Budsjettkutt i Nederland
Oppsigelsene har begynt ved universitetene i Nederland
Regjeringens budsjettkutt og nye språkkrav i høyere utdanning får store konsekvenser for nederlandsk akademia.

Brussel (Khrono): Da regjeringen i Nederland varslet at de ønsket å kutte nesten 2 milliarder euro (23,2 milliarder NOK) av budsjettene for høyere utdanning de neste årene, tok folk til gatene. 20.000 møtte opp for å demonstrere i Haag 25. november 2024. Kuttforslagene vekket harme tvers av bransjer og samfunnslag.
Demonstrasjonen og protestene førte frem og store deler av de varslede budsjettkuttene ble redusert. Noen av kuttforslagene som ble skrotet, var blant annet bøter til studenter som bruker over normert tid på studiene.
Til tross for bedring, er likevel er kuttene betydelige. Budsjettene til høyere utdanning og forskning skal fortsatt kuttes med over en halv milliard euro. Dette får dramatiske konsekvenser for flere universiteter, skriver NL Times.
Nå har flere universiteter varslet oppsigelser.
Slutt på engelskspråklige bachelorgrader

I tillegg til budsjettkuttene rammes universitetene av at den nederlandske ytre høyre-regjeringen har innført ny lov med språkkrav for begrense antall internasjonale studenter på bachelornivå.
Minst to tredjedeler av kursene på en bachelorgrad må heretter bli undervist på nederlandsk. Frem til nå har flere nederlandske universiteter tilbudt engelskspråklige bachelorgrader. Færre studenter betyr ytterligere budsjettnedgang for universitetene.
I tillegg fører den generelle prisstigningen i samfunnet til at universitetene har mindre å rutte med, ifølge skriver Nederlands offentlige nyhetskringkaster NOS.
Her er noen av universitetene som har varslet kutt:
- Universitetet i Twente har varslet at 63 ansatte ved Fakultetet for vitenskap og teknologi vil bli direkte berørt. 47 av disse har fått varsel om at de kan bli oppsagt, skriver Times higher education. Forskerne som kan bli oppsagt forsker blant annet på Parkinson og kreftsykdom.
Roosevelt-universitetet i Middelburg skal kutte 20 personer. Det utgjør en fjerdedel av de ansatte.
Det frie universitetet i Amsterdam har ikke annonsert hvor mange, men vil også kutte stillinger.
Det åpne universitetet i Nederland vil trolig kutte 65 fulltidsstillinger.
For mange andre universiteter er det ennå ikke klart om de vil komme til å redusere staben. De fleste universitetene har allerede tatt grep for å kutte kostnader, som å legge ned ulike studier. For de fleste universitetene utgjør budsjettkuttene mellom fem og 15 prosent av det totale budsjettet.
— Harde tider
Leiden-universitetet skriver på sine nettsider at de må kutte ytterligere 4,5 millioner euro, i tillegg til allerede planlagte kostnadskutt, som følge av regjeringens budsjettkutt.
«Dette er harde tider for høyere utdanning i Nederland. Det kommer til å bli mindre finansiering til forskning og undervisning. Det er fryktelig trist for oss å se at det vi har bygget sammen er i fare.»
Universitetet i Amsterdam har beregnet at de må kutte minst 36 millioner euro i år.
— Vi vil kutte 20 millioner euro i administrasjonen, med naturlige avganger. Ellers er det opp til hvert fakultet å bestemme hvordan kuttene bør tas, har rektor Peter-Paul Verbeek sagt i et intervju med Khrono.

— Akademisk panikk
Verbeek var aller mest bekymret for hvordan de nye språkkravene slår ut for ansatte og studenter. Rektoren mener at universitetets høye nivå i stor grad skyldes alle deres fremragende internasjonale akademikere og forskere.
—Dette nivået blir vanskeligere å opprettholde om alt skal foregå på nederlandsk. Dette vil ha store konsekvenser for oss, for studentene, for de ansatte, budsjettmessig og hva det gjør med universitetets identitet, sa Verbeek og la til:
— Vi har ikke panikk for det finansielle ennå. Panikken akkurat nå er heller akademisk, om hvordan dette vil endre universitetet. Hva er universitetet om det ikke lenger er internasjonalt, spør han.
Verbeek tror studieretningene innen samfunnsfag og humaniora vil rammes hardest ettersom de er i dag de mest internasjonale.