnet noen sammenheng mellom færre elever per lærer og kvalitet eller læringsutbytte, ble det hevdet. Gjelder det samme i høyere utdanning også?

— Det riktige for grunnskolen er nok å si at ingen norske studier så langt har påvist effekter for elevene av mindre klassestørrelse. Jeg har ikke oversikt over den internasjonale forskningen i universitets- og høgskolesektoren, sier Skule, som mener at det er mye annet enn antall studenter som spiller inn på studiekvalitet.

— Som hva da for eksempel?

— Kompetansen hos de som underviser, tilgang på labutstyr og praksisplasser, og bruk av studentaktive læringsformer for eksempel, sier Skule, men legger også til at:

— Færre studenter per lærer kan selvfølgelig gi bedre muligheter til å følge opp den enkelte student. Men det er et godt stykke fra å anerkjenne at antall studenter per underviser kan ha betydning til å innføre en lærernorm som bestemmer et maksimalt forholdstall på tvers av institusjon, fag, type kurs og utdanningsnivå, sier han.

Studentene savner oppfølging

— I de årlige studiebarometerne kommer det fram at det studentene er mest misfornøyd med er manglende oppfølging og tilbakemeldinger?

— Der kan være mange måter å få til bedre tilbakemelding på. Flere av de fremragende underviserne vi har viser blant annet til at man kan bruke studentassistenter i større grad enn i dag, og gruppeorganisering der studentene gir tilbakemeldinger til hverandre, blant annet, sier Skule.

Studenter: Pedagogisk kompetanse viktigst

Studentene mener at pedagogisk kompetanse er viktiger og mer presserende i dag, en forholdstall foreleser/student.

— Jevnt over er det positivt med få studenter per faglig ansatt. Det er noe som må jobbes med hos institusjonene og støttes økonomisk. Et tett på-samarbeid er viktig for faglig kvalitet, og oppfølging blir lettere, sier leder for landets 270.000 studenter, Håkon Randgaard Mikalsen.

— Til tross for dette er det flere andre tiltak som også krever ressurser som burde prioriteres, for eksempel en mentorordning. Det er jo egentlig ikke en kontroversiell sak, da det gjerne diskuteres i flere utdanningsutvalg, sier leder i Norsk studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen.

— Utfordringen er vel kanskje heller det å innføre det ovenfra, uten å ta hensyn til faglig egenart og behov. Hva baseres egentlig tallet 20 på? Er det tatt høyde for de faglige forskjellene på øk.adm og tannlegestudiene, for eksempel. spør Mikalsen.