Universitetet i Oslo

Ønsker at rektor skal velges bak lukkede dører

Når styret ved Universitetet i Oslo skal godkjenne rektor for fire nye år og diskutere hvorfor 54 personer takket nei til å stille til rektorvalg, ønsker universitetsdirektøren at diskusjonen skal foregå i lukket møte.

Flere reagerer på at universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo, Arne Benjaminsen, ønsker å lukke diskusjonen når universitetsstyret 9.mars skal behandle rektorvalget som ikke ble noe av.
Flere reagerer på at universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo, Arne Benjaminsen, ønsker å lukke diskusjonen når universitetsstyret 9.mars skal behandle rektorvalget som ikke ble noe av.
Publisert

Rektorvalget ved Universitetet i Oslo (UiO) ble aldri veldig spennende. Sittende rektor Svein Stølen annonserte tidlig at han ønsket gjenvalg, og tross iherdige forsøk fra søkekomitéen på å finne motkandidater, ble det aldri en valgkamp på Norges eldste universitet.

Når kun ett team stiller til valg, åpner valgreglementet for at universitetsstyret med enkelt flertall kan velge en rektor og prorektor.

Dette siste hinderet før Stølen formelt sett kan belage seg på fire nye år i sjefsstolen, skal behandles på styremøtet 9. mars. Men det kan skje bak lukkede dører.

Rektor Svein Stølen var alene om å ønske rektorjobben ved Universitetet i Oslo de neste fire årene.
Rektor Svein Stølen var alene om å ønske rektorjobben ved Universitetet i Oslo de neste fire årene.

Oppgir ikke lovbestemmelse

Rektorvalg-saken er listet opp under saker som skal behandles i lukket møte på nettsiden til UiO.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen opplyser at saken som sådan ikke er unntatt offentlighet og at dokumentene er offentlige, men:

— Universitetsstyret kan lukke møtet i enhver sak, og det foreslås her at styret lukker møtet av hensyn til den interne rådslagning i styret og at Stølen/Gornitzka blir orientert om valgresultatet før offentliggjøring, skriver Benjaminsen i en e-post til Khrono.

Han legger til at UiO tilstreber offentlighet i alle saker, og at det samlet sett er få saker som blir unntatt offentlighet. På tirsdagens møte foreslår han ifølge utlagt dagsorden at seks av femten saker behandles bak lukkede dører.

— Viktig å være åpen

Professor i filosofi og styremedlem ved UiO, Olav Gjelsvik, mener det er svært viktig å være så offentlig og åpen som mulig om rektorvalget.

— Rent prinsipielt er dette en sak som bør åpnes. Dette er ikke en ansettelse. Det er et valg som blir gjort opp på denne måten. Det er det grunnleggende poenget, sier Gjelsvik.

Han får støtte av Marianne Midthus Østby, styrerepresentant for de teknisk-administrative ansatte.

— Jeg er helt enig i at prinsippet om åpenhet skal ivaretas helt til valgprosessen er i mål. Åpenhet i alle ledd er helt avgjørende for et velfungerende universitetsdemokrati. Jeg vil derfor følgelig ta til ordet for at vi skal åpne møtet når styret skal diskutere saken.

Professor Anne Birgitte Rønning, styrerepresentant for de fast ansatte, sier at hun er selv forundret over at møtet skal lukkes når rektorvalget skal behandles.

— Jeg mener åpenhet bør praktiseres her. Og, ja, jeg vil ta til orde for at saken føres i åpnet møte. Når det er sagt, vil jeg selvfølgelig lytte til direktørens argumenter for lukking.

Khrono-redaktør reagerer

Redaktøren i Khrono, Tove Lie, trodde det var en glipp i innkallingen til styremøtet da hun så at denne saken skal diskuteres bak lukkede dører.

— UiO er et av universitetene som fortsatt har valgt rektor og mange argumenterer blant annet for hvor viktig valg er for universitetsdemokratiet. Når styret nå i praksis legger opp til å avlyse et rektorvalg fordi de ikke fikk fram mer enn én kandidat, mener jeg at den debatten har offentlighetens interesse, sier redaktør Lie.

Hun minner også om at det er styret selv i møtet, og ikke administrasjonen, som avgjør hvilke saker som skal og bør behandles bak lukkede dører.

54 personer takket nei

Søkekomitéen, ledet av professor emeritus Knut Heidar, har også levert sin sluttrapport til styret. I sin redegjørelse kommer det fram at komitéen var i kontakt med 54 personer, 34 kvinner og 21 menn. 11 var eksterne.

Khrono kunne i september melde at søkekomitéen hadde vært i kontakt med flere rektorer ved andre universiteter.

Komitéen kommenterer at flere av de interne som ble kontaktet syntes de hadde for liten ledelseserfaring, var for tidlig i sitt eget karriereløp eller ikke ønsket å ta den belastningen som en valgkamp og en eventuelt ledelsesjobb ville medføre.

Professor emeritus Knut Heidar ledet søkekomitéen som forsøkte å finne motkandidater til rektor Svein Stølen.
Professor emeritus Knut Heidar ledet søkekomitéen som forsøkte å finne motkandidater til rektor Svein Stølen.

«Det var også en gjenganger at Stølen hadde gjort en god jobb, og at det ikke var sterke grunner til å utfordre en rektor som ønsket gjenvalg».

Mange mente også at en valgkamp mot Stølen ville vært fåfengt.

Blant de eksterne som ble kontaktet var forholdet til arbeidsgiver hovedgrunnen til at en valgkamp var uaktuell. Én kandidat ga denne tilbakemeldingen:

« Ønsker ikke stille til valg. Mener det er umulig å få noen utenfra til å utgjøre et reelt alternativ. Ingen vil delta i en valgkamp, og så tenke at man kan returnere uendret til det stedet man arbeider til vanlig.»

Komitéen skriver avslutningsvis at flere ga uttrykk for at henvendelsen fra søkekomitéen utløste en interesse for å stille til rektorvalg ved neste anledning.

Powered by Labrador CMS