Oppklarende fra Sintef

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I slutten av april publiserte Sintef en forskningsrapport om noen av de negative konsekvensene norsk forbruk har for naturen. Rapporten ble laget for Naturvernforbundet, som også publiserte en egen rapport. Et viktig resultat i rapporten fra Sintef var at norsk forbruk i 2015 bidro til nesten tre ganger så store naturødeleggelser som i 1995.

Sintef-rapporten var dessverre preget av store svakheter. I tillegg til seks banale regnefeil, hadde Sintef sett på konsum i løpende i stedet for faste priser, de skrev at norsk klessøppel per innbygger var 93 prosent lavere enn i EU og mange tallserier hadde uforklarlige hopp og sprett. For eksempel ble naturtapet av både norsk og europeisk klesforbruk visstnok tre- til seksdoblet fra 2000 til 2002. Intet at dette ble kommentert i rapporten.

Debatt ● Øystein Sjølie

Alvorlig datarot i Sintef-rapport

Etter en kronikk om dette i Minerva, publiserte Sintef en ny versjon av rapporten. Her var regnefeilene rettet, og den nye versjonen av rapporten var ni sider lengre. Men mange svakheter overlevde, blant annet påpekt i Aftenposten. Espen Gaarder Haug ved NMBU og Olav Slettebø i Statistisk sentralbyrå har også støttet kritikken.

I et innlegg i Khrono 5. september påviste jeg at datagrunnlaget Sintef har brukt for å beregne at norsk forbruk ødelegger tre ganger så mye natur, har omfattende feil. I en tabell med tall for norsk konsum av ulike varegrupper fra 1995 til 2020 er over halvparten av de 300 tallene mer enn 50 prosent unna de tallene SSB rapporterer i nasjonalregnskapet.

Khrono publiserte to samtidige tilsvar, det ene signert Sintefs forskningssjefer Mimmi Throne Holst og Terje Reitaas.

Debatt ● Mimmi Throne Holst og Terje Reitaas

Sintef tilbakeviser kritikk av rapport

Det er trist, men tilsvaret er typisk for Sintefs argumentasjon siden dette startet i mai. Det er alltid administrative ledere som forsvarer rapporten, ikke forskerne som har skrevet den. Denne gang var det to forskningssjefer. Tidligere har det blant annet vært en administrerende direktør og til og med Sintefs konsernsjef, Alexandra Bech Gjørv.

At Sintef publiserte en ny versjon av rapporten i mai kunne indikere at noe av kritikken hadde vært verdifull for Sintef. Det er vanskelig å finne tegn på at de synes det. På Dagsnytt 18 sa Gjørv blant annet at «(..) så har vi lagt inn forklaringer i versjon 2 fordi vi forstår at Sjølie har misforstått». Nå angriper Throne Holst og Reitaas meg for å ha kritisert rapporten gjennom «innlegg etter innlegg».

Throne Holst og Reitaas slår samtidig fast at forskningsrapporten bare oppsummerer hva som finnes av forskning. Det indikerer at resultatene i rapporten ikke er nye, noe Sintef-ledere også har påstått tidligere. Derfor sendte jeg tidlig i august e-poster og SMSer til fem forskere og forskningssjefer ved Sintef. Her spurte jeg om hovedfunnet i rapporten — at norsk forbruk ødelegger tre ganger så mye natur som før — er publisert tidligere. Dette er ikke besvart, fem uker senere. 

Throne Holst og Reitaas sier nå at jeg kommer med stadig nye misforståelser. Dessverre skriver de ikke hva disse er. De hevder også at jeg tidligere har innrømmet å ha misforstått deler av rapporten. Det kan godt stemme, men jeg husker ikke hva dette eventuelt er og spurte dem på e-post sist uke. Denne gang fikk jeg raskt svar: «Jeg videresender din henvendelse til vår kommunikasjonssjef (..). Vennligst ta kontakt med henne hvis du ønsker kontakt med SINTEF Ocean vedrørende denne saken fremover.» Kommunikasjonssjefen er for øvrig bortreist, og har ikke tillatt sine underordnede å svare på spørsmålet.

Alt dette bærer vitnesbyrd om en ganske sterk kultur som ikke egner seg for læring og kunnskapsutvikling, for å si det veldig forsiktig. Det er lett å mistenke at denne kulturen også preger interne arbeidsprosesser. Da er det ikke rart at store feil glipper gjennom, også i forskningsrapporter. Særlig når betalende kunde er såre fornøyd med «forskningsfunnet».

Debatt ● Hertwich, Verones og Wood

Synsing om naturtap er lite fruktbart

Det andre samtidige tilsvaret i Khrono er fra tre akademikere ved NTNU. Tittelen på innlegget deres er misvisende — jeg synser ikke om naturtap, men kritiserer et forskningsarbeid. Det er mye å diskutere her, for eksempel om en importøkning av storfekjøtt på 50 prosent fra 1999 til 2001 kan forklare en kraftig økning i naturinngrep, all den tid denne importen bare utgjorde 5 prosent av norsk forbruk av storfekjøtt. Plassmangel forhindrer dessverre større diskusjon. Men disse tre forholder seg til innholdet i mitt innlegg. Det er en forutsetning for læring, også for forskningsinstitutter.