Instituttleder Mette Tollefsrud har tatt i når det er sendt ut tilbud på master i barnehagekunnskap. 131 studenter har fått tilbud, mens instituttet bare har 25 studieplasser. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Instituttleder Mette Tollefsrud har tatt i når det er sendt ut tilbud på master i barnehagekunnskap. 131 studenter har fått tilbud, mens instituttet bare har 25 studieplasser. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Master: Har overbooket med mange hundre prosent

Opptak. På master i barnehagekunnskap ved OsloMet har de totalt 25 plasser. Nå har universitetet sendt ut tilbud til 131 studenter. En overbooking på 424 prosent.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Overbooking på master i barnehage-kunnskap, OsloMet

Heltid

15 plasser og 57 studenter har fått tilbud. Det var 68 søkere. Overbooking med 42 studenter som utgjør en prosentandel på 280 prosent.

Deltid

10 plasser og 74 studenter har fått tilbud. Det var 74 søkere. Overbooking med 64 studenter som utgjør en prosentandel på 640.

Totalt

25 plasser og 131 studenter har fått tilbud om plass. Sier alle ja og faktisk kommer er det fem ganger så mange studenter som det er planlagt studieplasser til.

Kilde: OsloMet

(Saken er endret. Overbooking var beregnet utifra totalt antall studenter som fikk tilbud, ikke det faktiske tallet som var for mange i forhold til antall studieplasser. Dette er nå endret i saken og faktaboksen).

Fra høsten 2018 tilbyr Barnehagelærerutdanningen på OsloMet én master i barnehagekunnskap. Opplegget er nytt og innebærer at studentene etter jul skal fordele seg på fire ulike studieretninger.

Men det er ikke bare masteren som er ny. Instituttet har sendt ut langt flere tilbud til studenter enn de har gjort tidligere.

Instituttet har 15 studieplasser på heltid, og 10 på deltid. Til disse plassene er det sendt ut 57 tilbud på heltidsplasser og 74 på deltidsplasser. ser man studieplasser og tilbud over ett utgjør dette en overbooking på 424 prosent.

Khrono har spurt ved andre institusjoner som også har master i barnehagekunnskap om de har like stor overbooking på sine mastertilbud. Svarene er dels at man ikke overbooker, og hvis man skulle gjøre det ville det være snakk om maksimalt 10 prosent.

Ønsker å signalisere at de bør få flere plasser

Mette Tollefsrud er leder for Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) på OsloMet.

— Hva gjør dere hvis alle sier ja, en overbooking på opp mot 700 prosent er mye?

Det er svært positivt at det nye studiet har fått så mange søkere søkere. Det gir også et signal om at master i barnehage-kunnskap trenger flere studieplasser.
Mette Tollefsrud
Instituttleder, OsloMet

— Erfaringsmessig er det mange som takker nei. Den neste x-faktoren er hvor mange som møter opp ved studiestart. Igjen bygger vi på erfaringer, svarer Tollefsrud og fortsetter:

— Det er svært positivt at det nye studiet har fått så mange søkere. Det gir også et signal om at master i barnehagekunnskap trenger flere studieplasser. Barnehagen representerer selve omdreiningspunktet i velferdsstaten. Krav om kvalitet må bygge på kunnskap og forskning og det må også gjenspeiles i antall studieplasser på masternivå.

Har tatt høyde for at det kommer mange

— Vi har planlagt for en overbooking og legger tilrette for undervisning og veiledningformer som tar høyde for et økt opptak. Samtidig bygger ikke antall tilbud på en eksakt vitenskap, kun men erfaringer og analyser, svarer Tollefsrud videre.

Hun legger til at dagens opptakssystem er krevende fordi man må planlegge utifra et behov man strengt tatt ikke eksakt kjenner til før studentene står i klasserommet.

— Men denne overbookingen, et snitt på heltid og deltid på rundt 500 prosent, er vel langt flere enn dere tidligere har sendt ut tilbud til?

— Ja det er flere enn vi har sagt ja til tidligere. Vi har heller aldri hatt så mange søkere før. Det er svært gledelig at den reviderte masteren er tatt godt imot og det første opptaket knytter det seg selvfølgelig mye spenning til. De siste åra har vi ikke klart å dekke opp antall studieplasser på master. Vi satset, tenkte nytt og klarte å snu situasjonen, forteller Tollefsrud.

Spent før studiestart

— Vi vet at du har ansatte som er bekymret for hvordan de skal håndtere situasjonen hvis de plutselig har fem ganger så mange studenter som det er plasser til?

— Ja, jeg vet det er kolleger som er spente, jeg har også snakket med enkelte kolleger som er bekymret - slik er det. Nå må vi vente og se hvordan våre analyser treffer. Vi har dyktige fagfolk på plass - sammen skal vi gi studentene en master både de og vi skal bli stolte av og være en del av, understreker Tollefsrud og hun legger til:

— Flere studenter betyr at vi setter inn flere ressurser som vi får igjen hvis studentene fullfører. Jeg er selvfølgelig også spent, slik jeg alltid er ved studiestart. Det gjelder alle våre studier, men spesielt i år knytter denne spenningen seg til den nye masteren i barnehagekunnskap.

— Bra med mange søkere

Nina Waaler er prorektor for utdanning på OsloMet. Hun trekker fram at det først og fremst er det svært positivt med mange søkere.

Nina Waaler, prorektor for utdanning ved OsloMet.
Nina Waaler, prorektor for utdanning ved OsloMet.

— Når det gjelder overbooking er det en vanlig praksis ved de fleste institusjoner, også ved OsloMet, og er gjort i henhold til både mye erfaring og god kunnskap.

— Men hvem betaler regningen hvis det dukker opp altfor mange studenter?

— Det er fakultetet, eventuelt instituttet, som selv har ansvar for det økonomiske, svarer Waaler.

Hun griper også fatt i utfordringene Tollefsrud trekker fram ad opptak:

— Jeg oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å få fart på samordning av opptak også på masterutdanningene, sier Waaler.

Overbooker ikke, følger venteliste

Margareth Eilifsen er programansvarlig for masterutdanningen på barnhegaelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

Khrono har spurt om deres praksis rundt overbooking på master.

— Vi har for tiden tre mastertilbud til barnehagelærere. Den ene setter vi ikke i gang på grunn av for få søkere (master i kreative læreprosesser), den andre (master i spesialpedagogikk) overbooker vi ikke, fordi vi har over 190 søkere til 35 plasser. Her følger vi ventelisten, sier Eilifsen, og legger til:

— Så på den tredje som heter master i barnehagekunnskap har vi 28 søkere til 30 plasser. Alle kvalifiserte får tilbud om plass. Med andre ord så overbooker vi ikke på master, men hadde vi hatt mulighet til å overbooke tror jeg 10 prosent er relevant overbooking.

Ikke første gang

Da den nye barnehagelærerutdanningen ble etablert på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, høsten 2013, var det 430 søkere som fikk tilbud om plass. 308 studenter takket så ja.

Det var planlagt 235 plasser på det nye barnehagelærerstudiet. Til stor overraskelse for høgskole og institutt møtte det opp hele 289 studenter ved studiestart, noe som innebar et oppmøte langt over normalen.

Hege Wamstad, studieleder på Institutt for barnehagelærerutdanningen og Mette Tollefsrud, instituttleder, fortalte da at det møtte opp 50 flere enn de hadde tatt høyde for. Samtidig ble frafallet mindre enn vanlig den høsten.

Resultatet ble overfylte klasserom og større kollokviegrupper enn man ønsket.

Økonomisk krevende

Barnehagelærerutdanningen på OsloMet har hatt økonomiske utfordringer de siste årene, men dette skal ikke være forårsaket av overbooking.

Derimot har ikke politikerne oppfylt løftet om å heve barnehageutdanningenes økonomiske status. Det var lovet at skulle skje ved å plassere utdanningen i en kategori som gir institusjonene mer penger per student. Det har ikke skjedd, og det har vært med på å forklare de økonomiske utfordringer man har hatt.

— Er du ikke redd for en økonomisk baksmell igjen?

— Nei det er jeg ikke, svarer instituttleder på OsloMet, Mette Tollefsrud.

— Samtidig må vi planlegge for mulige endringer i inntekstgrunnlaget – og fordeling av ressurser i tida fremover. Økonomien påvirkes av mange faktorer. Et eksempel er nasjonale strategier om økt rekruttering av barnehagelærere som har gitt oss økte inntekter gjennom midlertidige studieplasser (ABLU). Disse studieplassene faller nå bort, forklarer Tollefsrud.

Hun fortsetter:

— Instituttets dyktige medarbeidere svarer på forventningene om å øke vår førstekompetanse og dermed FOU-andel som skal finansieres. Dette er faktorer vi identifiserer i våre langtidsbudsjett som er av betydning for hvordan ressursene skal fordeles. Så må vi parallelt fortsette å jobbe med kategoriheving – et krav nasjonale evalueringskomiteer, følgegrupper og rektorer ved landets utdanningsinstitusjoner stiller seg bak. Det ville gjøre en forskjell.