kommersialisering
NTNU med milliondryss til forskere for oppfinnelser
NTNU sukrer pillen for å sikre mer innovasjon ut fra forskernes oppfinnelser. For 2021 blir det millionutbetalinger til enkeltpersoner og forskningsmiljøer.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Penger er ofte et fyord når det gjelder motivasjon for å drive innovasjon ut fra forskning. Likevel kan en del forskere og forskningsmiljøer ved NTNU nå se fram til betydelige utbetalinger som følge av at institusjonen har gått gjennom sin politikk for rettigheter (IPR) i forbindelse med innovasjon og kommersialisering av forskernes ideer.
Millionbeløp til enkelte
— Det er tidligere ikke delt ut vesentlig lisensinntekter fra oppfinnelser fra NTNU. Men nå har vi etablert nye prinsipper og samtidig gått gjennom alle prosjektene helt siden 2003. Det har resultert i en utbetaling på 4,5 millioner kroner til oppfinnere for perioden 2003-2019, sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes.
Hun varsler at beløpene vil stige i årene som kommer.
— For 2020 alene utbetaler vi 800.000 kroner totalt til oppfinnere og fagmiljø, mens i 2021 vil det komme millionutbetalinger både til enkeltpersoner og forskningsmiljøer som følge av den nye IPR-politikken, sier Nagelhus Hernes.
Mer til oppfinnerne
Lisensinntekter av oppfinnelser gjort i fagmiljøene på NTNU fordeles med en tredjedel til oppfinner, en tredjedel til fagmiljø og den siste tredjedelen til institusjonen.
— Tre-delingsmodellen er videreført, men prinsippene og konkretisering av hvilke kostnader som kan trekkes fra er tydeliggjort i forhold til tjenestekjøpsavtalen mellom NTNU og NTNU TTO. Idehaver og fagmiljø (institutt) tilgodeses også med en større andel i starten av inntektsstrømmen, der inntekter til fordeling opp til 500.000,- NOK fordeles 50/50 mellom oppfinner og fagmiljø, mens inntekter over 500.000 følger tredelingsprinsippet. Det bidrar til at mer av inntektene tilbakeføres til oppfinnere og fagmiljø for stimulering til videre innovasjonsaktiviteter, forklarer Toril A. Nagelhus Hernes.
NTNU Technology Transfer (NTNU TTO) er enheten som tar seg av kommersialisering av forskningsideer ved NTNU og Helse Midt-Norge. NTNU TTO eies 85 % av NTNU og 15 % av Helse Midt Norge. For dem er forsterkningen av økonomiske insentiver viktige.
4,1 millioner
«Økte økonomiske insentiver til både idehavere og fagmiljø, og ikke minst utvikling av kompetanse blant ansatte, ledere og samarbeidspartnere tror vi er viktige elementer for å styrke NTNUs samfunnsoppdrag knyttet til innovasjon og nyskaping ytterligere, sier direktør for NTNU TTO Stein Eggan i en pressemelding.
De nye retningslinjene vil gi betydelige beløp til noen forskere og forskningsmiljøer allerede i år.
— I 2021 har vi så langt allerede inngått avtaler som gir nye 4,1 millioner kroner i utbetaling til idehavere og fagmiljø basert på ny IPR – politikk, forteller Stein Eggan.
Ikke viktigst
Toril A. Nagelhus Hernes er ikke redd for misunnelse, og forklarer at pengene nok ikke er det viktigste for forskerne.
— Jeg tror ikke det er de økonomiske insentivene som er den grunnleggende driveren for at forskere vil drive med innovasjon og kommersialisering. Det handler nok mest om å se at resultatene fra forskningen kan bidra positivt i samfunnet. Samtidig vil økonomiske insentiver, økt kompetanse, målrettede virkemidler og støtteapparat gjøre ting lettere. Og 100.000 kroner er jo ikke småpenger for den enkelte, sier Nagelhus Hernes.
Lys til desinfisering
Ett av miljøene som nå nyter godt av de endrede prinsippene er forskerne bak Crayonano AS.
Ida Marie Høiaas er teknologidirektør i Crayonano. Hun tok en doktorgrad i nanoelektronikk før hun valgte å gå en kommersiell vei med forskningsresultatene i Crayonano. Selskapet har utviklet et UVC-ledlys, med så lav bølgelengde at lysstrålene tar livet av mikroorganismer. I første omgang brukes teknologien til å desinfisere vann.
— For min del er det ikke store penger disse lisensinntektene utgjør. For andre med en større andel betyr det nok mer. Uansett er det å se forskningsresultater bli til nyttige produkter det avgjørende med tanke på å gå en kommersiell vei, sier Høiaas.
Planlegger børsnotering
— Hva betyr de nye prinsippene i IPR-politikken for dere?
— Jeg kom sent inn i denne prosessen, men det virker som det har foregått veldig ryddig. Og det er en ryddig ordning for oss som tidligere ansatte på NTNU, også når det gjelder patentsøknader og hvordan TTO-en har ivaretatt våre rettigheter, sier Høiaas.
— Så er det børsen neste?
— Først må produktet ut i markedet. Deretter er planen å børsnotere selskapet, forteller Ida Marie Høiaas.
