Ny undersøkelse: Mangler vern mot forskerhets

I en undersøkelse utført av Forskerforbundet blant deres tillitsvalgte kommer det fram at kun 12 prosent mener at institusjonene de jobber ved har velfungerende rutiner for å ivareta ansatte som utsettes for utilbørlig press eller hets som følge av formidling av forskning og kunnskap. 

28 prosent svarer at det skjer stedvis, men at det ikke finnes gode felles rutiner, mens 60 prosent svarer «ikke som jeg vet om». 

— Det er mange forskere som jobber innenfor fagområder som vi vet skaper mye storm, enten det er tett opp mot næringsinteresser som lakselus, klima, innvandring eller kjønnsforskning. Her er det viktig å få på plass gode verktøy som gjør at institusjonene kan ta vare på sine ansatte. Det finnes noen institusjoner som har gode rutiner, men de er heller unntakene som bekrefter regelen. Jeg er bekymret for at mange forskere ikke får god nok oppfølging, sier leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind.

Dårlig ivaretatt

Av rundt 400 tillitsvalgte som fikk undersøkelsen tilsendt, har 208 svart. 

Undersøkelsen viser at over 20 prosent av de tillitsvalgte mener de ansattes mulighet til fritt å ytre seg offentlig, også om kontroversielle spørsmål, er dårlig ivaretatt ved egen institusjon.

Da Forskerforbundet i fjor spurte alle sine medlemmer om de har opplevd press eller ubehageligheter som følge av egen forskning eller offentlig forskningsformidling, svarte 27 prosent at de i noen eller betydelig grad hadde opplevd press eller usaklig kritikk fra andre aktører med interesse i saksfeltet.

6 prosent oppga å ha opplevd trusler, mens 21 prosent hadde opplevd ufin omtale, i sosiale medier eller direkte.

— Den akademiske friheten er en bærebjelke i demokratiet. Vi ønsker oss at institusjonene stepper opp, så den enkelte forsker ikke blir stående alene. Å skape et tryggere rom for forskere som jobber med tøffe fagområder, er et felles ansvar vi har som sektor. Skulle vi miste den formidlingen, vil det ha kjølende effekt for andre, som kan få alvorlige konsekvenser, sier Lind.

forskningsinstitutter

Forskere melder om hets og press: — Galskap på Twitter

— Best i klassen

— Hva bør utdanningsinstitusjonene gjøre mer av? 

— Man må ha et godt støtteapparat som er fremoverlent, og som er klare til å fange opp problemene. Det handler om å forutse hva som kan skje med forskere som jobber med kontroversielle fagområder, forberede dem godt, gi råd om hvordan man kan håndtere et ventet eller uventet medietrykk og følge opp. Å praktisere det koster og jeg vet at institusjonene står i tøffe budsjettkutt, så jeg vil oppfordre alle til å la seg inspirere av de som er best i klassen. 

— Kan du trekke fram noen som du mener utmerker seg? 

— Det er eksempler på institusjoner som gjør dette godt, blant dem Norsk institutt for naturforskning. De har et opplegg for å ivareta sine forskere som mange kan lære av, sier Lind. 

Blant de spurte i undersøkelsen oppgir 40 prosent at situasjonen for akademisk frihet er svekket de siste fem årene.

To av tre tillitsvalgte mener deres egen institusjon ikke ivaretar ansvaret for opplæring og bevisstgjøring om akademisk frihet.

ny undersøkelse

Dette vil ikke forskerne uttale seg om