kommersialisering

NTNU med milliondryss til forskere for oppfinnelser

NTNU sukrer pillen for å sikre mer innovasjon ut fra forskernes oppfinnelser. For 2021 blir det millionutbetalinger til enkeltpersoner og forskningsmiljøer.

Ida Marie Høiaas er teknologidirektør og medoppfinner til teknologien som nå kommersialiseres i selskapet Crayonano. — For min del blir det ikke mye penger av lisensinntektene fordi min andel er liten. Men det er postivt at NTNU gjør det mer attraktivt økonomisk med innovasjon, sier Høiaas.
Ida Marie Høiaas er teknologidirektør og medoppfinner til teknologien som nå kommersialiseres i selskapet Crayonano. — For min del blir det ikke mye penger av lisensinntektene fordi min andel er liten. Men det er postivt at NTNU gjør det mer attraktivt økonomisk med innovasjon, sier Høiaas.
Publisert Oppdatert

Penger er ofte et fyord når det gjelder motivasjon for å drive innovasjon ut fra forskning. Likevel kan en del forskere og forskningsmiljøer ved NTNU nå se fram til betydelige utbetalinger som følge av at institusjonen har gått gjennom sin politikk for rettigheter (IPR) i forbindelse med innovasjon og kommersialisering av forskernes ideer.

Millionbeløp til enkelte

— Det er tidligere ikke delt ut vesentlig lisensinntekter fra oppfinnelser fra NTNU. Men nå har vi etablert nye prinsipper og samtidig gått gjennom alle prosjektene helt siden 2003. Det har resultert i en utbetaling på 4,5 millioner kroner til oppfinnere for perioden 2003-2019, sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.

Fakta

Ny IPR-politikk ved NTNU

  • IPR står for Intellectual Property Rights eller immatrielle rettigheter.
  • Her er de viktigste endringene i NTNUs politkk når det gjelder godtgjørelse for slike rettigheter.
  • Tidligere ble det gjort fratrekk for direkteutgifter og timer som NTNU direkte eller gjennom NTNU Technology Transfer hadde brukt og lagt ut for i kommersialiseringsarbeidet. Dette er nå endret. Ved kommersiell lisensavtale blir nå alle refunderte påløpte utgifter betalt ut som inntekt til oppfinnere og fagmiljø direkte. Det at påløpte direkteutgifter som patentkostnader ikke trekkes ifra kan ha stor betydning for oppfinnere og er et unikt insentiv i internasjonal sammenheng.
  • Oppfinnere og fagmiljø tilgodeses med en større andel i starten og potensielle lisensinntekter fordeles nå 50/50 mellom disse for de første 500 000 NOK. Dette vil være hovedregelen for de fleste kommersialiseringer da kun noen få genererer lisensinntekter over denne terskelverdien.
  • Ved nettoinntekter fra 500.001 NOK og opp til 10 MNOK fordeles dette med 1/3 til oppfinner, 1/3 til fagmiljø (institutt) og 1/3 til NTNU (institusjonsandel). Dette er det samme som før
  • Ved nettoinntekter over 10 MNOK fordeles fortsatt 1/3 til oppfinner(e), 1/3 fordeles til fagmiljø (men som nå deles mellom institutt 1/6 og fakultet 1/6) og den siste 1/3 til NTNU (institusjonsandel). Dette er nytt, men påvirker ikke oppfinner(e)s andel.
  • Merk at dette gjelder ved inntekter fra lisensiering av oppfinnelse til 3.part og må ikke forveksles med eierandeler i spin-offs.
  • Kilde: NTNU/NTNU TTO

Hun varsler at beløpene vil stige i årene som kommer.

— For 2020 alene utbetaler vi 800.000 kroner totalt til oppfinnere og fagmiljø, mens i 2021 vil det komme millionutbetalinger både til enkeltpersoner og forskningsmiljøer som følge av den nye IPR-politikken, sier Nagelhus Hernes.

Mer til oppfinnerne

Lisensinntekter av oppfinnelser gjort i fagmiljøene på NTNU fordeles med en tredjedel til oppfinner, en tredjedel til fagmiljø og den siste tredjedelen til institusjonen.

— Tre-delingsmodellen er videreført, men prinsippene og konkretisering av hvilke kostnader som kan trekkes fra er tydeliggjort i forhold til tjenestekjøpsavtalen mellom NTNU og NTNU TTO. Idehaver og fagmiljø (institutt) tilgodeses også med en større andel i starten av inntektsstrømmen, der inntekter til fordeling opp til 500.000,- NOK fordeles 50/50 mellom oppfinner og fagmiljø, mens inntekter over 500.000 følger tredelingsprinsippet. Det bidrar til at mer av inntektene tilbakeføres til oppfinnere og fagmiljø for stimulering til videre innovasjonsaktiviteter, forklarer Toril A. Nagelhus Hernes.

NTNU Technology Transfer (NTNU TTO) er enheten som tar seg av kommersialisering av forskningsideer ved NTNU og Helse Midt-Norge. NTNU TTO eies 85 % av NTNU og 15 % av Helse Midt Norge. For dem er forsterkningen av økonomiske insentiver viktige.

4,1 millioner

«Økte økonomiske insentiver til både idehavere og fagmiljø, og ikke minst utvikling av kompetanse blant ansatte, ledere og samarbeidspartnere tror vi er viktige elementer for å styrke NTNUs samfunnsoppdrag knyttet til innovasjon og nyskaping ytterligere, sier direktør for NTNU TTO Stein Eggan i en pressemelding.

Prorektor for nyskaping på NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.
Prorektor for nyskaping på NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.

De nye retningslinjene vil gi betydelige beløp til noen forskere og forskningsmiljøer allerede i år.

— I 2021 har vi så langt allerede inngått avtaler som gir nye 4,1 millioner kroner i utbetaling til idehavere og fagmiljø basert på ny IPR – politikk, forteller Stein Eggan.

Ikke viktigst

Toril A. Nagelhus Hernes er ikke redd for misunnelse, og forklarer at pengene nok ikke er det viktigste for forskerne.

— Jeg tror ikke det er de økonomiske insentivene som er den grunnleggende driveren for at forskere vil drive med innovasjon og kommersialisering. Det handler nok mest om å se at resultatene fra forskningen kan bidra positivt i samfunnet. Samtidig vil økonomiske insentiver, økt kompetanse, målrettede virkemidler og støtteapparat gjøre ting lettere. Og 100.000 kroner er jo ikke småpenger for den enkelte, sier Nagelhus Hernes.

Lys til desinfisering

Ett av miljøene som nå nyter godt av de endrede prinsippene er forskerne bak Crayonano AS.

Ida Marie Høiaas er teknologidirektør i Crayonano. Hun tok en doktorgrad i nanoelektronikk før hun valgte å gå en kommersiell vei med forskningsresultatene i Crayonano. Selskapet har utviklet et UVC-ledlys, med så lav bølgelengde at lysstrålene tar livet av mikroorganismer. I første omgang brukes teknologien til å desinfisere vann.

— For min del er det ikke store penger disse lisensinntektene utgjør. For andre med en større andel betyr det nok mer. Uansett er det å se forskningsresultater bli til nyttige produkter det avgjørende med tanke på å gå en kommersiell vei, sier Høiaas.

Planlegger børsnotering

— Hva betyr de nye prinsippene i IPR-politikken for dere?

— Jeg kom sent inn i denne prosessen, men det virker som det har foregått veldig ryddig. Og det er en ryddig ordning for oss som tidligere ansatte på NTNU, også når det gjelder patentsøknader og hvordan TTO-en har ivaretatt våre rettigheter, sier Høiaas.

— Så er det børsen neste?

— Først må produktet ut i markedet. Deretter er planen å børsnotere selskapet, forteller Ida Marie Høiaas.

Powered by Labrador CMS