NTNU styres ikke etter omdømmeundersøkelser

I en ytring i Universitetsavisa, som også er publisert i Khrono, peker Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth på motsetningen mellom to undersøkelser fra Kantar TNS og NIFU som på hver sin måte omhandler NTNU. Omdømmeundersøkelsen er positiv for vårt vedkommende.

• Les også: NTNU topper omdømmemåling

Vi har et svært godt omdømme i befolkningen og blant universitetene. Det handler om god utdanning, forskning, innovasjon og formidling. Samtidig forteller NIFU-undersøkelsen en annen historie, nemlig at en betydelig del av NTNUs ansatte ikke er fornøyd med tingens tilstand. Selv om dette er to meget ulike undersøkelser med forskjellige formål, er det likevel interessant å se nærmere på svarene.

Det er hyggelige tall som kommer frem i målingen fra Kantar TNS. I denne undersøkelsen ble det blant annet spurt om hvordan nordmenn oppfatter kvaliteten på våre «produkter» og tjenester. Her fikk vi best score av alle universitetene. Dette bekrefter at vårt gode rykte skapes av resultatene som oppnås av dyktige ansatte i fagmiljøer og administrasjon, samt våre studenter. Vårt omdømme er summen av de inntrykk og reaksjoner som er skapt gjennom NTNUeres interaksjon med omverdenen. Reklame alene kan ikke forklare vårt positive omdømme.

Vi kan likevel ikke styre organisasjonen etter omdømmeundersøkelser. Strategien er kompasset vårt. Med basis i den setter vi en kurs i hverdagen, i samråd med ansatte og studenter.

En viktig del av dette samrådet er en åpen diskusjon om de utfordringene som fusjonsprosessen og andre endringer har ført med seg. NIFUs rapport fra følgeforskningen etter fusjonen var ikke hyggelig lesning og viser at vi har forbedringspotensial på flere punkter. Rapporten peker på problemene. Nå trenger ledelsen innspill fra organisasjonen om hvordan vi løser disse problemene.

• Les også: Ny rapport: Misnøye med NTNU-fusjonen

Vi ser at fusjonsarbeidet på langt nær er ferdigstilt. Vi foretok noen krevende beslutninger for noen år siden. Beslutningen om en samlet campus på og rundt Gløshaugen gir oss en unik mulighet til å videreutvikle NTNU. Vi har fått en regjeringsbeslutning om å bygge for inntil 9 milliarder kroner. En beslutning som nok ikke ville vært en realitet uten valget om å samle campus. Fusjonen kommer til å forandre NTNU for alltid. Det ligger store muligheter i et helsefakultet som integrerer medisinutdanning med sykepleierutdanning, en helthetlig lærerutdanning og komplette ingeniørutdanninger.

Fusjonsprosessen og campusprosjektet virker direkte inn på den enkeltes hverdag. Jeg forstår at mange synes dette er vanskelig og krevende. Vi holder på med samlokalisering av enheter i Trondheim og samkjøring av studieprogram på hele NTNU.

Kuttene i administrasjonen som følge av den såkalte ABE-reformen (regjeringens avbyråkratiseringsreform) merkes mange steder. I tillegg er mange ansatte involvert i campusutviklingsprosjektet og de møter krav om effektivisering som følge av digitalisering. Jeg har stor forståelse for at det er krevende å møte så mange endringer på kort tid, og vi tar signalene fra organisasjonen på største alvor. Derfor skal vi nå fokusere på å fullføre det vi har satt i gang og konsolidere virksomheten.

• Les også: Ser at vi må tilføre ressurser etter kutt

Tre ferske beslutninger viser hvordan vi gjør dette i praksis etter tydelige signaler fra fagmiljøene: Vi har bestemt oss for å bruke lengre tid enn opprinnelig planlagt på prosessen med å flytte sammen fagmiljøene fra gamle NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim. Vi har også bestemt at en økning i vitenskapelig aktivitet skal følges av en økning i antall administrative stillinger. Samtidig er vi i gang med å forenkle NTNUs styringssystemer ved å kutte kraftig i antall politikker og andre styrende dokumenter.

Dette betyr nok likevel ikke at vi permanent kan stoppe all videreutvikling av NTNU. Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss. Universitetenes rolle har over mange år endret seg. For flere år siden hadde vi en ganske lukket posisjon, definert som litt elitistiske institusjoner for de få.

I dag står vi i sentrum for samfunnsutviklingen på mange områder. Politikere, næringslivsledere og folk flest (hvor en av tre nå har utdanning fra universitet eller høgskole) forventer at vi skal gå foran og løse de store utfordringene. Ikke minst stiller dette nye krav til Norges største universitet som har lovet å skape kunnskap for en bedre verden.

Når vi får nye krav om endringer blir kunsten å lære av det vi har vært gjennom de siste årene. Den neste prosessen må alltid bli bedre enn den forrige. Her har vi i ledelsen på NTNU et spesielt ansvar for å utvikle langtidshukommelse.

Til slutt vil jeg minne om at NTNU også er i fremgang på mange områder. Søkertallene er bedre enn på lenge, vi henter flere forskningsmidler enn noensinne og i fjor passerte vi to milliarder i eksterne inntekter.

Jeg vil ønske alle medarbeidere og studenter som har skapt våre flotte resultater en riktig god og ytterst velfortjent sommerferie. Tusen takk for at din innsats for å gjøre NTNU til et bedre universitet.

• Les også: Sprikende omdømme på NTNU

Innlegget er først publisert i Universitetsavisa