FNs klimapanel

Klimaforsker om FN-rapport: Akademia må feie for egen dør

— Alle sektorer i Norge må ta grep, inkludert universitets- og høgskolesektoren, sier Cicero-forsker, Bjørn Hallvard Samset, om den nye rapporten til FNs klimapanel.

— Dette er en kjernerapport også hvis man tar på naturviter- og akademikerhatten, sier seniorforsker ved Cicero senter for klimaforskning, Bjørn Hallvard Samset.
Amanda Schei og NTB
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

For første gang på sju år kommer FNs klimapanel (IPCC) med en samlet gjennomgang av status i klimaforskningen. Og bildet som tegnes av klimaet, er dystert.

Den globale oppvarmingen blir trolig høyere enn 1,5 grader i samtlige utslippsscenarioer som forskerne har funnet grunn til å vurdere. Selv om utslippene kuttes drastisk, er det stor risiko for at dette klimamålet ryker.

— Klimaendringene påvirker allerede samtlige regioner på jorda på flere måter. Endringene vi opplever, vil øke med ytterligere oppvarming, fastslår Panmao Zhai, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.

Ikke lenger i tvil

Forskerne feier nå all tvil til side på ett viktig punkt: De er helt sikre på at menneskeheten har varmet opp kloden.

I det over 3.000 sider lange dokumentet kommer IPCC med et oppdatert bilde av den naturvitenskapelige kunnskapen om menneskeskapt global oppvarming. Hele 234 eksperter står som forfattere av rapporten, og over 14.000 vitenskapelige arbeider er sitert.

Dette er noen av hovedkonklusjonene i den nye rapporten:

  • Den globale overflatetemperaturen vil fortsette å stige minst til midten av århundret. Uten store kutt i utslippene av klimagasser de kommende tiårene vil både 1,5-gradersmålet og 2,0-gradersmålet ryke.
  • Temperaturen har allerede steget med 1,07 grader fra førindustriell tid og ligger an til å nå 1,5 grader i løpet av bare 20 år.
  • Hvis utslippene fortsetter å øke i tiårene som kommer, kan vi risikere en oppvarming på opp mot 5,7 grader mot slutten av århundret.
  • Noen klimaendringer er allerede irreversible og vil fortsette i tusener av år framover.

Bjørn Samset: — Må feie for egen dør

Seniorforsker ved Senter for klimaforskning, Cicero, Bjørn Hallvard Samset, sier mandag til Khrono at vi nå har et enda tydeligere kunnskapsgrunnlag å jobbe videre fra.

— Sett med akademikerøyne kommer det ikke noe nytt her. Rapporten er basert på ferdig forskning. Det viktige er at det presenteres i et slikt format at politikerne har god bruk for det, og da kan ta det med seg videre i klimaforhandlinger i årene framover, sier han.

Samset forteller at det nesten er unikt at et fagfelt får en slik anledning til å gjøre opp status, hvert sjuende til åttende år.

— Det kommer fram hva forskerne er sikre på, og så er det tydelig hvor det er kunnskapshull. Hvor trenger vi å forstå mer? Dette er en kjernerapport også hvis man tar på naturviter- og akademikerhatten, sier han.

— Hvordan bør norsk akademia forholde seg til rapporten? Hva kan sektoren selv gjøre?

— Rapporten sier ikke noe om det, men den gjør det helt tydelig at utslippene våre må ned. Skal vi klare å stabilisere klimaet må vi ned på netto null utslipp. Vi kan ikke slippe ut mer enn det vi selv klarer å ta opp. Det betyr at alle sektorer i Norge må ta grep, inkludert universitets- og høgskolesektoren. Det handler om at vi også må feie for egen dør, sier han.

Noen endringer er allerede irreversible

I rapporten fortelles det om klimaendringer som savner sidestykke på hundrevis eller tusenvis av år:

  • Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er på sitt høyeste på minst 2 millioner år.
  • Hvert eneste av de siste fire tiårene har i tur og orden vært det varmeste tiåret siden 1850.
  • Det globale havnivået har ifølge IPCC steget med 20 centimeter fra 1901 til 2018. Havnivåstigningen er dermed raskere enn i noe annet århundre de siste 3.000 årene.
  • Samtidig har isbreene trukket seg tilbake på en måte som savner sidestykke på minst 2.000 år.

IPCC gjør det også klart at noen klimaendringer allerede er irreversible.

Det gjelder blant annet havnivået, som ventes å fortsette å stige i århundrer eller årtusener framover. Selv i en situasjon der 1,5-gradersmålet nås, ventes havnivået å stige med om lag 2 til 3 meter i løpet av 2.000 år.

Fei for egen dør og null utslipp, sier forsker Bjørn Samset. — Bjørn Samset kommer med en god utfordring, som vi ønsker å levere på, slår NMBU-rektor Curt Rice fast.

Rice tar utfordringen

Curt Rice er ny rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) — et universitet som omtaler seg som et «bærekraftsuniversitet».

Rice sier til Khrono at det er et alvorlig budskap som har blitt lagt fram i dag.

— Det krever handling nå. De handlingene gjør vi selvfølgelig gjennom forskning og utdanning, men vi må også handle gjennom måten vi lever i hverdagen på arbeidsplassen vår. Så må vi være opptatt av reising, bygninger, mat og hvordan den produseres — og vi må være opptatt av miljøvern, sier han.

— Bjørn Samset kommer med en god utfordring, som vi ønsker å levere på, slår Rice fast.

— Ser du for deg at NMBU skal være best i klassen her, og gå foran med et godt eksempel?

— De målene har vi. Men å være et bærekraftsuniversitet betyr ikke at dette er noe vi ønsker å gjøre alene. Vi ser at hele sektoren er opptatt av bærekraft, og det er bra. Vi ønsker på bidra enda sterkere — med gode eksempler, forslag og ideer til hvordan hele sektoren kan gjøre en enda bedre jobb, sier han.

klimaforskning bjørn samset nyheter cicero curt rice fns klimapanel ipcc klima
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS