Synsing om naturtap er lite fruktbart

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Øystein Sjølie har gjentatte ganger kritisert en Sintef-rapport om sammenheng mellom norsk forbruk og naturtap, både på radio, i ulike aviser, og i sosiale medier. Sintef forsvarer rapporten med at den sammenfatter andres forskning og peker blant annet på NTNU som kunnskapskilde. Debatten rundt rapporten kjennetegnes av at de som deltar synes å ha lite innsikt i biomangfold eller modellering av økologisk fotavtrykk.

Rapporten omhandler naturtap, dvs. reduksjon i forekomst av ulike dyr- og plantearter. Som FNs naturpanel har fastslått er ødeleggelse av habitat gjennom landbruk, skogsbruk, bygging av veger og hus den viktigste grunnen for at arter utryddes. Sjølie mener at det er oppsiktsvekkende at naturtap som kvantifiseres for ulike lands forbruk i en av våre artikler som Sintefs bruker er høyere for en del fattige land som Namibia og Ny-Caledonia enn for Norge, til tross for at Norge er mye rikere.

Debatt ● Øystein Sjølie

Alvorlig datarot i Sintef-rapport

Dette er fordi matproduksjon er den største enkeltkilden til naturødeleggelse. Alle har samme behov for ernæring. Men om matproduksjon fører til naturtap eller ei er avhengig av hvor og hvordan den gjennomføres og hvor mye og hvilke land som brukes. I Namibia brukes det store beiteområder i konkurranse med ville dyr av en relativ liten befolkning, og det gir store naturtap per innbygger. Ny Caledonia er en øystat med svært mange unike arter. For eksempel finnes 43 nakenfrøede planter og 22 fuglearter som bare der. Det er det samme for mange andre øyer, som har mange unike arter som kan være veldig sårbare på grunn av et lite habitat. Antall arter skalerer med størrelsen av økosystemer slik at landbruk på en liten øy vil påvirke antall arter mye mer enn samme landbruk på en større øy. Det er en velkjent økologisk sammenheng som reflekteres i modelleringen. I Europa kan produksjon av beitedyr og annet landbruk føre til et kulturlandskap har høyere biomangfold enn om skogen hadde grodd igjen. Sjølie bommer ved å kritisere artikkelen for at det modellerte naturfotavtrykket ikke følger bruttonasjonalproduktet.

Sintefs analyse fokuserer bl.a. på klær, mens Sjølie er opptatt av bolig, lys, og brensel. Grunnet usikkert tallgrunnlag gir det lite mening å ta opp enkelte varegrupper.

For femten år siden publiserte Hertwich og Peters den første beregning av karbonfotavtrykk med en global konsistent modell av produksjon og forbruk av varer og tjenester i ulike regioner og handel mellom dem, en multiregional kryssløpsmodell. Gitt usikkerheten i de ulike datakilder og punkter estimerte de at usikkerheten i fotavtrykket av en varegruppe var mellom 50 og 200 %, mens usikkerheten i et lands fotavtrykk var mellom 5 og 15 %. Nyere forskning viser til en usikkerhet av 10-200% for enkeltprodukter og 2-16% for land. Hvordan kan et slik høy usikkerhet i enkelte varer summeres til et lite usikkert totalforbruk? Det er på grunn av matematikkens store talls lov: hvis du kaster en terning en gang så kan utfallet variere mellom 1 og 6, hvis du kaster 100 ganger kommer summen mest sannsynlig (99.8 %) ligge mellom 300 og 400.

Debatt ● Mimmi Throne Holst og Terje Reitaas

Sintef svarer: Tilbakeviser kritikk av rapport

I stordataforskning opererer man med store datamengder hvor enkelte datapunkter kan være feil, men man bruker metoder og indikatorer som er lite påvirket av enkelte datapunkter. En multiregional kryssløpsmodell består av flere hundre millioner datapunkter, og modelleringen er pålitelig hvis man ser på aggregerte resultater. Sjølies sitat av Hertwich, misvisende brukt ut av kontekst i Sjølies innlegg, om mulige feilkilder til enkelte datapunkter fører dermed ikke nødvendigvis til den generelle konklusjonen om at databanken er uegnet for fotsporanalyse som Sjølie impliserer. En kan imidlertid ikke forvente å få pålitelige resultater for fotavtrykk fra klesforbruk i Norge, med mindre man har gått inn og kvalitetssikret tallene som gir mest utslag på resultatene. Sintef har ikke undersøkt tallene bak figurene de har vist, og ikke informert leseren over hva som forårsaker den utviklingen de viser. Fra et matematisk ståsted er det lite meningsfylt å vise tall for fotavtrykk av Norges klesinnkjøp, fra gitt den kjente usikkerheten i fotsporberegninger.

Det er ikke bare Sintef som ser på detaljene — Sjølie gjør også det. I sin kritikk peker han på at tallene av norsk forbruk brutt ned etter forbrukskategori som Sintef har publisert fra NTNUs Exiobase databank avviker fra tallene SSB publiserer. Nå bruker Exiopbase og SSB både ulike klassifikasjoner og ulike prisdefinisjoner. Da er det ikke rart at tallene er ulike.

Nå har vi argumentert for at man ikke skal se på enkelte varegrupper, men vi skal gjøre det likevel. Sjølie har tidligere kritisert at Sintefs rapport viser en bratt økning av Norges naturfotavtrykk rundt 2000-tallet, og store variasjoner ellers. Wood har sett på tallene i beregningen som Sintef har brukt. Resultatet er oppsiktsvekkende. Det meste av variasjonen i Norges fotavtrykk skyldes import av produkter produsert på beiteområder, mest sannsynlig storfekjøtt, men muligens også lær og lam, men med all sannsynlighet ikke klær, som er belyst i Sintefs analyse. Ifølge SSB steg import av storfekjøtt fra 63 millioner kroner i 1995 til 1,1 milliarder i 2015 (tidsrommet i artikkelen). Økningen fra 1999 til 2001 overstiger 50 %. Gitt at naturtap er sterk påvirket av hvor kjøttet kommer fra, noe som kan variere fra år til år, finnes det ingen grunn til å tro at tallene for Norges naturfotavtrykk i Sintefs rapport er feil bare fordi de viser stor variasjon. Men vi må skjønne at tallene har en stor usikkerhet. Uansett så tyder beregningen at det vil være en lettelse for naturen hvis alle følger Helsedirektoratets kostråd.

I Khrono etterlyser Sjølie en forklaring for de resultatene som Sintef har presentert. Sintef har rett i at det trengs ny forskning, ikke bare inspeksjon av eksiterende beregninger. Vi maner om litt tålmodighet, da vi jobber med saken. For øvrig finnes mye annen ny forskning som vi kan diskutere i mellomtiden.