NTNU campussamling
Oppgitt over hvor uklare Statsbygg er om kontor
Styremedlem Bjørn Helge Skallerud mente Statsbygg ikke har skjønt det særegne ved universitetsbygg da styret var samlet til et ekstraordinært møte torsdag kveld.
NTNU avholdt et ekstraordinært styremøte torsdag kveld for at Styret skal gi en samlet vurdering av hvilke spørsmål og problemstillinger som skal prioriteres på styremøtet 6. mars.
Mars-møtet blir et svært viktig møte for NTNU. Der kan alt skje. Styret kan gi tilslutning til videre framdrift for samling av campus, eller skrinlegge alle planer om å flytte Dragvoll-campusen til Gløshaugen. Det avhenger av hvor klare svar de får på en rekke viktige spørsmål.
I forkant av torsdagens styremøte forelå ei liste med problemstillinger som styret ønsker å få belyst på møtet i mars. Denne lista ble akseptert, men med noen innspill fra styremedlemmene.
— Pinlig
Styremedlem Bjørn Helge Skallerud viste til styremøtet i januar, der Statsbygg presenterte status for campusprosjektet.
— Jeg fikk inntrykk av at Statsbygg helst ser at råbygget skal være ferdig før de tenker på hvordan kontorene skal bli. Mulig de har vent seg til å jobbe bygg der det er administrasjon som foregår. De har ikke skjønt at universitetsbygg er noe helt annet. Det er pinlig.
Skallerud viste til både styret og fagforeningene i lang tid har mast på rektoratet for å få en mer detaljert oversikt over hvordan framtidige kontorplasser blir.
— Hva vil vi få svar på av disse spørsmålene den 6. mars? spurte han.
— Vi kan svare på mesteparten, men det er ikke en fasit for arealer på kontorformål. Det kan gjøres på ulike måter og det er et valg en gjør. Angående arbeidsplass er det en forhandlingssak etter hvert, og jeg vil minne om at dette skal det forhandles om på et tidspunkt.
— Trenger konkrete svar
Styremedlem Unni Soltun Andreassen var også opptatt av dette med arbeidsplasser.
— Jeg har behov for å understreke at vi trenger flere konkrete svar enn hva vi tidligere har fått. Det er vanskelig å godta at vi ikke har fått vite hvor mange cellekontor det blir når avgjørelse er tatt. Vi vet at det jobbes for flest mulig cellekontor, hva blir maks antall og hva er minimum?
Et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg jobber nå med disse problemstillingene med tanke på å få dem belyst på styremøtet i mars.
Kutt på kutt
At Kunnskapsdepartementet halverte det opprinnelige campusbudsjettet, har skapt betydelig hodebry for NTNUs ledelse. Miljøambisjonene ble kraftig dempet og blant annet et varmegjenvinningslager for å lagre solkraft ble droppet. Det ble også planene for solcellepanel på gamle og nye bygninger. Dessuten ble samling av musikk tatt ut av prosjektet.
Alle kuttene gjør at flere styremedlemmer tviler på om campussamlinga har livets rett. Det gjør det heller ikke enklere at det ennå ikke er klart hvordan det blir med enekontor for de ansatte og usikkerhet om det blir nok auditorier og store undervisningsrom. Og hva skjer hvis det blir overskridelser som NTNU selv må dekke? Og kan universitetet likevel få gjennomført noen opprinnelige planer ved selv å bekoste tiltak som ikke lenger er inkludert i prosjektet? En masterplan har NTNU kalt dette.
På styremøtet 21. januar vedtok NTNUs styre følgende:
«Styret ønsker at S-saken til marsmøtet om campussamlingsprosjektet gir en redegjørelse for hvordan forslaget til prosjekt slik det da foreligger bidrar til å realisere planene for de opprinnelige ambisjonene i prosjektet, hvilke opsjoner NTNU har for videre realisering av de ambisjoner som ikke blir realisert i det foreslåtte prosjektet, og om prosjektet som foreslås begrenser fremtidig handlingsrom for realisering av de opprinnelige ambisjonene. Styret ber også om en vurdering av måloppnåelse for prosjektet sammenlignet med status quo. Styret viser videre til eventueltpunktet i protokollen fra styrets møte 1. desember 2022.»
Dette skjer i mars
I styrenotatet før torsdagens styremøte ble følgende disposisjon for styresaken 6. mars skissert:
•Formål: Styrets tilrådning til Kunnskapsdepartementet om prosjektet NTNU Campussamling
•Kort sammendrag av historikken rundt prosjektet – knyttet til ulike beslutninger som er tatt i kronologisk rekkefølge.
•Vurdering av situasjonsbildet: Gjennomføring av NTNU Campussamling kontra situasjonen for NTNU hvis prosjektet ikke gjennomføres (status quo), herunder:
- Måloppnåelse/ambisjon/gevinster
- Kostnader
- Risiko
• Muligheter for videre realisering av de ambisjoner som ikke blir realisert gjennom det foreslåtte prosjektet, herunder miljø.
•Prioritering av kuttliste
— Færre store klosser
Emilie Faarup Storvik, som er valgt inn av studentene, ville ha svar på om tilstandsvurderinga av Dragvoll også kan si noe om miljøperspektivet: Er det bedre miljømessig å være på Dragvoll?
Bjørn Skallerud ville også vite mer om hva 8000 flere mennesker på Gløshaugen vil bety for trafikk og logistiske forhold inn og ut av området.
Anne Elster, som sitter i styret mens Aksel Tjora har permisjon, var opptatt av det hun kalte «klosser».
— Det mange har vært mest bekymret for, er det virker som at formen på byggene har innvirkning på hvor mange cellekontor det blir. Det legges mange føringer for dette allerede. Det ser ut som det blir store klosser. Er disse klossene gitt, eller er det mulig å få flere egnede bygg? spurte hun.
— Det skal vi si noe om på styremøtet. Hvordan bygget er, virker inn. Og så må noen avveininger gjøres, svarte Anne Borg.
Kjersti Møller viste til at kjernevirksomheten skal skjermes, og hva dette vil bety for fellesadministrasjonen og annet støtteapparat.
— Hva innebærer det å skjerme kjernevirksomheten og vil det bety noe for et sårbart miljø. Jeg er opptatt av at den administrative kapasiteten blir belyst.
Styremøtet må være tidenes korteste og var over etter en knapp halvtime.
Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad oppsummerte:
— Vi har notert hva styret ønsker og vil imøtekomme disse så godt det er mulig.