Vil gjøre inngrep i NTNUs fredede hovedbygning

NTNU måtte tenke nytt etter at regjeringa halverte budsjettet til campusprosjektet. Da ble den opprinnelige planen om ett sentralt læringsstrøk skrinlagt. Nå ble læringsstrøk fordelt i flere bygg. Plutselig pekte flasketuten på Hovedbygningen.

Kan bygningen bli et samlende knutepunkt og et læringsstrøk, og samtidig bli lettere tilgjengelig for rullestolbrukere og andre som ikke så lett får til å gå opp trappene i dag? er spørsmål Statsbygg og NTNU campusutvikling har stilt seg.

(Se flere bilder ved å trykke på pilene i bildekarusellen ovenfor.)

Campussamling

Presser på for å få ned kostnadene enda mer

Fikk kaffen i halsen

Diskusjonene går for fullt ved NTNU om campusprosjektet er liv laga eller ikke. Skal humaniora og samfunnsvitenskap forbli på Dragvoll-campusen, eller flytte til Gløshaugen der teknologifagene er? En undersøkelse nylig viste at seks av ti fagorganiserte er motstandere av campusssamling. NTNUs styre skal ta stilling til Statsbyggs byggeprogram på styremøtet 6. mars.

NTNUs campusprosjekt

Sterk tvil i NTNUs styre om campus­samling er liv laga

Blir det gitt klarsignal for videre drift, foreligger det nå altså planer for hvordan Hovedbygningen på Gløshaugen skal inngå i campusprosjektet.

Da Riksantikvaren fikk de første planene på bordet, fikk de kaffen i halsen. Altfor inngripende, var konklusjonen, som er omtalt i Universitetsavisa. Hovedbygningen er fredet ikke bare én gang, men to.

Godkjente disse endringene

Onsdag inviterte Statsbygg og NTNU til et pressemøte for å presentere hvordan endringene blir etter at Riksantikvaren godkjente modifiserte planer. Her er noen av endringene:

• Kontorfløyen i andre etasje på baksida av Hovedbygningen rives. I stedet kommer det et tilbygg som innlemmer dagens gårdsrom og gir mer plass.

• At denne fløyen rives, vil gjøre vinduet i aulaen mer synlig. Tidligere gesims reetableres.

• Tilbygget skal åpnes opp og gjøre adkomsten lettere enn i dag ved å senke terrenget. Også på forsida blir det inngang fra bakkeplan.

• Monumentaltrappa på bygningens forside skal få ramper eller senkeanordning. Hvordan det blir, er ikke avklart ennå.

Byggeprosjekt

Ansatte med opprop mot campussamling ved NTNU

— Opplevd likeverdighet

Det er ikke første gangen det skjer endringer med Hovedbygningen. Det har underveis kommet til lag på lag med tilbygg på baksida. Biblioteksfløya kom som et tilbygg i 1947 og kontorfløyen på toppen kom på 60-tallet

Tor Einar Fagerland ved NTNU campusutvikling framhever universell utforming som et sentralt grep i ny utforming av bygningen. I dag er det trapper ved hovedinngangen, rett innenfor og videre oppover etasjene.

- Dette skal være rom som alle på NTNU, i byen og samarbeidspartnere skal eie litt. Vi må finne løsninger som gjelder for alle, ikke bare for de heldige. Det skal være en opplevd likeverdighet.

Han tviler på at de har fått gjennomslag hos Riksantikvaren uten diskrimineringsloven som kom i 2017. Nå har de fått gjennomslag for hvordan det skal være mulig både å komme seg inn i bygningen og også rundt i bygget.

Norges Galtvort

Står du ved Lykkens portal er det lett å få øye på Hovedbygningen til NTNU der den troner på den høyden som kalles Gløshaugen. Rett som det er, står det folk på Bybrua som peker på bygningen og lurer på om den er Nidarosdomen. Noen er dypt fascinert av bygningen fordi den minner dem om Galtvort i Harry Potter-filmene.

Fagerland forteller at Hovedbygningen også har nasjonal betydning. Siden 1910, da bygget sto ferdig, har det kommet studenter fra hele landet for å utdanne seg til sivilingeniører på Norges tekniske høgskole (NTH).

- Bare det at de la en institusjon som NTH til Trondheim, er interessant. Etter at Norges Bank ble flyttet fra Trondheim til Oslo, ble det i 1900 bestemt at NTH skulle etableres i byen som et plaster på såret. Det ble et godt bytte for Norges del.

Fagerland har to hatter på seg i dette intervjuet. Han er NTNUs fagansvarlige for utviklinga av planene for Hovedbygningen, og historiker.

Det staselige praktbygget er tegnet av arkitekt Bredo Greve i likhet med de andre eldre byggene på campusen.

- Bygningen skrev seg inn som en del av Trondheim, nasjonen Norge, og på en måte verden. Hele Vest-Europa drev med nasjonsbygging, hvor de nye nasjonalstatene satset på teknisk utdanning, blant annet for å utnytte naturressursene, som Norge hadde mye av.

Selv tenker han at Hovedbygningen er den nest viktigste bygningen etter Nidarosdomen i Trondheim, og at den også har stor nasjonal betydning.

NTNU

Bekymret for at nytt bygg ikke vil legge til rette for forskning og undervisning

Fredet to ganger

Hovedbygningen er fredet to ganger, både i 1994 og i 2014. Er det så lurt å klusse med et bygg med en slik historie?

- Vi har virkelig ikke tatt lett på dette. Vi har brukt mye tid på å finne løsninger for hvordan dette kan gjøres best mulig. Det handler ikke om å endre for enhver pris, men i stort å kunne gjenskape det som var bygningens opprinnelige mening og med funksjonalitet tilpasset dagens behov.

Han sier at Hovedbygningene fra starten var et bygg som var i bruk som et utdannings- og næringsbygg. Deretter ble det i større grad brukt som et administrasjonsbygg. I dag sitter også NTNUs rektor og prorektorer der.

Ifølge Fagerland ønsker de å ta bygget tilbake til sin opprinnelige funksjon som et samlende knutepunkt, både for NTNUs ledelse, ansatte, studenter, samarbeidspartnere og byens befolkning.

Samlokalisering av bibliotek

- Det har vært campusens hjerte hele tida og hadde vi valgt et annet knutepunkt, ville vi fått to konkurrerende steder. Vi ønsker at bygget skal bety mer, få inn funksjoner som er felles for alle og få flere til å bruke det.

En storstue for ansatte og studenter, kaller Fagerland det. En tverrfaglig møteplass og et sted hvor det serveres mat og kan brukes både på dagtid og på kveldstid.

I tillegg skal biblioteket til humaniora og samfunnsvitenskap samlokaliseres med dagens teknologibibliotek. Mye av arealene på sørsida vil benyttes til dette formålet.

Det nye bygget for humaniora og samfunnsvitenskap skal ha læringsstrøk. I tillegg til læringsstrøk skal Hovedbygningenen huse undervisning, egne rom for gruppesamarbeid og flere uformelle sosiale møtesteder.

- Det er et bygg som tåler mye folk og er i god stand. I tillegg oppfyller det alle krav til dagslys og takhøyde. Dessuten er nye læringsareal allerede etablert der i NTNUs regi.

— Arealeffektiv

På pressemøtet som Statsbygg og NTNU inviterte til, fikk vi journalister ta en titt innom et rom som er tilpasset fleksible og mer studentaktive måter å lære på. Her sto underviseren og snakket til studentene som satt rundt ulike bord. Det var i tillegg rom for å samarbeide i grupper.

- De som har greie på dette, sier at slik bygningen er, er den veldig arealeffektiv. De store korridorene er helt supre for mange ansatte og studenter som skal ut og inn. Og de bruker mellomrommene, breie trapper og korridorer, til sosiale soner.

Det er meninga at studenter som tar en bachelor skal ha hoveddelen av sin læring og undervisning i de store felles læringsstrøkene. På masternivå skal de ha arbeidsplasser i fagklyngene, forteller Tor Einar Fagerland.

Viktig avklaring i mars

Ifølge en pressemelding fra Statsbygg regner de med at reguleringsplanen bli politisk behandlet tidlig i mars. Deretter går den, sammen med byggeprogrammet, til ekstern kvalitetssikring, forutsatt at NTNUs styre bestemmer seg for å fortsette med campusprosjektet.

Statsbygg kommer til NTNUs styremøte tirsdag for å orientere styret om status for campusprosjektet. Et komplett byggeprogram ferdigstilles 31. januar 2023 og får formell behandling i NTNUs styre i mars.

Neste trinn blir å få finansiert byggeprosjektet med tildeling i Statsbudsjettet for byggestart i 2024. Ferdigstilling av hele prosjektet med campussamling regner Statsbygg vil skje i slutten av 2029.