Klimaforsker om FN-rapport: Akademia må feie for egen dør

For første gang på sju år kommer FNs klimapanel (IPCC) med en samlet gjennomgang av status i klimaforskningen. Og bildet som tegnes av klimaet, er dystert.

Den globale oppvarmingen blir trolig høyere enn 1,5 grader i samtlige utslippsscenarioer som forskerne har funnet grunn til å vurdere. Selv om utslippene kuttes drastisk, er det stor risiko for at dette klimamålet ryker.

— Klimaendringene påvirker allerede samtlige regioner på jorda på flere måter. Endringene vi opplever, vil øke med ytterligere oppvarming, fastslår Panmao Zhai, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.

les også:

Skarp uenighet om krav om færre flyreiser

Ikke lenger i tvil

Forskerne feier nå all tvil til side på ett viktig punkt: De er helt sikre på at menneskeheten har varmet opp kloden.

I det over 3.000 sider lange dokumentet kommer IPCC med et oppdatert bilde av den naturvitenskapelige kunnskapen om menneskeskapt global oppvarming. Hele 234 eksperter står som forfattere av rapporten, og over 14.000 vitenskapelige arbeider er sitert.

Dette er noen av hovedkonklusjonene i den nye rapporten:

• Den globale overflatetemperaturen vil fortsette å stige minst til midten av århundret. Uten store kutt i utslippene av klimagasser de kommende tiårene vil både 1,5-gradersmålet og 2,0-gradersmålet ryke.
• Temperaturen har allerede steget med 1,07 grader fra førindustriell tid og ligger an til å nå 1,5 grader i løpet av bare 20 år.
• Hvis utslippene fortsetter å øke i tiårene som kommer, kan vi risikere en oppvarming på opp mot 5,7 grader mot slutten av århundret.
• Noen klimaendringer er allerede irreversible og vil fortsette i tusener av år framover.

Bjørn Samset: — Må feie for egen dør

Seniorforsker ved Senter for klimaforskning, Cicero, Bjørn Hallvard Samset, sier mandag til Khrono at vi nå har et enda tydeligere kunnskapsgrunnlag å jobbe videre fra.

— Sett med akademikerøyne kommer det ikke noe nytt her. Rapporten er basert på ferdig forskning. Det viktige er at det presenteres i et slikt format at politikerne har god bruk for det, og da kan ta det med seg videre i klimaforhandlinger i årene framover, sier han.

Samset forteller at det nesten er unikt at et fagfelt får en slik anledning til å gjøre opp status, hvert sjuende til åttende år.

— Det kommer fram hva forskerne er sikre på, og så er det tydelig hvor det er kunnskapshull. Hvor trenger vi å forstå mer? Dette er en kjernerapport også hvis man tar på naturviter- og akademikerhatten, sier han.

— Hvordan bør norsk akademia forholde seg til rapporten? Hva kan sektoren selv gjøre?

— Rapporten sier ikke noe om det, men den gjør det helt tydelig at utslippene våre må ned. Skal vi klare å stabilisere klimaet må vi ned på netto null utslipp. Vi kan ikke slippe ut mer enn det vi selv klarer å ta opp. Det betyr at alle sektorer i Norge må ta grep, inkludert universitets- og høgskolesektoren. Det handler om at vi også må feie for egen dør, sier han.

Noen endringer er allerede irreversible

I rapporten fortelles det om klimaendringer som savner sidestykke på hundrevis eller tusenvis av år:

• Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er på sitt høyeste på minst 2 millioner år.
• Hvert eneste av de siste fire tiårene har i tur og orden vært det varmeste tiåret siden 1850.
• Det globale havnivået har ifølge IPCC steget med 20 centimeter fra 1901 til 2018. Havnivåstigningen er dermed raskere enn i noe annet århundre de siste 3.000 årene.
• Samtidig har isbreene trukket seg tilbake på en måte som savner sidestykke på minst 2.000 år.

IPCC gjør det også klart at noen klimaendringer allerede er irreversible.

Det gjelder blant annet havnivået, som ventes å fortsette å stige i århundrer eller årtusener framover. Selv i en situasjon der 1,5-gradersmålet nås, ventes havnivået å stige med om lag 2 til 3 meter i løpet av 2.000 år.

Rice tar utfordringen

Curt Rice er ny rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) — et universitet som omtaler seg som et «bærekraftsuniversitet».

Rice sier til Khrono at det er et alvorlig budskap som har blitt lagt fram i dag.

— Det krever handling nå. De handlingene gjør vi selvfølgelig gjennom forskning og utdanning, men vi må også handle gjennom måten vi lever i hverdagen på arbeidsplassen vår. Så må vi være opptatt av reising, bygninger, mat og hvordan den produseres — og vi må være opptatt av miljøvern, sier han.

— Bjørn Samset kommer med en god utfordring, som vi ønsker å levere på, slår Rice fast.

— Ser du for deg at NMBU skal være best i klassen her, og gå foran med et godt eksempel?

— De målene har vi. Men å være et bærekraftsuniversitet betyr ikke at dette er noe vi ønsker å gjøre alene. Vi ser at hele sektoren er opptatt av bærekraft, og det er bra. Vi ønsker på bidra enda sterkere — med gode eksempler, forslag og ideer til hvordan hele sektoren kan gjøre en enda bedre jobb, sier han.

les også:

4 av 10 universitet står utan oversikt over utsleppa sine