kreftforskning

Internasjonal direktør og mestpubliserende kvinne

Kreftforsker Elisabete Weiderpass leder internasjonalt kreftarbeid på oppdrag for Verdens helseorganisasjon. Hun er på publiseringstoppen i Norge.

Kreftforsker og direktør: Elisabete Weiderpass.
Publisert Sist oppdatert

Kreftforsker Elisabete Weiderpass er den eneste kvinnen blant de 30 mest publiserende forskerne i Norge. Det er tall for årene 2017-2020 fra forskningsdatabasen Cristin som er lagt til grunn.

Internasjonal direktør

Kreftforsker Elisabete Weiderpass.

Weiderpass er direktør for International Agency for Research on Cancer (iarc). Dette er en helseorganisasjon innenfor Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN. Weiderpass ble innstilt fra Forskningsrådet til den norske regjeringen til denne posisjonen. Hun sitter nå på fjerde år av sitt første femårige åremål, og kan bli valgt til en ny femårs periode i 2023.

Til Khrono forteller Weiderpass at hun har permisjon fra sine jobber i kreftregisteret i Norge og professor II-jobben ved UiT og planen er at hun skal tilbake til når hennes første, eventuelt andre, åremål ved Iarc/WHO er over.

Weiderpass er professor i kreftepidemiologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Samtidig som Weiderpass de siste tre årene har hatt en stilling med store administrative oppgaver er hun likevel helt i toppen blant de mestpubliserende forskerne registrert i det norske systemet Cristin, med sin fjerde plass. Hun er også den eneste kvinnen blant de 30 mestpubliserende sett over denne fireårsperioden.

Da Khrono gjorde opp status i 2017 var Weiderpass også da helt på topp i antall publiseringer. Den gang spurte vi henne hvordan hun får til å være så produktiv.

— Resultat av systematisk arbeid

— Helt ærlig, dine resultater er jo ganske utrolig. Hvordan får du det til, og får tid til alt?

— Dette er resultat av et systematisk arbeid. Jeg prioriterer arbeidet med publiseringer hver dag, forteller Weiderpass. Tidligere forsket hun på heltid, når må hun bruke mye tid også på administrasjon.

FAKTA

CRIStin

CRIStin er det nasjonale forskingsinformasjonssystemetCurrent Research Information System in Norway.

Publikasjonsdatabasen Norsk vitskapsindeks (NVI) er ein del av CRIStin. Cristin blei etablert i desember 2010.

Formålet er å henta inn og stilla saman informasjon for forskingsinstitusjonane ut frå prinsippet om open tilgang for alle. CRIStin skal også dokumentera, presentera og gjera ope tilgjengeleg kvalitetssikra data om vitskapleg publisering i ein felles, nasjonal database, som grunnlag for finansieringssystema i universitets- og høgskulesektoren, instituttsektoren og dei regionale helseføretaka.

I dag er det 160 institusjonar innanfor universitets- og høgskulesektoren, instituttsektoren og i helsevesenet som brukar Cristin.

CRIStin er eit samarbeidstiltak lagt under Kunnskapsdepartementet.

Kjelde: Cristins nettsider

— Hva synes du om slike lister som dette?

— Jeg kjenner ikke tallene bak resultatene dere presenterer, og kan ikke gå god for resultatene sånn sett. Men for egen del må jeg si at det er helt fint med positiv oppmerksomhet når man har jobbet hardt over lang tid, sier Weiderpass.

Hun trekker fram at i vår tid er kunnskapen om vitenskapelig publisering og prosess er viktigere enn noen gang.

— Pandemien har lært oss at det kan være et stor utfordring at allmenheten ikke er kjent med, og dermed heller ikke forstår, hva en vitenskapelig prosess innebærer. og at vitenskap handler om helt andre ting enn å danne en opinion og være meningsbærende, understreker Weiderpass.

Internasjonal kreftforskning

Weiderpass forteller at der er 27 land som står bak Iarc/WHO, og Norge har for tiden nestlederrollen i styret, ved NTNUs professor Paul Romundstadt. Organsiasjonen jobber med kreftforskning i over 150 land, og er kanskje i særlig grad opptatt av forholdene i det globale sør, i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Selv er Weiderpass født i Brasil, og tok sin master der, før hun kom til Sverige og Karolinska instituttet der hun tok sin doktorgrad og sin postdoktorperiode fikk hun nettopp hos Iarc. Etter det har hun jobbet ved kreftregisteret i Norge og som professor ved UiT Norges arktiske universitet.

— Vi jobber med og forsker på alt som har med kreft å gjøre, hvorfor får man kreft, studerer ytre faktorer som miljø, mat, men også genetikk. Vi er opptatt av forebygging og vi er opptatt av å formidle og dele resultater og informasjon, forteller Weiderpass som noen eksempler på arbeidsområdene til Iarc.

Selv har hun vært spesielt opptatt av kvinnerelaterte krefttyper som kreft i bryst og underliv, men jobber også med problemstillinger som gjelder alle krefttyper.

500 mestpubliserende forskerne

Forskerforum har fått innsyn i listen over landets 500 mestpubliserende forskere i perioden 2017-2020. Det er forskningsregistreringstjenesten Cristin og Unit, deres mor-organisasjon, som sitter med denne oversikten.

Khrono har gått gjennom oversikten og sett nærmere på de 200 forskerne som har publisert med, der publiseringspoengene for årene 2017-2020 er lagt sammen, og deretter sett på hvilke universiteter og høgskoler som dominerer listen.

— Elsker det jeg gjør

Da Khrono så på de mestpubliserende forskerne i 2017, var Weiderpass helt i toppen den gangen også.

Om årsakene sa hun blant annet den gangen:

— Det er rett og slett mye hardt arbeid som ligger til grunn – og at jeg elsker det jeg gjør. Jeg brenner for å finne nye og bedre måter å forebygge kreft på. Og jeg er så heldig at jeg har et fabelaktig nettverk av dyktige, motiverte og entusiastiske kolleger og samarbeidspartnere, med ulik fagbakgrunn, og på alle nivåer, fra studenter i grunnutdanning til veletablerte professorer, sier hun.

Powered by Labrador CMS