Den endelige Plan S om åpen publisering ble lansert i natt

Den internasjonale samarbeidsgruppen rundt Plan s lanserte natt til fredag 31. mai sin endelige versjon og veileder for Plan S.

Kravene til full og umiddelbar åpen publisering er forskjøvet og vil gjelde fra Forskningsrådets utlysninger i 2021.

— Siden vi lanserte Plan S høsten 2018 har det skjedd mer bevegelse i retning av åpen publisering enn på svært mange år før det, sier administrerende direktør i Forskingsrådet John-Arne Røttingen, i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Han legger til:

— Dette er veldig positivt og nå er det mange prosesser som er i gang. Derfor har jeg stor tro på at vi skal få til overgangen til å gjøre offentlig finansiert forskning umiddelbart og åpent tilgjengelig,

Les også: Mer fleksibel, men fortsatt Plan S

Plan S- veilederen gjelder bare for publisering av artikler. Koalisjonen vil utvikle en egen veileder for åpen tilgang til monografier og bokkapitler i løpet av 2021.

— Trykket for åpenhet har påvirket forlagene

Nina Karlstrøm er seksjonssjef for lisensavtaler og åpen tilgang i Unit, og hun har sittet sentralt i forhandlingene med de store forlagene på vegne av norske institusjoner.

— Vi merker en større endringsvilje hos forlagene nå enn tidligere. Avtalene vi inngikk med Wiley og Elsevier tidligere i vår er eksempler på dette. Det viser at det internasjonale trykket for åpen publisering har påvirket holdningene hos forlagene, sier Karlstrøm i pressemeldingen.

Se også:

• Her er den nye veilederen
• Her er grunnlaget for endringene som er gjort

Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet har møtt sterkt kritikk og stor motstand mot den raske innføringen av Plan S og åpen publisering som opprinnelig var tenkt. En rekke forskere har protestert.

• Les også: Og bakom synger DORA, om Plan S og synet på tidsskriftene

Røttingen: — Flere typer overgangsordninger

Forskningsrådet mener også at det er gjort tydeligere at forskere eller deres institusjoner skal beholde opphavsretten til publikasjonene, og at slike rettigheter ikke skal overføres til forlag.

— Mye av tilbakemeldingene på Plan S har gått på tempoet, og måten publiseringen skulle foregå på. Dette har vi tatt hensyn til. Nå kommer vi med et tydelig krav, men med flere muligheter for hvordan dette kan innfris. Vi åpner for flere typer overgangsordninger som skal gi muligheter for publisering i samsvar med Plan S. Dette vil gjøre det enklere for institusjonene å inngå avtaler om åpen publisering med utgivere. Slik legger vi til rette for at forskningssektoren kan finne gode måter å implementere Plan S på, sier Røttingen.

Les også:

Stor skepsis i høring. Forskningsrådet går for sakte innføring av Plan S.

Utsatt til 2021, og evaluerer i 2024

Innføringen av kravene i Plan S er utsatt til Forskningsrådets utlysninger fra 2021. Før utgangen av 2024 vil koalisjonen gjennomføre en bred evaluering av kravene og effektene av Plan S.

Det er gjort endel endringer i den nye veilederen. Det første utkastet kom i november 2018, deretter har det vært høringsrunder både nasjonalt og internasjonalt.

Forskningsrådet trekker selv fram at koalisjonen vil bidra til overgangsordninger som er tilpasset små og mellomstore utgivere av tidsskrifter, ikke minst vitenskapelige foreninger (Learned societies).

De tekniske spesifikasjonene for publikasjoner og åpne arkiver er nå i større grad formulert som anbefalinger og ikke krav. Det betyr at utgiverne og arkivene som ikke imøtekommer anbefalingene i dag får bedre tid til å utvikle funksjonalitet.

— Flere innspill pekte på at vi la for liten vekt på åpne kanaler uten artikkelavgifter, såkalt Diamond Open Access. Mange forskningsråd, deriblant vi i Norge, støtter allerede slike kanaler. Pågående utredningsarbeid vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere på hvilke områder det er behov for mer slik støtte, og hvordan vi kan organisere en internasjonal arbeidsdeling i finansieringen, sier Røttingen.

Åpnes for flere typer bruk av åpne lisenser

Det er også myket opp i kravet til lisensiering. Det åpnes for å bruke flere typer åpne lisenser når spesielle hensyn tilsier det.

— Som finansiører av forskning er vi opptatt av at forskningsresultater er fellesgoder som utnyttes i størst mulig grad, inkludert i innovasjon og verdiskaping i næringslivet og offentlig sektor. Vi mener CC BY-lisens er best egnet for deling av forskningsresultater, og den vil derfor være standard. Men fordi det i noen fagfelt er viktig å bevare helheten i publikasjonen åpner vi opp for ND-lisens når det bes om det. Denne lisensen gir store muligheter for gjenbruk, men tillater ikke at det gjøres endringer i verket, utdyper Røttingen.

(Vi kom i skade for å skrive feil tittel på Nina Karlstrøm i Unit i en tidligere versjon av saken. Saken er oppdatert 31.05.19 kl 21.54 med korrekt tittel .)