Alvorlig datarot i Sintef-rapport

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Les tilsvar til kronikken her.

Det er ukontroversielt å hevde at det er en kvalitativ sammenheng mellom forbruk i sin alminnelighet og naturskader. Økt forbruk gir, alt annet likt, økt naturskade.

I en nylig rapport har Sintef høyere ambisjoner enn å bekrefte dette. De undersøker om forskningen sier noe om hvor stor naturskade norsk forbruk forårsaker, og også undersøke utviklingen i naturskadene som følger av norsk forbruk.

Debatt ● Mimmi Throne Holst og Terje Reitaas

Sintef svarer: Tilbakeviser kritikk av rapport

Dette er interessante spørsmål. Om naturskadene er store og øker, kreves andre tiltak enn om de er små og faller. Samtidig er det ambisiøst. Bare det å måle naturskade med noen grad av presisjon er vanskelig. Men forskningsmiljøet på Sintef er kjent for å klare vanskelige oppgaver.

I rapporten som Sintef publiserte 27. april var det flere oppsiktsvekkende funn. Noen av dem ble omtalt i en populær-rapport som Naturvernforbundet publiserte samtidig.

Målepinnen som Sintef bruker når de vurderer omfanget av naturskader er såkalt PDF — eller potentially disappeared fraction of species. Dette skal være en ganske innarbeidet måleenhet for naturskader.

Hovedfunnet er at naturskadene som følge av norsk forbruk ble nesten tredoblet fra 1995 til 2015, målt ved PDF. Det virker langt fra umulig at norsk forbruk ødelegger mer natur nå enn for 30 år siden. 

Men tredoblet?

I løpet av denne perioden ble norsk forbruk bare doblet. Dermed må en krone i forbruk ha større ødeleggende virkning i 2015 enn i 1995. Det er overraskende. Ikke minst fordi forbruket i EU også økte, mens naturskadene som skyldes EUs forbruk likevel ble 10 prosent lavere i den samme perioden. For Norges del var altså en krone i privat forbruk verre i 2015 enn i 1995, mens for EUs del var det motsatt.

En gjennomgående svakhet er at rapporten ikke forsøker å forklare hvordan det kan være slik. Det er imidlertid verre at rapporten preges av slurv med grunnleggende databehandling. Slurvet er av en skala få trodde var mulig i en rapport fra Sintef.

Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv og direktør Vegar Johansen i Sintef forklarer at de i analysen har brukt data fra OECD og SSB.

I rapporten har de imidlertid hentet data fra en kilde som heter Exiobase, en base som blant annet NTNU har konstruert. Ifølge professor Edgar Hertwich, som har vært med på å etablere Exiobase, skjemmes den av «enkelte hull og inntastingsfeil». I denne rapporten er feilene ganske åpenbare.

Debatt ● Hertwich, Verones og Wood

Forskere svarer: Synsing om naturtap er lite fruktbart

På side 34 i rapporten har Sintef trykket en tabell over konsumet for 12 vare- og tjenestegrupper for hvert enkelt år fra 1995 til 2021, målt i løpende euro. Tabellen er hentet fra Exiobase. På side etter har de trykket den samme tabellen hentet fra SSBs statistikkbank, målt i løpende kroner, dog bare fra 1995 til 2020.

Det er altså totalt 312 observasjoner i SSB-tabellen — et datapunkt for hver av de 12 produktgruppene for hvert av de 26 årene — som også finnes i Exiobase-tabellen. En omregning fra euro til kroner skulle dermed gi svært like tall i de to tabellene.

Det gjør de ikke. Av de 312 observasjonene er det totalt 25 observasjoner hvor avviket mellom de to tabellene er mindre enn 10 prosent. For mer enn halvparten av observasjonene — totalt 171 — er tallet i Exiobase mer enn 50 prosent større enn eller under halvparten av SSBs tall.

I figur 1 er det vist to eksempler: Forbruk av «bolig, lys og brensel», og av «overnattings- og serveringstjenester». Som vi ser er SSB-tallene ganske jevne år om annet, mens tallene fra Exiobase gjør uforklarlige hopp opp og ned.

Som vi alle husker ble det færre turer på kafeer og restauranter i 2020, noe som gjenspeiles i statistikken fra SSB. Ifølge Exiobase, derimot, steg konsumet av overnatting og servering kraftig fra 2019 til 2020, uklart hvorfor.

Av en eller annen grunn stemmer tallet for totalt konsum i Exiobase godt overens med tilsvarende tall fra SSB. Men de andre seriene stemmer i liten grad. Forskerne i Sintef er gjort oppmerksomme på dette gjentatte ganger, uten at det blir rettet.

Sintef hevder at oppdraget ikke var å forklare resultatene, bare vise frem hva forskningen sier. Når de likevel blir presset, kommer det gjerne banale forklaringer. For eksempel har både Gjørv og Johansen har forklart at hver krone norsk forbruk blir stadig verre, mens hver EU-krone blir stadig bedre, med at norsk konsum har steget veldig sterkt.

Det er derfor interessant å se nærmere på en forskningsartikkel som brukes som referanse for flere av hovedfunnene: Trends in national biodiversity footprints of land use, forfattet av blant annet Eivind Bjelle.

Dette er en artikkel publisert i tidsskriftet Ecological Economics i 2021. Her brukes mer avanserte metoder enn jeg klarer å vurdere, men det spiller liten rolle her. Mitt mål har vært å finne ut om norsk forbruk fører til nesten tre ganger så store naturskader i 2015 som i 1995, er beskrevet.

Selve artikkelen er kort, og behandler i liten grad enkeltland. Men i «Supplementary data» finnes en tabell som viser at naturskaden — PDF — av privat konsum per nordmann i 2015 var 8,67*10-10. Det er det samme tallet som refereres i rapporten Sintef laget for Naturvernforbundet. Jeg har ikke funnet tilsvarende tall for 1995, og Sintef-forskerne har ikke svart på om dette finnes i denne artikkelen.

I denne tabellen finnes ellers tall for naturskadene fra forbruket per innbygger i alle verdens land per 2015. De fleste landene på toppen, med mest ødeleggende forbruk, er øyriker i tropene. Ny-Caledonia, en fransk øygruppe i Stillehavet, troner suverent på toppen. Hver kaledonier ødelegger, ifølge denne forskningsartikkelen, 90 ganger så mye natur som hver nordmann. De 270.000 kaledonierne har dermed et samlet fotavtrykk som er nesten fem ganger så stort som Norge. BNP per innbygger på Ny-Caledonia er under halvparten av Norges.

Norge kommer på 79. plass på listen. De fleste europeiske land er bak oss, men før Norge kommer land som Namibia (på 11. plass), Nicaragua (37.) og Somalia (60.). Dette er ikke begrunnet i Bjelle (2021). Og dette er vanskelig å tro på. Somalisk BNP per innbygger er tross alt om lag 1 prosent av Norges.

Hva nå, Sintef?

Rapporten som Sintef har laget for Naturvernforbundet har mange flere svakheter enn de som er omtalt her. Det beste er kanskje å trekke rapporten tilbake, i alle fall før alle resultatene der er sjekket grundig.

Også analysen i Bjelle (2021) er laget med tall fra Exiobase. Manglene i denne basen er så store og åpenbare at Sintef kanskje bør undersøke basen grundig før den brukes i som grunnlag

Et mer generelt råd til Sintef er å forsøke å forstå og forklare resultater, særlig når de er overraskende. Kanskje hadde Sintef-forskerne oppdaget feil lettere hvis de hadde gravd seg ned i tallene når de støtte på oppsiktsvekkende resultater.

Alternativet til dette er at vi alle må ta Sintefs rapporter med mye mer salt enn vi tidligere har gjort. Det kan koste Sintef dyrt i lengden.

Les Sintefs tilsvar til kronikken her.

Les tilsvar fra Edgar Hertwich, Francesca Verones og Richard Wood her.