Ny rapport om demokrati og medbestemmelse ved NTNU

Flertallet er fornøyde med medvirkningen og medbestemmelse ved NTNU, viser ny rapport. Men én gruppe ansatte opplever det motsatte.

— Dette er bekymringfullt og noe vi må gripe fatt i. Vi utdanner flere og flere stipendiater og postdoktorer og det blir et tap for universitetet på lang sikt om vi ikke klarer å inkludere denne generasjonen i formingen av NTNU som både arbeidsplass og samfunnsinstitusjon.

Det sier representant for de midlertidig ansatte i NTNU-styret, Ingvill Stuvøy.

Hun kommenterer en fersk Fafo-rapport som har sett på NTNU-ansattes opplevelse av medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassen.

Selv om et flertall av de ansatte er fornøyde med hvordan de involveres i beslutningsprosesser, lyder likevel et av funnene i rapporten slik:

«Det å være ph.d.-stipendiat, eller en annen type midlertidig ansatt, har negativ påvirkning på det å være informert om, og delta i, beslutningsprosesser».

Trekkes frem som viktig for å holde på folk i akademia

Stuvøy er ikke nødvendigvis overrasket over funnet, men mener NTNU har mye å vinne på å ta grep.

— Det er nok mange stipendiater og midlertidige ansatte som føler det er andre ting som er mer presserende å tenke på, som å bli ferdig med doktorgraden eller prøve å få seg fast stilling. Men jeg tenker at NTNU vil tjene på at de som jobber der, også de i midlertidige stillinger, opplever at de har anledning til å være med å bestemme det som angår deres arbeidshverdag, sier Stuvøy. Hun legger til:

— Skal vi holde på gode folk i akademia, så bør vi ha et blikk på deres opplevelse av medvirkning.

Flere funn i rapporten

I fjor høst, tok NTNU-styret, med styremedlem og ansattrepresentant Tim Torvatn i spissen, initiativ til å få gjennomført en ekstern kartlegging av ansattes opplevelser av medvirkning og medbestemmelse.

Forskningsinstituttet Fafo fikk oppdraget, og nå er altså rapporten klar. Den er nå sendt på høring i organisasjonen, med frist den 29. januar.

På torsdagens møte orienteres styret om innholdet i rapporten.

Ved hjelp av ulike dokumenter, arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelsen (ARK) og intervjuer med personer i de lokale og sentrale samarbeidsutvalgene, samt personer ved fire institutter (Institutt for språk og litteraturvitenskap, Institutt for elektroniske systemer og instituttets Faggruppe Elektro i Gjøvik, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og Institutt for helsevitenskap i Ålesund), kommer rapporten til blant andre disse konklusjonene:

Debatt ● Eide, Møller, Stuvøy, Torvatn og tjora

Om campussamling, arbeidsplasser og medbestemmelse

• Ansatte vurderer selvbestemmelse over eget arbeid, og mulighetene for å styre eller endre egen arbeidssituasjon som god
• Et flertall av de ansatte er fornøyde med hvordan de involveres når beslutninger skal tas. De vet også hvilke kanaler de skal bruke for å påvirke beslutninger, ifølge rapporten.
• Samtidig er det også et betydelig mindretall som mener at involveringen i beslutninger som påvirker dem ikke er god nok.
• En stor andel mener også at de har god mulighet til å skaffe seg informasjon som er viktig for deres arbeid.
• Hvilken styringsstruktur instituttene har, har påvirkning på følt medvirkning. Ansatte ved institutter med instituttstyre har lavere kunnskap om og deltakelse i beslutningsprosesser, sammenlignet med de som har instituttråd eller utvidet ledergruppe.
• Rapporten finner en sammenheng mellom ansattes deltakelse, deres opplevelse av jobbautonomi og lederes anerkjennelse, relasjonsorientering og den enkeltes opplevelse av kollegafellesskapet
• Instituttleder har en viktig rolle. Om ansatte har tillit til leder, og måten ledelsen utøves på, er viktig for den enkeltes mulighet for medvirkning.
• En «åpen dør ledelsespraksis» oppleves som et nyttig grep for at den enkelte skal kunne ta opp saker raskt uten formalisme, viser intervjuer på de fire eksempel-instituttene.

Rapporten peker også på at det i NTNUs retningslinjer står at verneombudene ikke skal gå inn i personalkonflikter. «I praksis medfører dette at verneombudene i mange tilfeller har lite oppmerksomhet rettet mot psykososiale arbeidsmiljøutfordringer på instituttnivå», heter det i Fafo-rapporten. Det har vært flere større arbeidsmiljøkonflikter ved universitetet der de har benyttet ekstern bistand for å rydde opp.

les også

Kartlegging av universiteter og høgskoler: 10 av 14 har benyttet seg av fakta­under­søkelser. Flest ved NTNU.

Vil se nærmere på fire spørsmål

NTNU-styret skal først og fremst orienteres om rapporten under torsdagens møte.

Det er ikke før etter høringen, i styrets møte i mars 2021, at rapporten skal opp til diskusjon, hvor konkrete tiltak skal drøftes.

I høringen blir organisasjonen bedt om å spesielt tenke over fire konkrete spørsmål, går det frem av styrepapirene.

• Hva kan vi lære av Fafo sine funn? Hva er gode medvirkningsordninger på et lite institutt versus på større institutter?
• Bør vi legge bedre til rette for direkte innspill fra ansatte til medvirkningsorgan/valgte representanter på instituttnivå og til IDF-LOSAM/tillitsvalgte på fakultetsnivå? I så fall hvordan?
• Hvordan bør vi legge til rette for involvering av ansatte og deres valgte representanter/tillitsvalgte i store endringsprosesser og overordnede saker på fakultets- og NTNU-nivå?
• Hva kan vi lære av Fafo sine funn mht. utvikling av et arbeidsmiljø og en lederkultur som fremmer medvirkning?

Utenom Fafo-rapporten, står disse sakene på sakskartet for torsdagens styremøte:

S-sak 62/20 Ansettelse av prorektor for nyskaping og prorektor for forskning og formidling i åremål for perioden 01.08.2021 – 31.07.2025 — U. off.

S-sak 63/20 Prosess for å foreslå eksterne styremedlemmer

S-sak 64/20 Opptaksrammer for studieåret 2021/2022

S-sak 65/20 Skikkethetsnemnda ved NTNU - oppnevning av studentmedlemmer

S-sak 66/20 Protokoll fra styrets møte 3.12.2020

Orienteringer:

O-sak 32/20 Rektors orienteringer

O-sak 33/20 Fafo-rapport om ansattes opplevelse av medvirkning og medbestemmelse ved NTNU