klimaforskning
Dette svarer Forskningsrådet om klimaforskningen
Forskningsrådet kommer ikke til å gå bort fra brukermedvirkning i klima- og miljøforskningen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Den siste uken har Khrono skrevet flere saker om kårene for norsk klimaforskning.
Seniorforsker i Fridtjof Nansens Institutt, Lars H. Gulbrandsen, mener at «når Forskningsrådet krever at næringslivet og andre samfunnsaktører er med i prosjekter om klima, energi, miljø og natur, står den kritiske samfunnsforskningen i fare».
Han mener noen prosjekter kan være uinteressante for kommersielle aktører, men likevel nyttig for samfunnet og for politikere, som:
«Det å avdekke hvilken makt for eksempel oljenæringen har, og hvilken innflytelse de har på klimapolitikken, oljeskatten og letepolitikken».
Professor i samfunnsøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Knut Einar Rosendahl, synes det er synd at visse typer klimaforskning ikke passer inn i noe program hos Forskningsrådet.
Nå kommenterer Forskningsrådet kritikken.
Mener de har gitt tilslag til lignende forskning
Khrono har skrevet om at Knut Einar Rosendahl og andre forskere ved to anledninger har fått avslag på en søknad hos Forskningsrådet, som ønsket å undersøke omtrent det samme som Rystad-rapporten — finansiert av Norsk olje og gass.
Vi har derfor spurt Forskningsrådet om de har gitt tilslag til andre prosjekter i år, av denne typen. Det mener Forskningsrådet at de har, og viser til to prosjekter:
«At the Crossroad between Green and Black» og «Stress-testing the Norwegian economy».
«At the Crossroad between Green and Black» skal forske på petroleumssektorens involvering i energi- og petroleumsforskning, hvordan dette påvirker kunnskapen som genereres og hvordan det påvirker petroleumssektorens rolle i energiomstillingen. Arbeidet gjennomføres av to fakulteter ved NTNU i samarbeid med forskere fra UiS og USA.
«Stress-testing the Norwegian economy» er et prosjekt som startet opp i 2020. Dette prosjektet analyserer hvordan internasjonale og nasjonal klimapolitikk vil påvirke Norges posisjon i framtidens energimarkeder.
— Begge disse prosjektene er resultat av utlysninger som eksplisitt etterspør forskning på kontroversielle temaer, skriver Forskningsrådet til Khrono.
Forskningsrådet mener at det ikke er riktig at det ikke er muligheter for å få finansiert maktkritisk forskning gjennom de tematiske programmene. De opplyser om at innenfor petroleumsprogrammet lyste de i fjor ut 30 millioner kroner til forskning der samarbeid med industrien var særskilt krevende å få etablert.
Det vil komme en lignende utlysning neste år. Også temaområdet miljøvennlig energi hadde i år en utlysningene av forskerprosjekter på 30 millioner til energiforskning på kontroversielle temaer innenfor energipolitikk, økonomi og bærekraft.
Skal ikke gå bort fra brukermedvirkning
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Vi har også spurt Forskningsrådet hva de synes om Lars H. Gulbrandsens innlegg i Aftenposten.
— Gulbrandsens innlegg i Aftenposten 3. september peker på forhold som må ivaretas. Det er viktig at vi har rom for maktkritisk forskning i utlysningene våre og da er det nødvendig med innspill fra miljøene om hvordan vi kan bli enda bedre, skriver administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit til Khrono.
Hun skriver at de ikke skal gå bort fra brukermedvirkning i klima- og miljøforskningen.
— Men vi skal sørge for at vi tilrettelegger for maktkritisk forskning i porteføljene våre og det samarbeidet vi har i dag.
Khrono har spurt Sundli Tveit om Forskningsrådet bør opprette et program for den type klimaforskning det her er snakk om, og om det er noe med systemene deres som kan gjøres annerledes.
Dette svarer hun:
— Maktkritisk samfunnsforskning er aktuell på de fleste fagområder, og det er viktig at denne type prosjekter kan få bevilgning gjennom mange aktuelle utlysninger. Denne forskningen er et grunnleggende premiss i samfunnsforskningen og skal være godt ivaretatt i Forskningsrådets virksomhet.
Hun skriver videre at de har jobbet med denne problemstillingen i flere år, og vil jobbe kontinuerlig med å ivareta denne viktige dimensjonen av forskningsfinansiering framover.
Mye midler til klimaforskning
Sundli Tveit forteller at den samlede finansieringen til klimaforskning og forskning på miljøvennlig energi som vil redusere klimagassutslippene, i 2020 utgjorde i underkant av to milliarder kroner.
— Dette omfatter både finansiering som er øremerket disse formålene (ca. 1 mrd. kroner) og andre prosjekter som vil bidra til målene, skriver hun.
Den samlede finansieringen til petroleumsforskning i den samme perioden var på sin side 600 millioner kroner, hvorav 400 millioner kroner var øremerkede bevilgninger til petroleumsforskning.
— Petroleumsforskning favner bredt. Det inneholder mange prosjekter som går på effektivisering, elektrifisering, plugging og nedstengning av gamle brønner og helse, miljø og sikkerhet, skriver hun.
