Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg og Oline Sæther
Hvor er bakkekontakten, Arbeiderpartiet?
Arbeiderpartiet skryter av rekordhøy studiestøtte og kaller årets økning både et «kjempeløft» og et «historisk løft» i mediene. Sannheten er at det dessverre bare er en prisjustering.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nylig tikket det 25 074 kroner inn på kontoene til landets studenter. Det er den første utbetalingen av 137 907 kroner i støtte for studieåret 2023/24 som både inneholder stipend og lån som skal betales tilbake i fremtiden.
«Rekordsum», skriver Dagbladet. Det stemmer at årets studiestøtte aldri har vært høyere i kroner og øre. Men det kunne vi sagt hvert år. Studiestøtten blir justert årlig og dermed vil den alltid være større enn fjorårets støtte.
Høsten 2022 landet SV i forhandlinger med regjeringen en økning av studiestøtten på ca. syv prosent. Det var en reell økning som lå an til å sikre studentene en tryggere økonomi og bedre forutsetninger for å prioritere studiene. Realiteten er likevel at alt er blitt spist opp av økte matvarepriser og boutgifter, slik Aftenposten fortalte om nylig. Det vil si at studentene ikke får mer å rutte med i år enn de hadde i fjor.
Vi vet at mange studenter sliter med å betale regningene, flere drar kredittkortet og de går flere tusen kroner i minus hver måned med dagens studiestøtte.
Historien om at studiestøtten er spist opp av prisstigningen er en historie regjeringspartiene og SV kjenner godt til. Likevel sier Arbeiderpartiets Elise Waagen til Dagbladet at økningen er «et kjempeløft, og et tydelig signal om at regjeringen prioriterer studentene.» Til Aftenposten sier hun at det er et «historisk løft».
Utsagnet får oss til å stille spørsmål ved Arbeiderpartiets bakkekontakt. Hvor er henvisningen til at økningen er forsvunnet ut i ingenting? Hvor er anerkjennelsen av at økningen på syv prosent ble landet i forhandlingene med SV og at regjeringens opprinnelige forslag til økt studiestøtte var langt lavere? Regjeringspartiene ville bare gi studentene en økning på 2,8 prosent da de la frem sitt opprinnelige forslag til statsbudsjett. Heldigvis brukte SV sin forhandlingsmakt i Stortinget til å sikre studentene mer. Ellers ville studentene gått en enda magrere høst i møte.
Waagen sier også til Dagbladet at «det er viktig for oss at høyere studier ikke er forbeholdt dem med rike mammaer og pappaer. Alle skal ha like muligheter.»
Det er vi helt enige i! Men hvis Waagen og Arbeiderpartiet vil fremstå troverdige, må de gjøre mer for å sikre like muligheter til å studere.
Gi alle like muligheter. Studiestøtten burde vært knyttet til grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G. Det ville sørget for en forutsigbar og tilstrekkelig justering av beløpet, og skjermet den som gjenstand for forhandlinger i Stortinget hver høst. Akademikerne og Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det rette nivået på studiestøtten er 1,5 G. I år ville det vært 177 930 kroner. Det er 40 000 kroner mer enn dagens støtte.
Regjeringen har også redusert stipendet til norske studenter i utlandet, noe som gjør at det er bare de mest ressurssterke studentene vil ha mulighet til å studere i utlandet.
Akademikerne og NSO frykter at dersom det ikke gjøres noe med den dårlige studiefinansieringen, vil flere velge bort høyere utdanning fordi de ikke har råd.
Utdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å utjevne forskjeller. Majoriteten av norske studenter jobber ved siden av studiene for å spe på studiestøtten. Likevel er det ikke alle som har mulighet eller kapasitet til å ha en deltidsjobb, eller foreldre som kan gi økonomisk støtte. Det er trist om de som har de mest krevende forutsetningene, også skal få den tyngste veien gjennom utdanningssystemet.
Utdanning bygger landet. Norge trenger at mange tar høyere utdannelse, både her hjemme og i utlandet. Vi trenger leger, lærere, teknologer og økonomer — for å nevne noen. Da må vi legge til rette for at folk velger å studere. En studiestøtte det går an å leve av er tungtveiende for at man skal ta valget om utdanning.
Nyutnevnte høyere utdanningsminister Sandra Borch har mulighet til å knytte studiestøtten til G og legge fram en opptrappingsplan for hvordan vi skal nå 1.5G allerede når statsbudsjettet legges frem i oktober. Hvis statsråden gjør det, kan både hun og Waagen med rak rygg snakke om et kjempeløft for studentene.
