innovasjon

NTNU satser nesten 60 mill. på egne innovasjonsledere

15 innovasjonsledere skal gi økt nyskaping fra forskning og utvikle kultur for entreprenørskap.

— Det tar 20-30 år å bygge en ordentlig innovasjonskultur. Vi er bare i startgropen, sier prorektor for nyskaping og innovasjon ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.
— Det tar 20-30 år å bygge en ordentlig innovasjonskultur. Vi er bare i startgropen, sier prorektor for nyskaping og innovasjon ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.
Publisert Oppdatert

Det var i 2018 NTNU besluttet et strategisk program som innebar forsøk med 15 innovasjonsledere ansatt i ulike miljøer ved institusjonen. Nå legger institusjonen 55-60 millioner kroner i potten for å videreføre det storstilte programmet i årene 2022-2025. Det var Universitetsavisa som først meldte at programmet nå skal videreføres.

Kulturbygging

— Erfaringene med pilotprosjektet viser at det er stort behov for kapasitet og kompetanse ute i fagmiljøene når det gjelder innovasjon og kommersialisering. Fagfeltet er ganske umodent og det tar lang tid å bygge en kultur for nyskaping, men med denne satsingen er vi kommet et godt stykke på vei, sier Toril A. Nagelhus Hernes, prorektor for innovasjon og nyskaping ved NTNU.

Fakta

Målene for NTNUs innovasjonsprosjekt

  1. Utvikle nye innovasjonsprosjekter med eksisterende og nye samarbeidspartnere.
  2. Øke innovasjon inkludert kommersialisering fra forskning. Deltakelse i videreutvikling av ideer med potensial til kommersialiseringen fra studenter og ansatte, DOFI-er, lisensavtaler og selskapsetableringer.
  3. Øke innsikt, kompetanse og kultur for innovasjon internt ved NTNU.
  4. Øke synliggjøring av NTNUs innovasjonsaktivitet både internt og eksternt.
  5. Bidra til ny kunnskap om UH-sektorens bidrag til innovasjon.

— Hva skal innovasjonslederne konkret gjøre?

— Vi har jo en egen TTO ( Technology Transfer Office red. anm.) som tar seg av selve kommersialiseringen av forskningsresultater. Men de kommer inn på et senere stadium enn innovasjonslederne. Innovasjonslederne skal utvikle nye prosjekter innovasjoner og skal jobbe med et bredere innovasjonsperspektiv,- tjenesteinnovasjon og innovasjon i kreative fagområder og næringer, dvs ikke bare kommersialisering av forskning. De skal rett og slett være tettere på fagmiljøene, sier Hernes.

Starter fra scratch

— Og skal bidra med?

— Vi ser at mange forskere ikke vet hva som finnes i verktøykassen når det gjelder å kunne omsette forskningsresultater til innovasjon og skape nye innovasjonsprosjekter i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Det handler for eksempel om å ha oversikt over finansieringsmuligheter i EU og Forskningsrådet og ha kunnskap om hvilke løsninger som finnes for å skape tid og muligheter til å jobbe med innovasjon og rett og slett bidra med mer kapasitet til å utvikle innovasjonsprosjekter sammen med forskerne. Forskerne starter fortsatt ofte fra scratch, derfor må innovasjonslederne bidra med denne typen basiskunnskap, kapasitet og hjelp, sier prorektoren.

— Skal dere nyrekruttere, eller vil de som har vært i jobbene fortsette?

— Det blir en kombinasjon. Noen av dagens innovasjonsledere går faktisk av med pensjon eller slutter, andre skal fortsette i stillingene og i noen miljø skal det ansette nye. Det er instituttene/fakultetene som får tilskudd som står for rekrutteringene.

Bred kunnskap

— Hva ser dere etter hos en innovasjonslederkandidat?

— Det er et vanskelig spørsmål. Vedkommende må ha kunnskap om teknologi og om fagfeltene de skal jobbe i,- og helst ha kjennskap til UH-sektoren. Samtidig som de skal kunne virkemiddelapparatet og økosystemet som finnes for innovasjon og nyskaping internt ved NTNU og eksternt. De skal også ha kunnskap og kontaktflater mot næringslivet og markedet der teknologien og innovasjonen er relevant. Det er selvfølgelig svært vanskelig å kombinere alt i en person, sier Toril A. Nagelhus Hernes.

Tett på faget

Modellen med innovasjonsledere er hentet fra det belgiske universitetet KU Leuven. Et universitet som har toppet Mediehuset Thomson Reuters liste over Europas mest innovative universiteter mange år på rad. Der har de 32 innovasjonsledere.

—Hva er nøkkelen til KU Leuvens innovasjonssuksess?

— Der så vi at innovasjonslederne jobbet svært tett med fagmiljøene. Det gav mer kunnskap, kompetanse og kapasitet til å jobbe med innovasjon i fagmiljøene. Det er noe vi har manglet ved NTNU. Innovasjonslederne er derfor ansatt i fagmiljøene og ikke utenfor. Innovasjonslederne skal ikke bare støtte og rådgi forskerne, men skape og realisere resultater sammen med forskerne. Samtidig krever utvikling av en innovasjonskultur satsing og stabilitet over lang tid. Det er dette vi nå skal videreføre i fase to av programmet, blant annet gjennom videreføring av nettverkssamlinger og kompetanseutvikling i tillegg til stillingene.

20-30 år

— Hvor lang tid tar det å bygge en innovasjonskultur?

— Hehe, lenge. NTNU har hatt tett samarbeid med næringsliv helt siden etableringen i 1910, og har bidratt og bidrar til innovasjon både gjennom forskning og utdanning. Det er klart at selv om vi satser, så er selv NTNU bare i startgropen. Enkelt sagt tar kulturendring og bygging på dette feltet i UH sektoren 20-30 år. Vi ønsker å etablere en tydeligere systemisk tilnærming til innovasjon som kan utløse mer av potensialet. Vi trenger også et godt fungerende virkemiddelapparat og rammebetingelser for å lykkes. Det har skjedd mye i sektoren de 3-4 siste årene. Det er likevel viktig å forstå at dette er et langt løp, men med stort potensiale Toril A. Nagelhus Hernes.

Powered by Labrador CMS