Debatt ● Anne Tingelstad Wøien
Opptakssystemet må brukes for å redusere det store frafallet i høyere utdanning
Et folkehøgskoleår er lønnsomt både for eleven, for universitetene og høgskolene, for staten og for framtidige arbeidsgivere, skriver Anne Tingelstad Wøien.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Daglig leder i Folkehøgskolerådet
En rapport fra SSB i februar viser til at en av fire som begynte å studere i 2012 falt fra studiet sitt. (Kull 2012-2020) Av de som falt fra er det hele sju av ti som aldri fullførte høyere utdanning. (SSB 7.2.22) I diskusjonen om opptakssystemet til høyere utdanning er det derfor viktig at man også diskuterer hva som skal til for å få flere til å fullføre utdanningen sin.
Fra høsten 2022 har 105 216 studenter fått plass ved et universitet eller en høgskole. Litt over halvparten har fått tilbud om førstevalget sitt. Det vil si at litt under halvparten begynner på et studium de ikke har mest lyst på. 13,2 prosent av de kvalifiserte søkerne fikk ikke tilbud om studieplass i det hele tatt.
Opptaksutvalget arbeider med å gjennomgå opptakssystemet. Debatten har til nå handlet om hvordan systemet skal sørge for at elever kommer raskt inn i studieforløpet, helst på førstevalget, og ikke bruker tid på å ta opp igjen fag for å forbedre karakterer. Men - når så mange som en av fire dropper ut av høyere utdanning og aldri fullfører, så er det rimelig å stille spørsmålet om det er riktig at alle skal oppfordres til å starte rett på høyere utdanning etter at de er ferdige på videregående skole. Kan det tenkes at det hadde vært mer lønnsomt om elevene brukte et år på å bli mer bevisste på hva de ønsker å gjøre i framtida? De fleste skal ikke gå et prestisjestudium, men finne sin plass i arbeidslivet for å løse mengden av behov samfunnet har.
En undersøkelse fra Danmark viser at de som har gått på folkehøgskole har høyere studiegjennomføring enn andre. Dette gjelder også elever som kommer fra familier med lavere sosiokulturell bakgrunn.
Anne Tingelstad Wøien
I dag gis det tilleggspoeng for gjennomført førstegangstjeneste og for et fullført folkehøgskoleår. Poengene gis fordi ungdommene bruker et år av livet sitt til modning og refleksjon og til å lære å ta ansvar for seg selv og felleskapet. Å utvikle evne til å se seg selv og kjenne seg selv og være bevisst sine styrker og svakheter bidrar til å forme personlighet, oppførsel og moral. Folkelig danning er en prosess som fokuserer på individets evne og plikt til å bli oppmerksom på seg selv, på andre mennesker og den verden vi lever i. Folkehøgskolene har ikke eksamen og gir ikke karakterer, men skolene bidrar til å gi elevene karakter og bli sikrere på sine valg. Skolene gir elevene handlings-, lærings- og livskompetanse.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
En undersøkelse fra Danmark viser at de som har gått på folkehøgskole har høyere studiegjennomføring enn andre. Dette gjelder også elever som kommer fra familier med lavere sosiokulturell bakgrunn. Et folkehøgskoleår er altså lønnsomt både for eleven, for universitetene og høgskolene, for staten og for framtidige arbeidsgivere.
Vi mener derfor vi må være mer opptatt av hvordan vi sikrer at studentene velger riktig studium, at de er motiverte og studieforberedte når de begynner å studere, slik at vi i framtida reduserer det høye antallet studenter som faller fra høyere utdanning.
