Opplevde et kaos uten like da han skulle få utbetalt honorar for forelesning

De amerikanske professorene Philip Kitcher og Agustín Raya forteller i et intervju med Khrono hvordan det var å bli utsatt for DFØs økonomisystem da de kom til Universitetet i Oslo for å forelese.

— Det var frustrerende, sier Kitcher.

For Agustín Rayo har det tatt så lang tid å få utbetalt pengene at han trodde han selv måtte dekke utgiftene.

Debatt ● Tor Egil Førland

«Kan det tenkes at hun er uvitende om at DFØ er blitt et skjellsord?»

— Kaotisk

De to filosofene ble trukket fram som skrekkeksempler i et innlegg i Khrono i helga skrevet av instituttleder Tor Egil Førland. «En offentlig skandale» kalte han systemet for lønn- og personalbehandling utviklet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Philip Kitcher er professor ved Columbia University i USA. Han holdt en forelesning høsten 2021 ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, der Førland er instituttleder.

Kitcher forteller at han ikke er så internettkyndig og tenkte først at det var hans skyld at pengene ikke dukket opp.

— Men så innså jeg at situasjonen i Oslo rett og slett var kaotisk, sier han.

Professoren fikk navn på en person som skulle hjelpe ham slik at han kunne få de pengene Universitetet i Oslo skyldte ham. Han tok kontakt umiddelbart. Og ventet.

økonomikluss

17 høgskoler og universitet slipper DFØ-tvang

Vente, vente, vente

Etter hvert ble han kontaktet og fikk forklart hva han strevde med. Så gikk det en periode hvor han måtte vente på å få svar igjen. Han fikk et svar som foreslo hvordan han skulle gå fram og fylte inn et skjema som han returnerte. Det ble enda mer venting, så fikk han nye forslag, som han sier virket bemerkelsesverdig like noe de hadde prøvd på allerede.

— Jeg fulgte instruksene, fylte inn nye skjema, sendte dem tilbake, ventet igjen på svar og fant ut at heller ikke dette virket. Denne syklusen ble gjentatt flere ganger, forteller Philip Kithcher til Khrono.

Til og med da han etter ett år fikk utbetalt honoraret, fortsatte det å komme henvendelser fra Universitetet i Oslo om å fylle ut skjemaer.

— Jeg har gitt hundrevis av forelesninger ved mange universiteter rundt om i verden. Opplevelsen fra Oslo er unik når vi snakker om hvor vanskelig det var å få utbetalt honorar.

— Må vi be ham bytte bank?

Agustín Rayo fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) holdt forelesning ved Universitetet i Oslo i juni. Fortsatt har han ikke fått pengene.

— Det er så lenge siden jeg besøkte Universitetet i Oslo, så jeg antok at pengene aldri ville komme, sier han til Khrono.

Rayo er professor og dekan ved MIT School of Humanities, Arts, and Social Sciences. Han har en konto i Credit Savings Union. DFØ-systemet får ikke til å overføre penger til slike banker. Å overføre pengene via en mellombank i USA var heller ikke mulig.

Instituttleder og Rayos vert i Oslo, Tor Egil Førland, så for seg to alternativer for å få betalt de utleggene Universitetet i Oslo skylder MIT-professoren: Det ene var å be han bytte bank, noe som ikke var aktuelt. Det andre var at instituttlederen selv går til sin private bank, tar ut pengene fra egen konto, får banken til å utstede en sjekk som sendes til Rayo i posten.

— Kan påvirke yngre forskere

Det har tatt lang tid å få avklart at det siste alternativet er mulig. Førland hadde planer om å ta turen innom banken i går. Gikk alt som smurt da, tok det altså om lag 9 måneder fra Agustín Rayo var i Oslo til en sjekk er på vei i posten til USA.

For å få igjen de pengene Førland egenhendig har lagt ut, så må han sende et refusjonskrav gjennom DFØ-systemet.

En mager trøst kan kanskje være at problemene ikke kun gjelder Norge.

— Dette er av og til også et tema når jeg besøker andre europeiske land, sier Agustín Rayo.

Enda en trøst kan være at Rayo ikke er skremt fra å besøke norske universiteter framover.

— Jeg har så dype relasjoner til Norge at jeg ikke lar slike ting påvirke mitt forhold til landet. Men jeg kan tenke meg at yngre forskere kanskje vil vurdere om de skal dra eller ikke.

Rayo var tidligere professor II ved Universitetet i Oslo.

Heller ikke Philip Kitcher vil la være å komme tilbake til Norge etter alt styret med å få de pengene han hadde krav på.

— Absolutt ikke. Jeg reiser og holder forelesninger fordi det gir et intellektuelt utbytte. Å ikke få honorar, er en irritasjon som gir et dårlig inntrykk av byråkratiet ved Universitetet i Oslo. Men dette er småtteri sammenliknet med hvor stimulerende det er å ha kontakt med mine kolleger i Oslo.

Kitcher understreker at han vil bli begeistret ved tanken på å komme på besøk igjen, men håper universitetet finner en måte å løse de byråkratiske problemene på.

Nå i ettertid synes han hele opplevelsen er underholdende.

— Det kunne ha vært et morsom kapittel i en satire over hvordan universitetene blir styrt. Jeg blir varm om hjertet når jeg tenker på hvor mye hjelp jeg fikk fra de ansatte. De fortjener så mye mer fra dem som egentlig skal «hjelpe» dem, sier han.

datakrøll

DFØ-sjefen: — Føler med de som har stått i problemene

— Tungvint og ufleksibelt

Da Khrono intervjuet Tor Egil Førland mandag formiddag, spurte vi ham om hvilke reaksjoner som har kommet etter innlegget i Khrono:

— Jeg var på en instituttlederfrokost med universitetsledelsen i dag, og heldigvis har jeg ikke blitt bedt om å finne en ny jobb, spøker han.

— Til instituttleder å være gikk du uvanlig krast ut?

— Ja, men vi har betydelig takhøyde og ytringsfrihet ved Universitetet i Oslo. Mitt inntrykk er at jeg sier det veldig mange mener, men som det er litt vanskeligere å si for dem som er høyere oppe i hierarkiet.

— I innlegget skriver du at mange ansatte bruker DFØ som skjellsord. Hva kommer frustrasjonen av?

— Den skyldes hvor tungvint og ufleksibelt systemet oppleves fra et brukersynspunkt. I en verden hvor vi er vant til et brukergrensesnitt som tar hensyn til at brukerne er mennesker, så faller DFØ-systemet helt igjennom

Førland beskriver systemet som kontraintuitivt framfor intuitivt.

— Det er vanskelig å skjønne hva vi skal gjøre for å utføre de arbeidsoppgavene som vi ønsker.

Økonomisystemer

Varsellampene blinker rødt for arbeidsmiljøet: — Uholdbart

— Veldig lett å hate

— Det virker som at hver gang det innføres nye læringsplattformer eller lønnssystem, så blir ansatte forbannet. Vil ikke dette gå seg til?

— Jeg har tilsvarende erfaringer, men nå har DFØ fått virke en god stund, og barnesykdommene skulle man vært kvitt. Samtidig er det helt tydelig at systemet har en del feil og mangler som ikke blir borte med tida.

Frustrasjonen gjelder ikke bare vitenskapelig ansatte, presiserer han, men også administrativt ansatte som prøver å veilede de vitenskapelige. Og apropos «frustrasjon»: Det er et altfor mildt ord, sier han.

— Jeg er ikke negativ til nye systemer og verktøy. Men DFØ-systemet vil jeg mene er umulig å elske, vanskelig å like og veldig lett å hate.

Historiene til de to amerikanske professorene mener han er eksempler på at systemet ikke fungerer.

— Dette er ikke begynnervansker, men et system som ikke er laget for å løse denne typen oppgaver som et internasjonalt orientert institutt er helt avhengig av.

økonomisystemer

«Hadde vi levert så dårlig, hadde vi blitt kasta som leverandør»

Kan bli færre invitasjoner

Slik DFØ nå virker, vil instituttet tenke seg om både en og to ganger før de inviterer utenlandske forskere.

— Vi må være sikre på at de får honorarene vi forespeiler dem, og at de får tilbake utgiftene ved sine opphold her.

Til tross for en bannbulle av et innlegg, er Førland ikke veldig optimistisk når Khrono spør om innlegget vil føre til en endring.

— Det er likevel jobben til oss ansatte som erfarer dysfunksjonen å si fra. Det er klart at de som sitter helt på toppen av systemet, ikke merker hvor dårlig det fungerer i praksis. Derfor må noen som merker det, melde fra om det.

— Vil ha fornøyde kunder

Khrono har bedt om et intervju med direktør Hilde Singsaas i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Hun har imidlertid skrevet et innlegg, og har ikke noe mer å legge til, er beskjeden vi får fra direktoratets kommunikasjonsavdeling.

— Vi tar dette på alvor og er i kontakt med Universitetet i Oslo for å avklare hvordan vi sammen kan løse problemene, skriver hun i innlegget.

Videre opplyser hun at DFØ jobber kontinuerlig med å bli bedre og ønsker å bruke tilbakemeldingene til å forbedre tjenestene.

DFØ har nå avtalt et eget møte med ledelsen ved Universitetet i Oslo. De vil ha en oppdatert gjennomgang av utfordringene, blant annet når det gjelder utbetalinger til utenlandske oppdragstakere.

Singsaas skriver videre at de naturligvis ønsker at kundene skal være fornøyde, og at de ser fram til det et videre samarbeid for at løsningene i enda større grad skal oppfylle universitetenes behov