Norske avtaler tilfredsstiller allerede kravene om åpen tilgang til forskning

Kjell-Erik Lommerud siteres i Khrono 31. mai på at han ikke er imponert over den nye versjonen av Plan S. Vi håper med dette å oppklare noen misforståelser som ser ut til å ligge til grunn for denne opplevelsen.

Unit forhandler, i samarbeid med forskningsinstitusjonene, avtaler om både lesetilgang til og åpen publisering i vitenskapelige tidsskrift. En del av disse avtalene er tradisjonelle abonnementsavtaler, men fra 2018 har vi siktet mot såkalte overgangsavtaler, der institusjonene betaler en samlet pris for både lesetilgang og muligheten for deres forskere til å publisere sine artikler åpent i tidsskriftene. Så langt er slike avtaler inngått med de to forlagene Elsevier og Wiley, og flere forhandlinger pågår.

Lommerud sier videre at «Problemet er at disse avtalene vi inngår ikke er Plan S-kompatible». Han sier også at dette kan løses ved at artikler legges åpent ut på institusjonenes vitenarkiv, men at «Vi vet ikke hva forlagene vil gå med på av slik arkivering siden meg bekjent er de ikke spurt ved avtaleinngåelsene».

Her iler vi til med gode nyheter: For det første gjelder de spesifikke kravene fra Plan S til overgangsavtaler fra 1. januar 2021. Avtaler inngått før denne datoen oppfyller Plan S-kravene. Dette er bekreftet fra Forskningsrådet.

For det andre sikrer de avtalene Unit har inngått med Elsevier og Wiley at forskeren beholder opphavsretten og dermed, uten noen videre avklaring med forlaget, kan legge sine artikler i et åpent vitenarkiv. Alle de avtalene vi nå forhandler har som mål at opphavsretten ikke overdras forlaget, og vi opplever ikke dette som noe spesielt vanskelig tema i forhandlingene.

Det at kravene ikke gjelder før 2021 vil også gi oss tid til både å inngå avtaler med flere forlag og reforhandle de som går ut. Det vil også gi forlagene viktig tid til å omstille seg.

Både Lommerud og Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er opptatt av hva forskeren gir fra seg ved å bruke åpne lisenser. Fra Units side ser vi det som minst like viktig hva man beholder ved å bruke slike lisenser og at man beveger seg bort fra dagens uheldige praksis med nettopp å gi fra seg rettigheter.

Det vanlige i dag er jo at forfatterne overdrar opphavsretten sin til forlaget. Som resultat er det ikke uvanlig at institusjoner ser seg nødt til å bruke store summer på å kjøpe tilbake fra forlagene materiale de tidligere har gitt fra seg. Med en åpen lisens tillater man at andre bruker og deler artikkelen, mens opphavsretten fortsatt ligger hos forskeren.

Forskerforbundet er bekymret over at de åpne lisensene fører til kommersiell utnyttelse uten at forskeren kompenseres. De ønsker derfor at cOAlition S skal godkjenne en lisens som som avskjærer fra kommersiell gjenbruk. I registeret Directory of Open Access Journals kan man søke opp hvor mange artikler som er utgitt med hvilken lisens. Over to millioner artikler er publisert med den helt åpne varianten CC-BY, mens 630.000 er registrert med den mest restriktive CC-BY-NC-ND varianten. Det internasjonale forskersamfunnet ser dermed i stor grad ut til å anerkjenne den mest åpne varianten.

Det er likevel viktig å belyse bruk av Creative Commons i en norsk kontekst. Kunnskapsdepartementet har gitt Unit i oppdrag å utrede dette, med frist 1. september. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med både Universitets- og Høgskolerådet og Forskningsrådet. Vi vil med juridisk bistand se på blant annet forholdet mellom norsk, kontinental og pan-amerikansk lovgivning, og belyse bruk av de ulike variantene av åpne lisenser.