Nye krav og styringsgrep og over 40 milliarder kroner til universiteter og høgskoler

Universiteter og statlige høgskoler får 40,6 milliarder å rutte med i 2023, noe som innebærer en prisjustering på 3 prosent i forhold til 2022, går det fram av tildelingsbrevene som ble sendt ut 20.-22. desember etter budsjettvedtaket i Stortinget.

Tildelingen til universiteter og høgskoler i 2023 blir dermed 1,2 milliarder høyere enn i 2022.

NTNU ligger på topp med 7,5 milliarder i bevilgning, etterfulgt av Universitetet i Oslo med 6,1 og Universitetet i Bergen med 4,1 milliarder. Nederst ligger Samisk høgskole med 100,9 millioner kroner i bevilgning. (Se fordeling per institusjon i iegen faktaboks).

Prisjusteringen er dermed godt under SSBs prognose for prisveksten i 2023 på 4,9 prosent.

Som Khrono skrev torsdag er bekymringen stor ved universiteter og høgskoler rundt i landet for tøffere økonomiske tider, budsjettkutt og vanskelige omprioriteringer.

økonomiåret 2023

Tøffe tider i 2023: Usikkerhet, innsparing og trang økonomi

Oppfordrer til ansvarlighet

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet advarer universiteter og høgskoler mot å tro at at de har noe fripass og slipper unna harde prioriteringer.

— Vi lever i en annen verden enn vi gjorde for ett år siden. Inflasjon, prisstigning, krig i Europa og energikrise påvirker oss alle sammen. Behovet for effektiv ressursbruk har blitt mer presserende enn det har vært. Det er bakteppet, sier han.

Han oppfordrer til ansvarlig bruk av milliardene som deles ut i tildelingsbrevene.

— Den økonomiske situasjonen øker behovet for effektiv bruk av midlene sektoren får tildelt. Det er klart at Norge allerede er et kunnskapssamfunn og fortsatt vil være det fremover. Men det er ikke noe fripass som kan legges på bordet, og så slipper du å forholde deg til prioriteringsdebatter, makroøkonomi og totaliteten som regjering og Storting må ta hensyn til fra år til år, sier han.

— Her har institusjonene et stort ansvar. Tillit, ansvar og autonomi handler ikke bare om store offentlige bevilgninger. Det handler i høyeste grad om å ta ansvar for egen virksomhet, produksjon, utvikling og økonomi, sier Løkensgard Hoel.

statsbudsjett

Universiteter og høgskoler ber om 2 mrd. ekstra i 2024

Nye krav

I tildelingsbrevene kommer regjeringen med noen nye føringer som gjelder alle universiteter og høgskoler, blant annet disse:

• Konsulentbruken skal ned og det er nye krav om å rapportere om konsulentbruk og eventuelt om hvorfor man likevel bruker konsulenter. Eventuelle kjøp av konsulenttjenester fra kommunikasjonsbransjen skal omtales spesielt og man skal opplyse om totalbeløp for kjøp av slike tjenester.
• Som Khrono allerede har omtalt må alle redegjøre for hva de gjør for å få til desentralisert arbeid. Dette er begrunnet med distriktspolitikk og dersom de ikke har hatt økning i desentralisert arbeid eller dersom bruken har gått ned, må de gjøre rede for årsakene til dette.
• Videre er det et nytt krav i tildelingsbrevene at man skal rapportere spesielt om ubrukte budsjettmidler. Årsakene til at midlene ikke er brukt og om manglende bruk har gått utover måloppnåelsen. Videre hvor store ubrukte midler man har og hva de planlegges brukt til. Alt dette skal omtales i årsrapporten både for 2022 og 2023.

ubrukte midler

Rekord: Universiteter og høgskoler med 4,3 ubrukte milliarder på bok

Må rapportere på sikkerhet

Som i fjor er det fortsatt krav om å få ned andelen midlertidige ansettelser til nivået i arbeidslivet ellers. I tildelinsgbrevene påpeker regjeringen at det ikke har gått riktig vei, tvert i mot lå andelen midlertidige i 2021 på omtrent samme nivå som i 2020.

Det varsles også flere nye innstramminger i reglene om midlertidige ansettelser i ny universitets- og høyskolelov, som skal presenteres til våren.

Regjeringen viser også til et skjerpet sikkerhetsbilde og forutsetter at universiteter og høgskoler holder seg oppdatert om trusselvurderingene fra de nasjonale fagmyndighetene. Mens det i fjor var informasjonssikkerhet som var i fokus, er flere aspekter ved sikkerhet med i år.

Nytt av året er at det presiseres at universiteter og høgskoler må følge reglene om eksportkontroll og passe på at det ikke overføres kunnskap om varer og teknologi som er underlagt sanksjoner og restriktive tiltak.

Blant annet må universiteter og høgskoler rapportere på når de sist oppdaterte sin risiko- og sårbarhetsanalyse og om hvilke områder hos seg selv de har identifisert som mest risikoutsatte.

styring

Får kritikk for nye mål for universiteter og høgskoler

Nye styringsgrep

Fra og med 2023 fjerner departementet de nasjonale styringsparameterne for universiteter og høyskoler. Dette er 16 detaljerte parametre, for eksempel om andelen som fullfører studiene på normert tid, tidsbruk per uke for heltidsstudenter, antall publiseringspoeng per faglige årsverk og andel kvinner blant professorer og dosenter.

Disse erstattes av utviklingsavtalene som alle skal ha fra 2023, og der alle har sine egne mål og styringsparametre som skal beskrive hvordan de har tenkt å nå de overordnede sektormålene.

— Regjeringen vil at universitetene og høgskolene skal få mer frihet og tillit til å gjøre egne prioriteringer innenfor de gjeldende rammevilkårene. Kunnskapsdepartementet har fastsatt nye sektormål for universiteter og høgskoler, det er inngått utviklingsavtaler med de statlige universitetene og høgskolene og regjeringen har lagt fram Langtidsplan forskning og høyere utdanning 2023–2032 med tre overordnede mål og seks tematiske prioriteringer, sier Løkensgard Hoel.

— Vi mener at med differensiert styring gjennom utviklingsavtalene, legger vi til rette for at institusjonene kan ivareta sitt samfunnsoppdrag og svare på nasjonale, regionale og lokale behovene i årene som kommer.

Bekymring for kvalitet

Fra nyttår er det disse sektormålene som gjelder:

1. Høy kvalitet i utdanning og forskning

2. Bærekraftig samfunnsutvikling, velferd og innovasjon

3. God tilgang til utdanning, forskning og kompetanse i hele landet.

Særlig det siste punktet og da spesielt tilføyelsen «i hele landet» skapte reaksjoner under høringen i 2022 og flere mente dette står i motstrid til kvalitetsmålet.