NTNU Campussamling

Det drøyer før ansatte får vite om de får eget kontor

Detaljer om enekontor og felleskontor kommer på et seinere stadium, varslet Statsbygg da de tirsdag orienterte NTNUs styre om status for campusprosjektet. Bekymringsfullt, mener ansattrepresentant.

— Min prioritet er å sørge for at vi får tilstrekkelige arbeidsplassareal i tråd med dagens bemanning, sa rektor Anne Borg. Her flankert av styreleder Remi Eriksen og direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad (t.h.). Foto:
Publisert Oppdatert

— Arbeidsplasser er ekstremt viktig. Det er bekymringsfullt at det ikke foreligger konkrete tall for hvordan det blir for de ansatte, sa ansattrepresentant Anne Elster.

— Bekymringsfullt, sa ansattrepresentant Anne Elster på tirsdagens styremøte (arkivbilde).

Byggherre Statsbygg orienterte NTNUs styre om status for campusprosjektet og byggeprogrammet, som ferdigstilles 31. januar. Styret har tidligere uttrykt bekymring over hvordan arbeidsforholdene til de ansatte blir når Dragvoll-campusen skal flyttes til Gløshaugen.

Fortsatt er det et springende punkt hvorvidt det blir nok enekontor. Mange ansatte ønsker ikke å sitte i kontorlandskap.

— Unnskyld at jeg sier det, men vi kan ikke ha et prosjekt som nesten tar oss til Arbeidstilsynet, sa Elster.

Til Khrono etter styremøtet utdyper hun hva hun mener. Hun sier valget står mellom å forbli på Dragvoll eller å bruke seks milliarder 2023-kroner på det nye campusprosjektet.

— Verdien av cellekontor for ansatte på Dragvoll er så betydelig, i hvert fall for alle jeg har snakket med som ikke er ledere, at de har mistet tiltroen til prosjektet og ønsker ikke lenger å flytte. Det virker derfor for meg veldig uheldig ikke å få disse tallene på bordet snarest.

— Seinere stadium

Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg sa at de i første omgang skal plassere arbeidsplassareal uten detaljert oversikt over hvordan det blir med enekontor og felleskontor.

— Det vil komme på et seinere stadium. Den siste beslutninga kommer etter byggestart. Det vil være minimum to år med medvirkning som ligger foran oss, sa han.

Vatnan sa at de har startet et arbeid med å få utvidet arbeidsplassareal. På neste styremøte 6. mars vil NTNU-styret få forelagt noen scenarioer.

Anne Elster er heller ikke fornøyd med at det vil drøye før det foreligger tall på bordet.

— Personlig reagerer jeg selvsagt negativt på dette siden det bringer stor usikkerhet for de ansatte. Jeg gikk på valg som ansattrepresentant i NTNUs styre for å beskytte ansattes cellekontor, sier hun til Khrono.

Arealnorm gjelder

NTNU har ikke fått gjennomslag for å endre Statens arealnorm, som er på 23 kvadratmeter.

— Min prioritet er å sørge for at vi får tilstrekkelige arbeidsplassareal i tråd med dagens bemanning, men arealnormen kan jeg ikke gjøre noe med, konstaterte rektor Anne Borg.

Hun viste til NTNUs tidligere styrevedtak om at ansatte skal ha gode og effektive arbeidsplasser. Det råder en bekymring for om det er nok areal til arbeidsplassene.

Lettere ble det heller ikke etter at regjeringa i fjor halverte hvor mye penger det skal brukes på campusprosjektet. Arealet er mindre.

— Vi tok opp denne utfordringa med Kunnskapsdepartementet i januar og fikk aksept for å justere mellom arealrammene. Justeringer kan gjøres innenfor gitte forutsetninger.

Flere ansatte og studenter

Den totale arealramma for campusprosjektet er på 91 000 kvadratmeter bruttoareal (BTA). Denne er dimensjonert ut ifra antall ansatte og studenter i 2018. I styrenotatet står det at det allerede har vært en realvekst i antall ansatte i de fagmiljøene som skal få nye lokaler gjennom byggeprosjektet for campussamling.

Videre heter det i notatet:

«Bekymringen er stor i organisasjonen for om arealet i prosjektet rommer denne veksten i tilstrekkelig grad. Det må legges godt til rette for nødvendige diskusjoner om utforming og kvalitet, særskilt på arbeidsplasser, men også for andre arealkategorier i tiden framover

— Det er avgjørende for meg at læringsareal for studentene ivaretas i denne prosessen. Det har vært en del diskusjon rundt dette. Det jeg har å si, er at undervisningsbehov skal være førende, herunder auditorier, sa rektor Anne Borg på styremøtet.

Kjellerareal kan sikre auditorier

Borg opplyste at det er satt i gang en kartlegging om belegg på undervisningsrom for å sjekke omfanget av flate rom, auditorier og studentarbeidsplasser. Dette for å finne ut hvor skoa trykker mest.

Førsteamanuensis Margrethe C. Stang har tidligere karakterisert NTNUs nye felles læringsstrøk for en katastrofe. Hun reagerte på at undervisningsrommene har flate golv og ingen kapasitet til mer enn 200 studenter.

— Jeg er rett og slett urolig for at man bygger en campus uten plass til studentene. Det virker ikke som om man har tatt høyde for at veldig mye undervisning foregår i store grupper i tradisjonelle auditorier, sa Stang i et intervju med Khrono.

Nå kommer NTNUs rektor Stang i møte.

— Vi skal nå se på om vi kan bruke kjellerareal for å få auditorier over to etasjer, sa hun.

— Ikke verdt å bruke penger på

Avslutningsvis minnet Borg styret om at de på styremøtet i mars skal gi Kunnskapsdepartementet en anbefaling om hvorvidt campusprosjektet skal sendes videre til kvalitetssikring 2, del 2 (KS2). Store statlige investeringsprosjekter må følge statens prosjektmodell med KS1 og KS2. Sistnevnte kontrollerer beslutningsgrunnlaget.

To ganger har NTNUs styre sagt at smertegrensa er nådd. På styremøtet i desember vedtok styret en enstemmig uttalelse, der det blant annet står:

«Salderingsposter i prosjektet har stort sett gått på meget viktige punkter knyttet til redusert miljøbelastning og læringsstrøk for studentene. Før styret kan støtte at prosjektet går til kvalitetssikring del 2 i mars 2023, er det avgjørende at styret får forelagt en grundig gjennomgang av prosjektets måloppnåelse, jf., styrets tidligere vedtak, herunder arealplan og miljøbelastning.»

Aksel Tjora, styremedlem som er i permisjon, sa til Khrono i desember i fjor at han har mistet troen på at milliardprosjektet har livets rett.

— Slik det ser ut nå, er ikke dette et prosjekt det er verdt å bruke pengene på, sa han.

Et komplett byggeprogram ferdigstilles 31. januar 2023 og får altså formell behandling i NTNUs styre i mars.

Neste trinn, hvis styret vil videreføre prosjektet, blir å få finansiert byggeprosjektet med tildeling i statsbudsjettet for byggestart i 2024. Ferdigstilling av hele prosjektet med campussamling regner Statsbygg vil skje i slutten av 2029.

Powered by Labrador CMS