ntnu

NTNU er i ferd med å integrere bærekraft inn i all utdanning

Alle de 3- og 5-årige programmene ved Fakultet for naturvitenskap ved NTNU definerer bærekraft inn i alle utdanninger. Rektor ønsker det i alle fag.

— Jeg tror at alle i det akademiske miljøet forstår at denne utfordringen må vi ta, sier prodekan for utdanning ved Fakultet for naturvitenskap, NTNU, Karina Mathisen.
— Jeg tror at alle i det akademiske miljøet forstår at denne utfordringen må vi ta, sier prodekan for utdanning ved Fakultet for naturvitenskap, NTNU, Karina Mathisen.
Publisert

Bærekraft diskuteres i disse dager på den årlige bærekraftskonferansen ved Universitetet i Bergen og rektor ved NTNU, Anne Borg, twitret nylig at hun mener bærekraft må inn i alle utdanninger:

«NTNU integrerer bærekraft i alle sine studier. 43 nye stipendiater skal forske på bærekraftig samfunnsutvikling» skrev hun.

Professor Dag O. Hessen er en av fjorten uavhengige eksperter som står bak en ny rapport fra Unesco om hvordan vi kan nå FNs bærekraftsmål.

Hessen mener også at elementer av bærekraft bør inn i alle utdanningsløp.

— I vestlige land tar rundt halvparten av ungdomskullene høyere utdanning. Det ligger en enorm påvirkningsmulighet her — i ordets beste forstand, sa han nylig til Khrono.

Under debatten om ny klimastrategi ved Universitetet i Oslo, vakte et tilsvarende forslag sterk motstand blant flere ansatte og ble til slutt fjernet i den endelige strategien som nylig ble vedtatt.

Fakta

Den årlige konferansen om bærekraft i Bergen

Den femte årlige SDG-konferansen (bærekraft på norsk) i Bergen arrangeres denne uka.

Konferansen inkluderer foredragsholdere fra hele verden med representasjon fra akademia, myndigheter, sivilsamfunn, kunst, fagforeninger, industri og andre.

Noen av hovedtalerne

  • Emma Stewart (Netflix)
  • James Honeybourne (Freeborne Media)
  • Tim Lenton (University of Exeter)
  • Andy Stirling (University of Sussex)
  • Gabriele Bammer (Australian National University)
  • Karen O’Brien (Universitetet i Oslo)

Mer om programmet her

Bærekraft inn i utdanningen høres kanskje fint og flott ut, men hvordan får man det til i praksis?

Påvirker pensum

En bærekraftig utvikling vil si en utvikling som tilfredsstiller behovene til menneskene som lever nå, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Ved NTNUs Fakultet for naturvitenskap har de jobbet lenge og systematisk med å integrere et bærekraftperspektiv.

— Jeg tror at alle i det akademiske miljøet forstår at denne utfordringen må vi ta, sier prodekan for utdanning ved Fakultet for naturvitenskap, NTNU, Karina Mathisen.

Alle de 3- og 5-årige programmene ved dette fakultetet har nå definert framtidig kompetansebehov med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, og har utarbeidet minst ett læringsmål for hvert program basert på dette.

«Bærekraft» påvirker også valgt pensum i flere emner i studieprogrammet.

Vil utdanne pådrivere for endring

Karina Mathisen forteller at dette er noe de har jobbet med siden 2018, da fakultetet vedtok ny strategi.

— Vi har vært opptatt av hvordan vi kan bygge kunnskap som kan bidra til en bærekraftig framtid. Vi skal utdanne kandidater som ikke bare kan bidra til at vi når bærekraftsmålene, men som også kan være pådrivere, sier Mathisen til Khrono.

Hun forteller at de har brukt en del tid på å konkretisere hvordan de skal tolke bærekraft for hvert enkelt studieprogram, og at de i stor grad har endt opp med å definere dette inn som læringsutbytter for kandidatene.

— Det har vært viktig for oss å involvere fagmiljøene i å gi bærekraftsbegrepet innhold. Hva vil det si for materialteknologi eller prosesskjemi for eksempel?

Hun forteller at fakultetet før jul tok en fot i bakken.

— Hvor lang har vi kommet? Minst to emner er vesentlig endret i alle program slik at de bygger bærekraftskompetanse. For de resterende emnene er det planer for hvordan få dette til. Dette er et pågående arbeid, sier hun.

Bærekraftig matproduksjon

Et av studieprogrammene man har kommet lengst med er ifølge Mathisen «Matvitenskap, teknologi og bærekraft».

— Dette programmet har sett på bærekraftig matproduksjon. Studiet gir kunnskap om god utnyttelse av naturressursene inkludert kvalitetssikring, mattrygghet, og bærekraftige prosesser, sier hun.

Hun forteller at dette miljøet også har ambisjon om å bli Senter for fremragende utdanning.

— Dette er et veldig spennende område. Studiet tar for seg alle faser fra råstoff til ferdige matvarer, sier hun.

Innenfor sivilingeniørstudiet i Materialteknologi handler det om ting som materialvalg, framstilling og behandling av materialer og metoder innen industrien.

Premissleverandører

— Vi er premissleverandører av kandidater innen områdene materialteknologi og kjemisk prosessteknologi, og våre kandidater skal i framtiden være med på den bærekraftige omstillingen av norsk næringsliv.

— Dere har ikke oppfattet at dette kravet om bærekraft inn i alle fag har vært noe ovenfra og ned?

— Jeg skal ikke legge skjul på at vi hadde en vei å gå da vi begynte dette arbeidet. En del folk lurte på hva bærekraft egentlig skulle bety for dem. Det er for eksempel ikke åpenbart hva bærekraft skal bety i et studie som bioingeniør. Samfunnsutfordringene vi står ovenfor er komplekse og man må unngå å fokusere kun på klima da bærekraft er mye mer enn det. FN har jo 17 mål, med mange underpunkter, sier hun.

Powered by Labrador CMS