Debatt marit bjørnevik

Å ta fra oss 130 millioner kommer ikke til å gjøre det lettere for oss

Med et trangt basistilskudd og dagens lovverk med de høye krav det innebærer, har Nord kommet i en situasjon der det ikke er mulig å opprettholde ni studiesteder.

— Hvis Senterpartiet er så opptatt av Distrikts-Norge, vil jeg oppfordre dem til å se litt nærmere på de lover og forskrifter Universitets-Norge må forholde seg til i sitt virke. Jeg regner med at de har vært med å vedta noen av dem, skriver Marit Bjørnevik.
— Hvis Senterpartiet er så opptatt av Distrikts-Norge, vil jeg oppfordre dem til å se litt nærmere på de lover og forskrifter Universitets-Norge må forholde seg til i sitt virke. Jeg regner med at de har vært med å vedta noen av dem, skriver Marit Bjørnevik.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NESNA| Den siste uka har det igjen stormet rundt Nord universitet. De ansatte ved lærerutdanningen ved Nesna har fått varsel om endringsoppsigelse, men blir samtidig tilbudt ny arbeidskontrakt med henholdsvis arbeidssted Bodø, Levanger eller Mo i Rana. I den forbindelse har Senterpartiets Marit Arnstad gått ut med krav om at Nord universitet må tilbakebetale de 130 millionene som Nesna tok med inn i fusjonen med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Nordland, da disse sammen ble til Nord universitet i 2016.

Nord universitet hadde på fusjonstidspunktet ni studiesteder fordelt i Nordland og tidligere Nord-Trøndelag. Norge har en lang historie med å opprette distriktshøgskoler på mindre steder, spredt utover vårt langstrakte land. Dette har vært viktig for å skaffe nok lærere, sykepleiere, leger, økonomer og alt annet vi trenger i Distrikts-Norge. Men etter hvert som tiden har gått har lovverket som styrer høyere utdanning endret seg, og også de kravene som stilles fra våre myndigheter.

Det er ikke med glede det legges ned studiesteder, og kanskje spesielt Nesna med sin lange historie.

Marit Bjørnevik

Alle norske universiteter og høyskoler må forholde seg til universitets- og høyskoleloven samt studietilsynsforskriften. Sistnevnte slår fast at for å tilby utdanning på bachelornivå må 20 prosent av de fagansatte som er involvert i denne utdanningen ha førstekompetanse. Tilsvarende må 50 og 100 prosent av de fagansatte involvert i henholdsvis master- og ph.d.-program ha førstekompetanse.

Da lærerutdanningen ble endret til en femårig masterutdanning, økte kravet om førstekompetanse i fagstaben fra 20 til 50 prosent. I tillegg til krav om tilstrekkelig med førstekompetanse, er det også et krav om å drive med forskning på alle sentrale deler i de studiene en utdanningsinstitusjon tilbyr. Det innebærer at når man tilbyr lærerutdanning, må man drive med forskning på alle sentrale deler av studiet.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.Last ned til iPhone - Last ned til Android-

Konkret betyr dette at hvis et studiested tilbyr spesialisering innen matte, norsk, engelsk og musikk i sin lærerutdanning, så må de også ha forskning på alle disse fire fagfeltene. For utdanningsinstitusjoner lokalisert i store norske byer er det kanskje ikke noe problem å skaffe nok fagansatte med rett kompetanse. Men i Distrikts-Norge (les: Nesna og andre små steder) er dette meget krevende.

Norske universiteter og høyskoler blir også sammenlignet med hensyn på førstekompetanse og toppkompetanse (antall professorer). Våre eiere, Kunnskapsdepartementet, forventer at norske universiteter har en høyere andel førstekompetanse enn det studietilsynsforskriften tilsier. I årlige møter mellom universiteter og departementet har det dukket opp en ikke-lovfestet forventning om 80-90 prosent førstekompetanse. Igjen, sikkert ikke vanskelig å oppfylle i våre store byer. Men for studiesteder plassert på mindre steder er dette utfordrende.

Sett i lys av at mye av den utdanningen som tilbys er tett knyttet opp mot behov fra samfunns- og næringsliv, er det kanskje underlig at forskningskompetanse alltid er viktigere ved ansettelser enn praktisk erfaring. Så hvis Senterpartiet er så opptatt av Distrikts-Norge, vil jeg oppfordre dem til å se litt nærmere på de lover og forskrifter Universitets-Norge må forholde seg til i sitt virke. Jeg regner med at de har vært med å vedta noen av dem.

Det er godt kjent at det er stor forskjell i finansiering av nye og gamle universiteter. La oss ta en sammenligning: I 2019 hadde Nord universitet 12000 studenter, 1300 ansatte og fikk omtrent 1.4 milliarder i basistilskudd per år. Til sammenligning hadde Universitetet i Bergen 18 000 studenter, 3900 ansatte, og fikk 3.8 milliarder kroner i basistilskudd. De hadde altså 60 prosent flere studenter, men fikk 170 prosent mer i basistilskudd. Ved Nord var det 15 studenter per vitenskapelig ansatte, mens tilsvarende for UiB er 8 studenter. Dette gjenspeiler realiteten mellom de nye og gamle universitetene.

Nå tilbyr Bergen meget krevende utdanninger som lege og tannlege, men den store forskjellen i basistilskudd bør mer enn oppfylle de ekstra kostnadene forbundet med dette. Til forskjell fra Nord har UiB bare én campus, som er plassert i Bergen. Så Nord er satt i en situasjon der vi – med halvparten så mye penger – likevel skal oppfylle lovverket og myndighetens krav om tilstrekkelig med førstekompetanse, forskning på alle områder og oppfylle samfunnets ønsker om å ha et distribuert utdanningstilbud.

Nord universitet ønsker å oppfylle sine forpliktelser med å tilby utdanning både sentralt og mer lokalt i sitt nærområde (Nordland og nordlige deler av Trøndelag). Det er ikke med glede det legges ned studiesteder, og kanskje spesielt Nesna med sin lange historie. Men med et trangt basistilskudd og dagens lovverk med de høye krav det innebærer, har Nord kommet i en situasjon der det ikke er mulig å opprettholde ni studiesteder.

Å ta fra oss 130 millioner kommer ikke til å gjøre det lettere for oss. Det vil heller gå utover våre resterende aktiviteter og gjøre det enda vanskeligere å tilby god utdanning på de campusene og studiestedene vi har valgt å beholde.

Marit Bjørnevik har skrevet innlegget som privatperson, og ikke på vegne av Nord universitet.

Powered by Labrador CMS