Iselin Nybø svarer opp på Plan S som diskuteres i Stortinget i kveld, tirsdag 4. juni. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Iselin Nybø svarer opp på Plan S som diskuteres i Stortinget i kveld, tirsdag 4. juni. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Plan S gir muskler til kampen om åpen tilgang

Åpen debatt. I kveld diskuteres flere forslag om Plan S på Stortinget. Statsråd Iselin Nybø mener at regjeringen og Forskningsrådet allerede gjør, og har gjort, mye av det som foreslås i Stortinget i dag.

Publisert   Sist oppdatert

I 2005 sluttet Stortinget for første gang seg til målet om åpen publisering av forskning. Det er altså ganske lenge siden. Samme år gikk Kjell Magne Bondevik av som norsk statsminister, George W. Bush var president i USA og den første videoen ble lagt ut på Youtube. I årene som fulgte ble det mye prat om åpenhet i forskning, men ikke så mye handling.

Det er mulig at dette er vanskelig å få grep om. Men det er i realiteten en kunnskapsrevolusjon.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

For i de neste 13 årene økte makten og overskuddene til de fleste av de store forlagene som kontrollerer de viktigste fagtidsskriftene. Åpen tilgang ble mest brukt i festtaler. Men i fjor skjedde det endelig noe. Høsten 2018 gikk en rekke forskningsfinansiører, blant annet Norges forskningsråd, sammen for å gjøre noe med forlagenes markedsmakt. Dermed ble Plan S kjent som et felleseuropeisk initiativ for å sikre åpen tilgang til offentlig finansiert forskning.

Det er mulig at dette er vanskelig å få grep om. Men det er i realiteten en kunnskapsrevolusjon. Åpenhet om resultater er et av forskningens idealer. Åpen tilgang skal sørge for at flere i arbeids- og næringsliv får del i resultatene fra forskning – altså mer bruk av kunnskap som det offentlige har betalt for. Kunnskap er makt, og digitaliseringen gjør at mer kunnskap kan spres til flere. Dermed handler det også om demokrati – men også om tillit til forskning. Åpen tilgang gjør at vitenskap kan forankres i allmennheten. Forskning skjult bak betalingsmurer er ikke så lett å bruke i samfunnsdebatten.

Akkurat som «alle» var enige om at åpen publisering var målet vi skulle strekke oss etter i 2005, er nå «alle» enige om Plan S' mål om åpen tilgang til offentlig finansiert forskning. Men da som nå er hovedbekymringen at det ikke må gå for fort.

Stortinget behandler i dag flere forslag knyttet til Plan S. Det er bra at Stortinget debatterer dette. Samtidig er dette en pågående prosess der det skjer nye ting hele tiden. Forrige uke ble for eksempel den endelige veilederen for implementering av Plan S lansert.

Jeg mener at regjeringen og Forskningsrådet allerede gjør, og har gjort, mye av det som foreslås i Stortinget i dag. Det gjelder blant annet involvering av forskningssektoren for å finne løsninger som gjør norske forskere i stand til å møte kravene uten at det går på bekostning av forskningskvaliteten. Det er åpenbart avgjørende for om vi lykkes. Derfor vil tett og god dialog være viktig også i gjennomføringen av planen.

Så har en del forskere vært bekymret for at tempoet i prosessen har vært for høyt. Koalisjon S har lyttet til forskerne. Nå er tidsplanen forskjøvet med ett år. Det vil si at kravene om umiddelbar åpen tilgang først vil gjelde fra 2021. Veilederen spesifiserer også at koalisjonen aksepterer flere typer overgangsordninger.

Jeg har allerede satt i gang en utredning av rettighets- og lisensspørsmål i forbindelse med åpen publisering av vitenskapelige arbeider og datasett i Norge. Utredningen skal også klargjøre spørsmål om forskningsinstitusjonenes ansvar og rettigheter som arbeidsgivere, og problemstillinger knyttet til bruk av delingslisenser fra Creative Commons. Utredningen skal være ferdigstilt innen 1. september i år.

Plan S har gitt kampen om åpen tilgang muskler. «Don’t mess up with the Vikings» skrev EUs sjeføkonom for konkurransesaker, Tommaso Valleti, tilsynelatende imponert da Norge landet en avtale med forlaget Elsevier for få uker siden. Publiser og les-avtalene som Norge har inngått med de store forlagene Wiley og Elsevier, er gode eksempler på at politikken for åpen tilgang er i ferd med å bære frukter. Få trodde at disse forlagene ville åpne opp allerede i år. Det er det samlede presset som nå kommer fra flere land som bidrar til at internasjonale konsern nå revurderer forretningsmodellene sine. Det presset vil jeg holde oppe. Det er viktig for forskningen, for samfunnet og for oss alle som nyter godt av fri tilgang til kunnskap.