Debatt ● Øystein Sjølie

Oppklarende fra Sintef

Replikk: To forskningssjefer fra Sintef forklarer hvordan rapporten de laget for Naturvernforbundet kunne inneholde så mange feil, selv om det neppe var intensjonen, skriver Øystein Sjølie.

Øystein Sjølie fikk svar fra Sintef på sin kritikk av naturskade-rapporten.
Øystein Sjølie
Høgskolelektor, Høgskolen i Innlandet Øystein Sjølie
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I slutten av april publiserte Sintef en forskningsrapport om noen av de negative konsekvensene norsk forbruk har for naturen. Rapporten ble laget for Naturvernforbundet, som også publiserte en egen rapport. Et viktig resultat i rapporten fra Sintef var at norsk forbruk i 2015 bidro til nesten tre ganger så store naturødeleggelser som i 1995.

Sintef-rapporten var dessverre preget av store svakheter. I tillegg til seks banale regnefeil, hadde Sintef sett på konsum i løpende i stedet for faste priser, de skrev at norsk klessøppel per innbygger var 93 prosent lavere enn i EU og mange tallserier hadde uforklarlige hopp og sprett. For eksempel ble naturtapet av både norsk og europeisk klesforbruk visstnok tre- til seksdoblet fra 2000 til 2002. Intet at dette ble kommentert i rapporten.

Etter en kronikk om dette i Minerva, publiserte Sintef en ny versjon av rapporten. Her var regnefeilene rettet, og den nye versjonen av rapporten var ni sider lengre. Men mange svakheter overlevde, blant annet påpekt i Aftenposten. Espen Gaarder Haug ved NMBU og Olav Slettebø i Statistisk sentralbyrå har også støttet kritikken.

I et innlegg i Khrono 5. september påviste jeg at datagrunnlaget Sintef har brukt for å beregne at norsk forbruk ødelegger tre ganger så mye natur, har omfattende feil. I en tabell med tall for norsk konsum av ulike varegrupper fra 1995 til 2020 er over halvparten av de 300 tallene mer enn 50 prosent unna de tallene SSB rapporterer i nasjonalregnskapet.

Khrono publiserte to samtidige tilsvar, det ene signert Sintefs forskningssjefer Mimmi Throne Holst og Terje Reitaas.

Det er trist, men tilsvaret er typisk for Sintefs argumentasjon siden dette startet i mai. Det er alltid administrative ledere som forsvarer rapporten, ikke forskerne som har skrevet den. Denne gang var det to forskningssjefer. Tidligere har det blant annet vært en administrerende direktør og til og med Sintefs konsernsjef, Alexandra Bech Gjørv.

At Sintef publiserte en ny versjon av rapporten i mai kunne indikere at noe av kritikken hadde vært verdifull for Sintef. Det er vanskelig å finne tegn på at de synes det. På Dagsnytt 18 sa Gjørv blant annet at «(..) så har vi lagt inn forklaringer i versjon 2 fordi vi forstår at Sjølie har misforstått». Nå angriper Throne Holst og Reitaas meg for å ha kritisert rapporten gjennom «innlegg etter innlegg».

Throne Holst og Reitaas slår samtidig fast at forskningsrapporten bare oppsummerer hva som finnes av forskning. Det indikerer at resultatene i rapporten ikke er nye, noe Sintef-ledere også har påstått tidligere. Derfor sendte jeg tidlig i august e-poster og SMSer til fem forskere og forskningssjefer ved Sintef. Her spurte jeg om hovedfunnet i rapporten — at norsk forbruk ødelegger tre ganger så mye natur som før — er publisert tidligere. Dette er ikke besvart, fem uker senere. 

Throne Holst og Reitaas sier nå at jeg kommer med stadig nye misforståelser. Dessverre skriver de ikke hva disse er. De hevder også at jeg tidligere har innrømmet å ha misforstått deler av rapporten. Det kan godt stemme, men jeg husker ikke hva dette eventuelt er og spurte dem på e-post sist uke. Denne gang fikk jeg raskt svar: «Jeg videresender din henvendelse til vår kommunikasjonssjef (..). Vennligst ta kontakt med henne hvis du ønsker kontakt med SINTEF Ocean vedrørende denne saken fremover.» Kommunikasjonssjefen er for øvrig bortreist, og har ikke tillatt sine underordnede å svare på spørsmålet.

Alt dette bærer vitnesbyrd om en ganske sterk kultur som ikke egner seg for læring og kunnskapsutvikling, for å si det veldig forsiktig. Det er lett å mistenke at denne kulturen også preger interne arbeidsprosesser. Da er det ikke rart at store feil glipper gjennom, også i forskningsrapporter. Særlig når betalende kunde er såre fornøyd med «forskningsfunnet».

Det andre samtidige tilsvaret i Khrono er fra tre akademikere ved NTNU. Tittelen på innlegget deres er misvisende — jeg synser ikke om naturtap, men kritiserer et forskningsarbeid. Det er mye å diskutere her, for eksempel om en importøkning av storfekjøtt på 50 prosent fra 1999 til 2001 kan forklare en kraftig økning i naturinngrep, all den tid denne importen bare utgjorde 5 prosent av norsk forbruk av storfekjøtt. Plassmangel forhindrer dessverre større diskusjon. Men disse tre forholder seg til innholdet i mitt innlegg. Det er en forutsetning for læring, også for forskningsinstitutter.

sintef øystein sjølie naturskaderapport meninger francesca verones edgar hertwich debatt richard wood
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS