I 2002 ble bare én student på Universitet i Oslo tatt i juks. I 2016 var tallet 70.
I 2002 ble bare én student på Universitet i Oslo tatt i juks. I 2016 var tallet 70.

Flest juksere blir tatt på Universitetet i Oslo

Ved Universitet i Oslo har tallet på studenter som blir tatt for juks på eksamen skutt i været. I 2002 ble bare én student tatt i juks. I 2016 var tallet 70. Ett fakultet skiller seg særlig ut.

Publisert   Sist oppdatert

Ved Universitetet i Oslo (UiO) har tallet på studenter som blir tatt i juks steget i perioden 2011 til 2016.

Det er Forskerforum som har samlet inn tall på hvor mange som jukser ved fire universiteter og en høgskole, melder På Høyden.

I 2002 ble bare én student på Universitet i Oslo tatt i juks. I 2016 var tallet 70, ifølge Den sentrale klagenemnd ved UiO. 

— Har fått bedre kontroll

Nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Pål Adrian Ryen, sier til NTB at NSO synes det er bra at de som jukser blir avslørt.

Vi begynte med dette plagiatkontroll-
systemet i 2011, og det var da tallene begynte å øke.

Signe I. Thorstad
Rådgiver, Humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo

— Det vi ser her er et system som fungerer og luker ut juksemakerne. Dette betyr ikke at studentene har blitt mer uærlige, men at vi har et kontrollsystem som fungerer, sier Ryen til NTB.

Han sier også at det er viktig at alle spiller etter de samme reglene.

— Selv om tallene har økt de senere årene er de fortsatt lave, og vi ser at et stort flertall av studentene følger reglene, legger Ryen til.

Flest blir tatt for juks ved HF-fakultetet til UiO

Ifølge Forskerforum hadde Det humanistiske fakultetet (HF) ved UiO nesten 80 prosent av universitetets juksesaker. Ifølge rådgiver Signe I. Thorstad kan dette forklares med det er et stort fakultet, samt at de er ansvarlige for ex.phil (examen philosophicum).

De har også mange hjemmeeksamener.

Ifølge rådgiveren har teknologien hjulpet dem med å avsløre studenter som klipper, limer og plagierer fra andres tekster når de skal avlegge eksamen.

— Vi begynte med dette plagiatkontrollsystemet i 2011, og det var da tallene begynte å øke, sier Thorstad til forskernes fagblad.  

30 saker til behandling i Bergen

Den sentrale klagenemnd ved Universitetet i Bergen (UiB), behandlet 30 juksesaker i fjor.

Magnus Wiig ved universitetsdirektørens kontor opplyser til På Høyden at årsmeldingen til Den sentrale klagenemnd ved UiB ikke er klar ennå. Men tallene foreligger:

— Datagrunnlaget for årsmeldingen viser at nemnda avgjorde 30 fuskesaker i fjor, hvorav 13 endte med annullering. Åtte saker medførte annullering og utestengelse i ett semester, og fem andre saker endte med annullering og utestengelse i to semestre, sier Wiig og legger til

— Fire saker ble lagt bort fordi nemnda kom til at vilkårene i fuskebestemmelsen ikke var oppfylt, skriver På Høyden.

Ved UiB har Det juridiske fakultet tidligere utpekt seg som fakultetet som sender flest juksesaker til Den sentrale klagenemnd.

Konsekvens: Utestengelse og annullering 

NTNU i Trondheim ligger nederst på jukselista av de fem institusjonene. Med sine 39.000 studenter hadde Norges største universitet i fjor 11 saker der studenter ble funnet skyldig i fusk.

Også Universitetet i Agder er å finne i bunnen av lista, med sine 12 juksesaker. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) hadde 17 juksesaker i 2016.

Juksesakene blir behandlet av universitetenes og høyskolenes sentrale klagenemder. I mindre alvorlige tilfeller nøyer institusjonen seg med å annullere eksamen. Som oftest fører juks også til utestengelser.

80 prosent av de som blir kjent skyldige i juks, får eksamen annullert og blir utestengt fra universitetet i ett eller to semestre, viser tall fra Forskerforum.

Havner i register for utestengte studenter

Studenter som blir tatt for juks havner i det såkalte Register for utestengte studenter (RUST).

RUST ble opprettet i 2014 og er et felles register for institusjoner som er omfattet av  universitets- og høyskoleloven. Der skal alle studenter som er utestengt fra et lærested registreres, slik at de ikke kan bli tatt opp ved andre institusjoner i utestengelsesperioden. Grunnen til utestengelse kan være flere:

  • Falske vitnemål
  • Farlig atferd/brudd på taushetsplikt
  • Utestenging etter skikkethetsvurdering
  • Fusk, forsøk på fusk eller medvirkning til fusk.

Den 26. august 2016 var 135 av landets studenter svartelistet og utestengt fra høyere utdanning. Det er 92 færre enn drøye ni måneder tidligere, høsten 2015.