KONTORLANDSKAP

Nye kontorer vil ha innebygd «smitteapp»

Febersensor ved inngangsdørene og avstandsdetektor i lokalene kan bli din nye kontorhverdag.

Hovedinngangen til det påbegynte Livsvitenskapsbygget ved UiO. Temperatur- og bevegelsessensorer kan bli installert her for å ivareta smittevern, mener strategisjef Julie Sjøwall Oftedal i arkitektfirmaet A-lab.
Hovedinngangen til det påbegynte Livsvitenskapsbygget ved UiO. Temperatur- og bevegelsessensorer kan bli installert her for å ivareta smittevern, mener strategisjef Julie Sjøwall Oftedal i arkitektfirmaet A-lab.
Publisert Oppdatert

Slik ser iallfall sjefsstrateg Julie Sjøwall Oftedal i arkitektfirmaet A-Lab for seg hvordan nye kontorbygg blir utformet etter at verden har fått erfare koronapandemien.

— Premisset kan bli å sikre to meters avstand innendørs over lengre tidsrom. Avanserte sensorer vil kunne hjelpe oss til å sørge for at vi holder såkalt sosial distanse i kontorlokalene og gjennom dette sørge for at arbeidsplassene ivaretar smittevern, forklarer Sjøwall Oftedal som er leder av strategi og utvikling i arkitektselskapet.

Teknologien overtar

Hun ser også for seg at det blir integrerte temperatursensorer i inngangspartiene som sjekker om folk har feber.

— På den måten vil teknologien kunne sjalte ut de som er syke, og ikke skal være på jobb ut fra et smittevernhensyn, forklarer Sjøwall Oftedal.

Jullie Sjøwall Oftedal
Jullie Sjøwall Oftedal

Hun viser til at nye digitale verktøy allerede gjør det mulig å følge brukernes bevegelser og bruk av bygninger. Sensorer i fremtidens kontorbygninger vil måle alt fra tilstedeværelse til temperatur, lys og luftkvalitet. Koblet sammen med data fra blant annet mobiltelefoner og «tingenes internett» (IoT), vil denne informasjonen både kunne bevisstgjøre brukerne og gjøre de som utvikler lokalene i stand til å lære av brukernes behov og atferdsmønstre.

— Vil ikke brukerne føle at de blir overvåket?

— Sensor-teknologien gir helt anonyme data. Den registrerer deg bare som en prikk i bygget, ikke hvem du er. I utgangspunktet er registreringen kun av at det er noen der, ikke hvem.

Sjøwall Oftedal legger til at teknologien som ligger i mobiltelefoner og gir dypere data også kan benyttes. Slik som til automatisk døråpning for å unngå kontaktsmitte.

— Når det gjelder denne teknologien tenker jeg at Datatilsynet vil følge nøye med for å sikre at personvern blir ivaretatt.

Digital tvilling

Hun mener teknologi blir enda mer relevant i et pandemiperspektiv.

— Det er ikke usannsynlig at behovet for smittevernsovervåkning vil gjøre at vi kobler data fra små og store kilder sammen på en mer utstrakt måte enn i dag. Samtidig handler det om å påvirke atferd slik at vi forebygger smitte, forklarer Sjøwall Oftedal.

De nye verktøyene skal gjøre det mulig å unngå køer og ansamlinger av folk, fordi brukerne hele tiden vil kunne «lese» bruken av de ulike sonene i bygget i sanntid, og de vil kunne booke seg inn når for eksempel presset på kantinen er mindre.

— Byggene vil ha en digital tvilling som gjør at vi også kan gjøre endringer og forvalte eiendommene på en langt mer effektiv måte, sier Oftedal.
For å utforske mulighetene som ligger i nye teknologiske løsninger samarbeider A-lab med en flere ulike gründerselskap, og har som en pilot laget en slik digital tvilling av egne lokaler. Tvillingen “mates” med data fra flere typer sensorer som er installert ved arbeidsplasser og i møterom.
— Kombinasjonen hjemmekontor og arbeidsplass blir løsningen fremover, og ny teknologi kan hjelpe oss med å få det til å fungere, sier Oftedal.

Fakta

Smarte bygg

Med internettbasert teknologi kan bygg i stor grad overvåkes og gi det ekspertene hevder er både enklere, tryggere og mer oversiktlige løsninger. Dagens sensorer overvåker:

  • Temperatur
  • Støynivå
  • Luftfuktighet
  • Arealutnyttelse
  • Flyten av mennesker inn og ut
  • Bruken av møterom
  • Co2-verdier
  • VOC-verdier (flyktige organiske forbindelser)

Mindre behov for landskap

Førstelektor i automatiseringsteknikk Ottar Osen ved NTNU mener endrede rutiner og arbeidsmåter vil påvirke fremtidens løsninger mer enn installasjon av ny teknologi.

— Erfaringene fra de to siste månedene vil trolig føre til at mange endrer arbeidsvaner og ikke minst hvor mye de er på kontoret. Det vil redusere behovet for de store fellesarealene i kontorbygninger, sier Osen.

Han mener de store landskapene vil forsvinne, og at mindre rom blir løsningen.

— Behovet for store auditorium vil forsvinne. Undervisning vil foregå i mindre arealer med noen som er tilstede fysisk, mens andre deltar digitalt, sier Osen.

Han tror teknologi som «overvåker» brukerne vil skape personvernproblemer, men tenker seg at det er mulig å løse.

— I teorien er det mulig å se for seg at man heller overvåker smitte, altså virus i luft for eksempel. Men det er nok langt opp og fram, sier Osen.

Økt pågang

Steffan Thorvaldsen er sjef for Smarte Bygg-seksjonen i Telenor. Han forklarer at i tillegg til å gi oversikt over flyten av mennesker, kan sensorer gi god innsikt i inneklimaet, som også kan ha betydning for smitteverntiltak. For eksempel tyder mye på at smittefare kan øke dersom luften er for tørr.

— Med et fåtall sensorer og selvforklarende datavisualisering i en app kan man enkelt få oversikt over flyten av mennesker i bygg - om det er på kontoret, skolen eller biblioteket, sier Steffan Thorvaldsen. Og kundene kan selv bestemme hva som skal være grenseverdiene.

Selskapet har opplevd en økt pågang fra kunder etter at koronapandemien brøt ut.

— Kundene er opptatt av å få oversikt over utnyttelsen av byggene sine og hvilke erfaringer de kan trekke fra den informasjonen. I tillegg er de opptatt av de mer langsiktige konsekvensene for hvordan kontorer skal drives i fremtiden, sier Thorvaldsen.

Febersensor krever endring

Han forklarer at Telenor allerede har sensorer som kan registrere kroppstemperatur.

— Men her kommer vi raskt inn på personvernhensyn som gjør at bruk av denne typen sensorer kan være mer problematisk. Vi benytter ikke slike sensorer i dag, og har heller ikke etterspørsel etter disse nå. Jeg tror at personvernregler nok må endres før vi ser slike løsninger ute i bruk.

Telenor har jobbet tett med DNB i Bjørvika for å gjøre deres kontorer «smarte». Under pulter, i møterom, stillerom og på toaletter er 500 sensorer plassert i to utvalgte etasjer og i to bankkontorer. Sensorene loggfører til sammen over én million datapunkter i løpet av ett døgn.

— Med alle mulige sensorer i kontorlokalene, hvordan håndteres personvernet?

— Det er ikke mulig å plukke ut enkeltindivider via sensorene som vi leverer. De er helt anonymiserte. Men det er klart at følelsen hos den enkelte også er svært viktig. Derfor jobber vi tett med de ansatte når denne typen løsninger skal tas i bruk, sier Steffan Thorvaldsen.

I gang med utredning

Statsbygg har fått i oppdrag fra Regjeringen å vurdere om det kreves endringer i kontorutformingen i det nye regjeringskvartalet som følge av smittevernhensyn. En plan for dette arbeidet skal være ferdig 1.juni.

— Sammen med de relevante instansene er vi også i gang med å se på hvilke konsekvenser som kan tenkes på lengre sikt når det gjelder utforming av bygg og kontorarbeidsplasser. Men dette er helt i startfasen, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim.

De har ennå ikke landet på noen umiddelbare tiltak, som vil kreve endringer i deres pågående prosjekter.

— Det er for tidlig å konkludere med noe. Stikkordet for oss er fleksibilitet. Vi kan ikke vite om det som rammer neste gang er en dråpesmitte, Kanskje er det noe annet som krever andre forholdsregler. Da er det viktig at nye bygg har rom for ulike løsninger, sier Njaa Aschim.

— Hva med smarte hus og sensorer som kan sjekke om folk har feber eller står for nær hverandre for lenge?

— Ny teknologi vil helt sikkert spille en viktig rolle, men enn så lenge vil nok personvernregelverket måtte gjennomgås før den typen systemer blir aksepterte på bred basis, sier Hege Njaa Aschim.

Spillteknologi

Julie Sjøwall Oftedal tror at pandemierfaringene vil føre til radikale forbedringer av digitale møteverktøy.

— Møteverktøyene vil bli mer effektive og mer intuitive. Vi må passe på å få brukt de gode hodene i møter, uavhengig av om de er fysisk eller digitalt tilstede. Ofte vil det være en kombinasjon av folk som jobber hjemmefra eller fra et annet land og de som er på kontoret, sier Sjøwall.

Hun tror spillteknologi og «mixed reality» (blanding av fysisk og digital virkelighet) til å spille en viktig rolle i utviklingen. Vi ser allerede at deltakerne i Virtual Reality (VR)-møter er mer aktive enn de i videokonferanser, hvor det er én person som holder musa og «kjører showet».

Se hverandre i øynene

Oftedal påpeker at en av de største utfordringene er mangel på ikke-verbal kommunikasjon i dagens løsninger, og hvordan dette gjør at digitale møter i dag ofte er mindre effektive og har lavere kvalitet.

— Vi trenger fortsatt å se hverandre i øynene, ikke bare se øynene til hverandre. I dag er det ikke lett å oppfatte kroppsspråk i en videokonferanse. Det gjør at vi oppfører oss annerledes enn om vi møttes fysisk. Eksempelvis vil det normalt være vanskeligere å kritisere andre når man ser dem i øynene, sier Julie Sjøwall Oftedal

Hun mener de digitale løsningene har en betydelig vei å gå, men at koronaepidemien utgjør et skifte som vil tvinge fram nyvinninger:

— Utvikling av realistiske hologramaktige 3D-representasjoner eller andre mer naturtro løsninger må til for å kunne kompensere for manglende fysisk deltakelse. Og hvordan fanger vi opp det lille sukket eller det kremtet som indikerer at noen vil si noe i digitale møter? Vi merker nå at vi trenger å lese hverandres kroppsspråk og uttrykk for å ha effektive møter, bygge relasjoner og unngå misforståelser, sier Sjøwall Oftedal.

— Men når det løses, vil det gi oss mye bedre utnyttelse av arealer og senke terskelen for effektivt internasjonalt samarbeid. Både miljøet og verdiskapingen tjener vil tjene på dette skiftet, mener hun.