Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg og Oline Sæther

Hvor er bakkekontakten, Arbeiderpartiet?

Arbeiderpartiet skryter av rekordhøy studiestøtte og kaller årets økning både et «kjempeløft» og et «historisk løft» i mediene. Sannheten er at det dessverre bare er en prisjustering.

Rekordsum, Arbeiderpartiet? Kronikkforfatterne stiller spørsmål ved partiets bakkekontakt. I disse dager er studiestarten er i gang over hele landet, her ønskes nye studenter velkommen til Handelshøyskolen i Drammen, ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Lise Lyngsnes Randeberg
Leder, Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg
Oline Marie Sæther
Leder, Norsk studentorganisasjon (NSO) Oline Marie Sæther
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nylig tikket det 25 074 kroner inn på kontoene til landets studenter. Det er den første utbetalingen av 137 907 kroner i støtte for studieåret 2023/24 som både inneholder stipend og lån som skal betales tilbake i fremtiden.

«Rekordsum», skriver Dagbladet. Det stemmer at årets studiestøtte aldri har vært høyere i kroner og øre. Men det kunne vi sagt hvert år. Studiestøtten blir justert årlig og dermed vil den alltid være større enn fjorårets støtte.

Høsten 2022 landet SV i forhandlinger med regjeringen en økning av studiestøtten på ca. syv prosent. Det var en reell økning som lå an til å sikre studentene en tryggere økonomi og bedre forutsetninger for å prioritere studiene. Realiteten er likevel at alt er blitt spist opp av økte matvarepriser og boutgifter, slik Aftenposten fortalte om nylig. Det vil si at studentene ikke får mer å rutte med i år enn de hadde i fjor.

Vi vet at mange studenter sliter med å betale regningene, flere drar kredittkortet og de går flere tusen kroner i minus hver måned med dagens studiestøtte.

Historien om at studiestøtten er spist opp av prisstigningen er en historie regjeringspartiene og SV kjenner godt til. Likevel sier Arbeiderpartiets Elise Waagen til Dagbladet at økningen er «et kjempeløft, og et tydelig signal om at regjeringen prioriterer studentene.» Til Aftenposten sier hun at det er et «historisk løft».

Utsagnet får oss til å stille spørsmål ved Arbeiderpartiets bakkekontakt. Hvor er henvisningen til at økningen er forsvunnet ut i ingenting? Hvor er anerkjennelsen av at økningen på syv prosent ble landet i forhandlingene med SV og at regjeringens opprinnelige forslag til økt studiestøtte var langt lavere? Regjeringspartiene ville bare gi studentene en økning på 2,8 prosent da de la frem sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett. Heldigvis brukte SV sin forhandlingsmakt i Stortinget til å sikre studentene mer. Ellers ville studentene gått en enda magrere høst i møte.

Waagen sier også til Dagbladet at «det er viktig for oss at høyere studier ikke er forbeholdt dem med rike mammaer og pappaer. Alle skal ha like muligheter.»

Det er vi helt enige i! Men hvis Waagen og Arbeiderpartiet vil fremstå troverdige, må de gjøre mer for å sikre like muligheter til å studere.

Gi alle like muligheter. Studiestøtten burde vært knyttet til grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G. Det ville sørget for en forutsigbar og tilstrekkelig justering av beløpet, og skjermet den som gjenstand for forhandlinger i Stortinget hver høst. Akademikerne og Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det rette nivået på studiestøtten er 1,5 G. I år ville det vært 177 930 kroner. Det er 40 000 kroner mer enn dagens støtte.

Regjeringen har også redusert stipendet til norske studenter i utlandet, noe som gjør at det er bare de mest ressurssterke studentene vil ha mulighet til å studere i utlandet.

Akademikerne og NSO frykter at dersom det ikke gjøres noe med den dårlige studiefinansieringen, vil flere velge bort høyere utdanning fordi de ikke har råd.

Utdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å utjevne forskjeller. Majoriteten av norske studenter jobber ved siden av studiene for å spe på studiestøtten. Likevel er det ikke alle som har mulighet eller kapasitet til å ha en deltidsjobb, eller foreldre som kan gi økonomisk støtte. Det er trist om de som har de mest krevende forutsetningene, også skal få den tyngste veien gjennom utdanningssystemet.

Utdanning bygger landet. Norge trenger at mange tar høyere utdannelse, både her hjemme og i utlandet. Vi trenger leger, lærere, teknologer og økonomer — for å nevne noen. Da må vi legge til rette for at folk velger å studere. En studiestøtte det går an å leve av er tungtveiende for at man skal ta valget om utdanning.

Nyutnevnte høyere utdanningsminister Sandra Borch har mulighet til å knytte studiestøtten til G og legge fram en opptrappingsplan for hvordan vi skal nå 1.5G allerede når statsbudsjettet legges frem i oktober. Hvis statsråden gjør det, kan både hun og Waagen med rak rygg snakke om et kjempeløft for studentene.

oline sæther studiestøtte debatt sv meninger arbeiderpartiet lånekassen lise lyngsnes randeberg studentøkonomi
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS