Bovim: Vi ser at vi må tilføre ressurser etter kuttene

Den 5. juni i Universitetsavisa deler en av alle NTNUs dyktige ansatte, seniorrådgiver Kjersti Møller, noen av sine refleksjoner omkring statens avbyråkratiseringskrav og kuttene som er gjort i administrative stillinger ved NTNU. Jeg vil gjerne takke henne for at hun deler sine erfaringer.

NTNU gjennomførte et kutt i administrative ressurser i perioden 2015-17, som følge av den såkalte ABE-reformen (avbyråkratiseringsreformen) som regjeringen har pålagt alle statlige institusjoner. Jeg tror fremdeles det var riktig å gjøre det slik i en tidlig fase, vi ser at andre universitet og høgskoler må ta fatt på denne oppgaven nå.

• Les også: NTNU er «best i klassen» på kutt i administrasjonen

Nå er vi imidlertid i en fase hvor vi må se på konsekvensene av kuttene. Da ser vi at det er noen områder vi må justere med tilførsel av ressurser. Derfor har mine signaler fra årsskiftet 2017/18 ut i organisasjonen vært at en økning i vitenskapelig aktivitet skal følges av en økning i administrative ressurser. Jeg er usikker på om dette signalet har nådd tilstrekkelig godt ut i organisasjonen.

På NTNU skal vi ha et forsvarlig arbeidsmiljø med ordentlige og ordnede forhold for våre ansatte. Vi jobber med arbeidsmiljøutvikling hver dag. Det er en hverdagsjobb og et sentralt element i utviklingen av NTNU som institusjon. Jeg er helt enig med Møller i at NTNU skal ha en tilnærming til effektivitet som er langsiktig og ivaretar helsefremmende perspektiver og hensyn. I dette arbeidet blir tilbakemeldingene og refleksjonene til Kjersti Møller berettiget og viktige.

Det er liten tvil om at fusjonsprosessen vår har tatt mye tid og energi hos våre ansatte, spesielt kanskje de administrative, og fusjonsarbeidet er på langt nær ferdigstilt. Samtidig holder vi på med samlokalisering, campusutvikling, digitalisering, samkjøring av studietilbudene og mye mer. Jeg forstår at det har vært - og fremdeles er krevende.

I tillegg står altså NTNU oppe i arbeidet hvor vi jobber med å effektivisere våre tjenester, og det kommer naturlig nok nye bestillinger og oppgaver fra verden rundt oss. Resultatene av effektiviseringen kommer ikke alltid påfølgende dag, og perspektivet vårt blir ofte ikke langsiktig nok, slik Møller påpeker. I en hektisk arbeidshverdag kan oppgavene bli for mange, og jeg er kjent med at flere i perioder opplever at begeret er i ferd med å renne over. Derfor er jeg nå tydelig på at en økning i vitenskapelig aktivitet skal følges av en økning i administrative stillinger.

Kjerneoppgavene til NTNU er utdanning, forskning, nyskaping og formidling. De administrative tjenestene skal støtte opp under disse. En god, ressursmessig balanse mellom den vitenskapelige og den administrative kapasiteten er viktig, og jeg tror ikke det finnes et fasitsvar på hva som er den rette brøken. Det viktige poenget er at hvis asymmetrien i dette blir for stor, får vi arbeidsmiljømessige utfordringer, så vel om problemer med å levere gode og effektive tjenester til rett tid for å støtte opp under kjerneoppgavene. Jeg er glad for at det pågår arbeid med å forbedre arbeidsprosessene våre, vi har intensivert arbeidet med lederutvikling og det jobbes mye med opplæring på mange områder.

Vi skal framover fortsette arbeidet med å utvikle og effektivisere de administrative tjenestene innenfor et forsvarlig arbeidsmiljø. Flere store oppgaver står framfor oss, som digitalisering, kompetanseutvikling, dimensjonering av tjenestene, arbeidsdeling og forventningsavklaring mellom nivåene i organisasjonen. Dette arbeidet skal jeg som rektor være tett på, sammen med dekanene og andre i min ledergruppe.

Så vil jeg avslutningsvis si at jeg er helt enig med Kjersti Møller; NTNU er i fremgang, og det skal vi være stolte av. Samtidig må vi ta tak i forbedringsområder. Til det trenger jeg innspill og råd fra organisasjonen. Dette var en god påminnelse.​

(Innlegget er først publisert i Universitetsavisa.)