Forskningsmidler
Forskere i Norge dankes ut av svenske, danske og finske når millionene deles ut
— En tendens i den norske mentaliteten til å være beskjeden, mener ERC-presidenten.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Ti tusen. Det er antallet forskere som har fått stipend fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) siden de første ble delt ut tilbake i 2007.
Tallet ble banket i bordet på et arrangement i Brussel torsdag formiddag, sammen med en presentasjon av mottaker nummer 10.000, professor og matematiker Inga Berre ved Universitetet i Bergen (UiB).
- Les mer her: Matematiker Inga Berre er ERC-mottaker nr. 10.000
Det er knyttet prestisje til disse midlene, som en finansiering av grunnleggende forskning, styrt av forskere. Det er også snakk om store summer, til sammen snakker vi over 20 milliarder euro til 10.752 prosjekter på 14 år.
Så hvor mye har gått til forskere ved norske institusjoner?
Flest ved UiO og UiB
Oversikten fra ERC viser at Berre er en av 139 forskere ved norske institusjoner som har mottatt ulike stipender fra ERC.
Til sammen har de fått forskningsmidler på rundt 180 millioner euro.
Universitetet i Oslo (UiO) huser flere ERC-mottakere enn alle de andre norske universitetene til sammen. Sammen med Universitetet i Bergen huser de nær to tredeler.
Tallene viser videre at det er betydelig færre ERC-mottakere ved norske institusjoner enn det vi finner i andre nordiske land. Ved svenske institusjoner har 381 forskere fått forskningsmillioner fra ERC. I Danmark er tallet 234, i Finland 180.
Også målt mot innbyggertall ligger norske institusjoner lavere enn de andre nordiske landene, her er Danmark på topp med 41 per million innbygger, mot 27 i Norge.
Så hvorfor er antallet lavere i Norge? Færre søkere? Her er forskjellen mindre og forskere i Norge ligger over Finland, men bak Sverige og Danmark.
Mener Norge er i en uvanlig posisjon
— Jeg tror det kan være en kombinasjon av flere faktorer, sier ERC-president Jean-Pierre Bourguignon til Khrono og fortsetter:
— Sammenlignet med noen land er Norge i en uvanlig posisjon, da det allerede er en betydelig finansieringen på nasjonalt nivå. Det kan helt klart spille en rolle. På toppen av dette er en tendens i den norske mentaliteten til å være beskjeden, og en skal ikke glemme at det er hard konkurranse om å vinne ERC-midler. Det var en periode da flere forskere på høyt nivå i Norge ikke søkte ERC.
ERC-sjefen legger til at han mener situasjonen er blitt bedre og at han håper det fortsetter den veien.
Han ledet markeringen av 10.000-grensen i en tid da mange har advart mot en nedprioritering av grunnleggende forskning. Bourguignon advarte selv mot dette her i avisa, i forbindelse med striden rundt EUs langtidsbudsjett. Det var dragkamp ikke bare om hvor mye som skulle gå til forskning, men også hvor mye som skulle gå til den delen av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon som handler om fremragende forskning, der ERC inngår.
Det var en periode da flere forskere på høyt nivå i Norge ikke søkte ERC.
Jean-Pierre Bourguignon
Nå sier han at evnen til å utvikle forskning på høyt nivå er avhengig av et økosystem der flere ting må være tilstrekkelig, som posisjoner, tilgjengelige midler og frihet til å følge egne ideer.
— En trenger en balanse mellom en «bottom-up»-tilnærming og «top-down». I mange land ser vi i dag en tendens til å investere for lite i nysgjerrighetsdrevet frontforskning og gå for kortsiktige løsninger. Det er et paradoks når pandemien har vist oss at sentrale verktøy for å bekjempe den har kommet gjennom frontforskning på høyt nivå, sier Bourguignon og peker på Ugur Sahin, som sammen med Özlem Türeci er hjernen bak vaksinen fra legemiddelgiganten Pfizer.
Han viser til at i tillegg til de 10.000 forskerne som har fått prosjektmidler, har 75.000 personer vært involvert i prosjektene, hovedsakelig PhD-studenter og postdoktorer. Det er ifølge Bourguignon publisert over 200.000 artikler fra prosjektene.
Vil ha tydelige politiske ambisjoner
UiO huser som sagt flere ERC-mottakere enn alle de andre norske universitetene til sammen.
Direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet peker på at det som særpreger universitetet er at tre av fire bevilgninger de har fått gjennom EUs ulike rammeprogram kommer fra pilaren for fremragende forskning, mens de andre har en større andel fra de andre delene av rammeprogrammet.
— Jeg har nok ikke noe fasit her, sier UiO-rektor Svein Stølen og fortsetter:
— Det er likevel verdt å merke seg at Mats Benner og Gunnar Öquist evaluerte norsk forskningskvalitet i 2014, og karakteriserte den som middelmådig. De konkluderte med at forskningspolitikken må bli mindre detaljert og styrende, at pengene brukes for bredt og lite målrettet og at vi rekrutterer for dårlig, sier Stølen og legger til:
— Jeg tror kvaliteten er hevet noe siden den gang, men jeg mener det var feil at langsiktig grunnleggende forskning ble fjernet som en av de langsiktige prioriteringene ved den seneste revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
Han legger til at han vil argumentere sterkt for at det må reverseres og for at regjeringen setter tydelige ambisjoner for den delen av rammeprogrammet Horisont Europa som er knyttet til fremragende forskning.
— Vi må ha tydelige politiske ambisjoner. Ser vi til Sverige og Danmark hevder også teknologiske universiteter seg godt i ERC, sier han.
— Skulle gjerne sett et helt annet fokus
Stølen er ikke overrasket over at flere forskere i de andre nordiske landene sikrer seg viktige stipender fra ERC. Han peker på andre ting enn tilgjengelige midler og norsk mentalitet.
— Norsk universitets- og høgskolepolitikk dreier seg i betydelig grad om utdanning uten at kvalitet koples til forskning og om innovasjon. Jeg skulle gjerne sett et helt annet fokus på fremragende forskning. Jeg tror på ingen måte på en lineær modell fra forskning til innovasjon, men jeg er opptatt av at langsiktig grunnleggende forskning er viktig for samfunnet på lengre sikt.
Drivkraften var deres egen kunnskapshunger. Det var ikke næringslivets behov som styrte, ei heller institusjonsledere eller forskningsråd.
Svein Stølen, rektor Universitetet i Oslo
UiO-rektoren viser til da forskerne Ole Johan Dahl og Kristen Nygård utviklet det som ble kjent som objektorientert programmering.
— Drivkraften var deres egen kunnskapshunger. Det var ikke næringslivets behov som styrte, ei heller institusjonsledere eller forskningsråd. Et annet eksempel er Egil Hyllerås' arbeider knyttet til tilnærmede løsninger av Schrödingerlikningen for enkle atomer på 1920-tallet, det har hatt stor «impact», men det tok mange tiår.
Han mener det trengs uttalte ambisjoner fra regjering og forskningsråd.
Forskningsrådets direktør sier på sin side at den såkalte returandelen fra ERC har vært lavere enn det de har ønsket, men mener det er tidlig å si noe om hvorfor.
— De siste årene har doktorgradsproduksjonen i Norge økt, og det er tydelig at vi evner å få frem flere kandidater som etter hvert er aktuelle for ERC. De siste tre-fire årene har unge norske forskere gjort det betydelig bedre i ERC enn tidligere. Det er særlig unge kvinner innen humaniora og samfunnsfag som har lykkes godt, sier Sundli Tveit.